Styreformen vi har i Norge heter parlamentarisme. Vi gir deg en kort innføring i hva det egentlig betyr.
Måten som Norge styres på i dag ble innført allerede i 1884. Men det tok over 120 år før parlamentarismen ble grunnlovsfestet i 2007.
Parlamentarismen baserer seg på to prinsipper, folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.
Folkesuverenitetsprinsippet betyr rett og slett at folket bestemmer. Prinsippet så dagens lys i England på 1600-tallet, men det var den franske filosofen Jacques Rousseau(1712-1778) som endelig formulerte prinsippet.
Maktfordelingsprinsippet går ut på at statens makt skal fordeles mellom tre instanser. Prinsippet ble oppfunnet av den franske filosofen Charles-Louis Montesquieu(1689-1755). Disse tre instansene er nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolen. Tanken bak er at ved å dele opp makten sånn at ingen av de tre skal kunne misbruke makten de har.
Stortinget er den norske nasjonalforsamlingen og den lovgivendeforsamlingen, og innehar den lovgivendemakten. Dette vil si at det er Stortinget som vedtar lover og vedtekter.
Regjeringen er ansvarlig for å gjennomføre det Stortinget bestemmer. Dette vil si at regjeringen har den utøvende myndighet. Regjeringen er underlagt Stortinget.
Domstolen er ansvarlig for å dømme etter de lover som Stortinget har vedtatt, og som regjeringen har satt ut i praksis.
Partiene i Norge kan få representanter inn på Stortinget ved å få stemmer gjennom et stortingsvalg. Jo flere stemmer et parti får, jo flere representanter får partiet inn på Stortinget.
Etter valget vil kongen spørre et av partiene, som regel det største, om å danne regjering. Om de andre partiene på stortinget er misfornøyde med valget til kongen, så kan de fremme et mistillitsvotum. Dette vil si at regjeringen må gå av dersom flertallet av stortingsrepresentantene ønsker det. Grunnen til at vi har det slik er for at vi ikke skal ende opp med en regjering som flertallet av folket ikke ønsker.
Parlamentarismen er fundamentet for vårt moderne demokratiske samfunn. Den sikrer at folket kan delta i å styre staten gjennom et indirekte valg. Det er viktig at alle stemmer, og deltar til å styrke demokratiet. Om ingen eller veldig få stemmer så kan det føre til at en liten gruppe mennesker ender opp med å styre landet alene.
(Kilde: Wikipedia)