På andre siden av verden, i Australia, har de funnet en løsning på det problemet. Siden 1924 har det vært påbudt ved lov å stemme ved nasjonale valg.

Bør ha en god grunn

Kommer du deg ikke til valglokalet i Australia bør du ha en god grunn. Hvis ikke så kan du bli ilagt en bot på 20 australske dollar, eller rundt 100 norske kroner.

Nekter du i tillegg å vedta boten må du møte i retten. Der kan dommeren først velge å øke boten. Gir du deg ikke med det, er det samfunnsstraff eller en til to dagers fengsel som står på programmet.

Fungerer

Det kan se ut som om stemmetvang fungerer. Før 1924 var valgdeltakelsen i Australia nede i 47 prosent. Men siden den gang har mellom 94 og 96 prosent av de som kan stemme brukt stemmen sin.

Det er ikke bare aussiene som straffer de som ikke stemmer. 13 andre land bruker en eller annen for for tvang for å få folk til valglokalene.

Men er dette noe for Norge?

(Kilder: About.com, Wikipedia)

Demokrati, en skanse for fornuften, individet, og fremskrittet i den moderne verden. I et demokrati skal alle mennesker ha like mye å si, uavhengig av rase, kultur, og uansett hvor du bor, ”Ett menneske, en stemme, samme verdi”.

Men i Norge, som i 1814 hadde en av de mest demokratiske grunnlovene i verdenshistorien, er situasjonen en annen. I Norge kjempers fødeland, er en stemme i Finnmark verdt godt over dobbelt så mye som en stemme i Vestfold.

Lite demokratisk

Valgordningen vi har i dag stammer i hovedsak fra 1920, selv om det er blitt gjort mindre endringer siden den gang. Hvert fylke har et visst antall stortingsrepresentantene.  Bak hver stortingsrepresentant er det et visst antall stemmer. I Finnmark var det i 2005 var det 7409 stemmer bak hver representant, mens i Vestfold var det 18 464. Hvorfor er en stemme i nord verdt så mye mer enn en stemme i sør?

Langt å reise

En av tankene bak valgordningen i 1920 var avstand. Finnmark var Norges iskalde ødemark langt oppi ingenmannsland, noe det fortsatt er. Siden noringene var så langt unna maktens sentrum, Oslo, så var de nervøse for at de kunne bli utsatt for et flertallstyranni fra Østlandet. Derfor gjorde vi det sånn for at finnmarkingene oppi nord ikke skulle bli overkjørt i politiske saker.

For nesten nitti år siden var det vanskelig for finnmarkingene å komme seg til Oslo. Å ri med rein kunne ta flere uker, til og med måneder.  Men i dag, hvor en e-post er fremme i hovedstaten i løpet av noen nanosekunder er vel ikke avstandsargumentet like legitimt?

USA mindre demokratisk

Forsker ved Universitetet i Oslo Johannes Berg mener at den valgordningen vi har i Norge i dag ikke er så skjev som mange skal ha det til.

-Det er andre land i verden som har en mer skjev ordning enn Norge. Eksempel på dette er USA som har en veldig skjev ordning, hvor en stat med 350 000 innbyggere har like mange representanter i Senatet som en stat med 10 millioner.

De nasjonene som har det slik at en stemme er en stemme er Israel og Nederland. Der er hele landet er en valgkrets.

Berg snakker også om en arealfaktor. Denne går ut på at fylkets areal skal gi utslag på valgordningen.  Jo større fylket er jo bedre utslag får man. Tanken er at hvis det bor en liten befolkning i et stort fylke, så skal ikke disse miste sine ressurser til en større befolkning i et lite fylke.

-Mennesker som får god nok representasjon på grunn av at de er en minoritet, eller bor langt fra maktsentrumet skal kunne bli godt representert i nasjonalforsamlingen. Hvis ikke så kunne den normale befolkningen overkjørt minoritetene.

Tjener fett på urettferdigheten

Arbeiderpartiet var i 2005 den store vinneren i de nordligst fylkene i Norge. Dette vil si at Jensemann & Co tjente grovt på den groteske valgordningen. Med seg på slep har de Senterpartiet, som også tjener noe så vederstyggelig på denne ordningen. I år ser det ut til at også Fremskrittspartiet også vil tjene på ordningen i for eksempel Finnmark.  Kan noen tenke seg hvorfor de ikke vil forandre på den?

Folkestyre

Demokrati er folkestyre, men hvor mye folkestyre har vi når noen får bestemme mer en andre? Har samene, noringene og alle de andre bøndene ute på bygdene gjort seg fortjent til mer makt enn oss andre? Man kan argumenter opp og ned i mente, men faktum er klart. Er du fra Vestfold så er du og din stemme mindre verdt enn en stemme fra Finnmarksvidda.

Men tidligere i år ble det første ungdomspartiet starta opp i Vest-Agder. Det nye fylkespartilederen er 21 år gamle Ronny Ramsdal.

Hør hva han sa til reporter Arne Fredrik Næss.
Download

Holmgang på skoler

I skoledebatten på Greveskogen videregående skole i Tønsberg deltok førstekandidaten for Pensjonistpartiet i Vestfold. For Turid Andersen, født i 1940, var dette en ny opplevelse.

Overraskende nok trakk Turid fram flere punkter om ungdom og skole. Hun mener blant annet at det er viktig å fokusere på IKT-faget. At partimedlemmene følger med i tiden kan du for eksempel se på hjemmesiden deres.

Se Turid utdype ungdompolitikken til Pensjonistpartiet.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/uJz9TxXpdMk" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Tekst: Myrth Andresen, Arne Fredrik Næss og Sverre Lilleeng

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/Q1YpplXzEG8" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Her er resultatet ved skolen i Larvik.

Kolonnen «Endring» viser endring i prosentpoeng i forhold til skolevalget 2007. * = Partiet stilte ikke til valg.

Les mer på Samfunnsveven.no

Deres hjertesak er selvsagt å bekjempe abort. De mener det burde likestilles med drap i forhold til straffeloven.

Når det gjelder prevensjon har de ikke bestemt seg helt, men er i mot både p-piller og angrepiller fordi det har en slags aborterende effekt.

Hør førstekandidat for abortmotstanderne i Østfold Ludvig Nessa fortelle forsøket på å drepe Gud under.
Download

Homokur på blå resept?
Ludvig Nessa og abortmotstanderne er ikke snauere enn at de vil bruke skattepenger på å utvikle ei pille for å kurere homofili.

– Homofili er en perversjon som er helt unaturlig, sier Nessa.

For rent utseendemessig er det jo åpenbart at mannen og kvinnen passer sammen på en mye bedre måte enn to menn ville gjort ifølge Nessa. Han mener også at det gamle lovsystemet var mye bedre fordi det forbød homofili.

Hør mer om homopilla under.
Download

Hva synes du om forslagene til Nessa og Abortmotstandernes liste?

Skoledebatter kan være utmattende saker. Derfor har politikerne med seg drikke på podiet. Vi avslører hva ungdomspolitikerne foretrekker.

Farris Naturell
Mineralvannet i den blå flaska med blå logo er en modernisert versjon av vannet som har blitt tappet fra kilder i Larvik siden 1907. Dette er utvilsomt et konservativt og trygt valg. Ingen overraskelser, bare stø kurs.

Høyres representant i skoledebatten drikker naturligvis blå Farris.

UNICEF-vann og Pepsi Max
En krone fra hver flaske går til å gi barn i Malawi rent vann. Dette er med andre ord drikken for den samfunnsbevisste og engasjerte.

Selvfølgelig er det SV-representanten som drikker UNICEF-vannet. Litt mer overraskende er at han har valgt å drikke den sukkerfrie brusen fra storkapitalistene i amerikanske PepsiCo i tillegg.

BonAqua Lemon
Coca Cola-konsernet lanserte vannet med sitronsmak i 2002. Det latinske navnet til drikken betyr godt vann.

Kanskje er det navnet, og de smått intellektuelle overtonene som gjør at lærerpartiet Venstres representant drikker BonAqua.

Red Bull
Den østerrikske energidrikken ble først lovlig i Norge tidligere i år etter en regelendring i EU. Fram til da var den forbudt på grunn av det høye koffeininnholdet.

Opphevede forbud er noe Frp pleier å like, så hvorfor ikke feire med en Red Bull som Frp-representanten drikker her?

San Pellegrino
Importert kildevann fra de italienske alpene. På flaska loves det at vannet har vært gjennom en naturlig filtrering. Det skal visstnok ha en distinkt ren smak og en perfekt blanding av mineraler.

Dagens store overraskelse: Det er Senterparti-reprensentanten som har kjøpt dette vannet fra andre siden av Europa. Bryter kanskje litt med prinsippet om kortreist mat og drikke?

Farris Lime
Farris med limesmak kom på markedet fire år etter at årets førstegangsvelgere kom til verden. Til tross for at den er en nykomling i Farrisfamilien, er det ikke akkurat revolusjonært å drikke mineralvann med lime.

Et par hakk mer sprelsk enn versjonen uten smak. Ikke spesielt spennende, men ganske trygt. Arbeiderpartiets mann drikker Farris Lime.

22 av de 210 elevene ved skolen ga sin stemme til partiet som har nei til blanding av folkeraser som sin viktigste sak.

Les mer om saken hos NRK Østafjells