Sidemål blir populært kalt spynorsk. Spørsmålet er om målformen fra helvete skal være valgfri, eller skal tvinges ned halsen på den stakkars norske ungdomsbefolkningen.
Det er mangt et ungt sinn som har villet dra tilbake i tid og sørge for at Ivar Aasen ikke ble født. Foreløpig har ingen lykkes.
Kloke dansker
Den 12. mai 1885 ble nynorsk en offisiell målform sammen med bokmål. Bokmålet er en videreføring og fornorsking av det kloke danske skriftspråket, mens nynorsk er basert på de fargerike norske dialektene.
Vi ringte opp Anders Anundsen Frps førstekandidat i Vestfold for å høre hva han hadde å si om saken. Han tror at kvaliteten på sidemålsundervisningen vil bli bedre om den blir valgfri.
– Nynorsken styrkes ved å være valgfri, mener han.
Språklig minoritet
I dag har mellom 10 og 15 prosent av norske skoleelever nynorsk som hovedmål. Sånn har det vært de siste 40 åra. Men hvorfor skal de resterende 85 prosentene pines igjennom nynorskopplæringen?
Sidemålet står sterkt hos Senterpartiet. De er et av partiene som vil beholde nynorsk som obligatorisk målform. Førstekandidat Ada Vagnild Evju for Senterpartiet i Vestfold sier at det er viktig med begge målformene i skolen på grunn av jobbmuligheter i etterkant.
– Det er nærmere 500 000 arbeidsplasser i Norge som krever at du kan begge målformene, forteller hun.
Hør hva folk på gata sier om nynorsk.
Karakterene
Det er mange som tror at snittet blir dårligere på grunn av nynorsken. Hvis man allerede med nebb og klør klamrer seg fast til 3 i bokmål, så kan kanskje 2 i nynorsk være et blylodd. Men det tilbakeviser Evju.
– Det er gjort en undersøkelse på dette, og det er ikke veldig store forskjeller. I hovedmål hadde man 3,72 i snitt i 2008, og i sidemål hadde man 3, 45.
Færre problemer?
Til tross for at den norske stat spytter inn milliarder i skolen går hele 1 av 5 ut av grunnskolen med dårlige lese- og skriveferdigheter.
Anders Anundsen og Frp mener at noe av dette kan løses ved at de som sliter med å lese og skrive kan få fokusere på hovedmål framfor sidemål.
– Det er meningsløst å lære begge deler, de fleste opplever det som en forferdelig plage!
I Senterpartiet er man av en annen oppfatning.
– Det å kunne to skriftspråk gjør det lettere å lære andre språk, hevder Evju.
Språkdebatten i Norge vil nok ikke roe seg ned med det første. Argumentene på begge sider er fylt med glød og lidenskap. Hoder vil rulle og hjerter vil bli knust når slaget om nynorsken står. Vil nasjonens ungdom fortsette å lide, eller vil valgfrihet seire over tvang?
Tekst: Thor Martin Abrahamsen og Håkon Sjøvold
Foto: Thor Martin Abrahamsen
Bra artikkel Håkon Sjøvold =)
Dere reiser en viktig debatt for unge mennesker. Det er et tankekors at nynorsken holdes oppe av tvang og tilsyn, ikke av stimuli og lyst. Det er et flott språk, men slik det forvaltes i dag vil det ikke bli populært hos de som ikke vil. Det er vel her den politiske utfordringen ligger. Lykke til videre med et meget interessat arbeid.
Bra artikkel Du som har skrevet dette, og kan tenke meg at mange ungdommer strever med å få den 3’ern. Mange nøyer seg med 2’er, så dette sier vel sitt. Norge skal ha folkestyre og etc, men med et flertall på kanskje 90% er enda ikke spynorsken fjernet… Tragisk at vi må slite med noe vi ikke får bruk for!
Kanskje en rett og slett trenger meir nynorsk inn i samfunnet. På TV, i aviser, overalt. Vi som bruker nynorsk til vanlig har INGEN problem med å ha bokmål som sidemål. Det er fordi vi ser det absolutt overalt, og vi kan det uten å ha lært det. Eg forstår dokkes syn også, eg forstår at det ikkje alltid er så lett å forsstå «kvifor skeiselauparane er så fulle av hugleik». Men det er kanskje også en grunn til. Det er iallefall ett skritt dokke kan ta før regjeringa finner ut av ka dei holder på med, og det er å bli meir vandt med nynorsk. Øving gjør mester.
Dettte var en kraftig usaklig, og rett og slett en dårlig artikkel. Vi mener at hvis noe skal bort så er det danske mølet vi kaller Bokmål. Det er bare dansk uten potet i munnen. Synes det er rett og slett tragisk at dere må ta i bruk tilnavn som «spynorsk» for å kunne refse til det nynorske spåket. Angående denne påstanden,»Tragisk at vi må slite med noe vi ikke får bruk for!» vil vi gjerne sitere artikkelen: «- Det er nærmere 500 000 arbeidsplasser i Norge som krever at du kan begge målformene, forteller hun.» -Ada Vagnild Evju. Dette tallet står faktisk for over 1/10 av den norske befolkningen. Her er alle aldre og uføre personer inkludert. På dette grunnlag, er vi dypt uenig i at vi ikke får bruk for nynorsk.
Merk: Vi er ikke norsklærere. Kun to elever på VG2 som har nynorsk som sidemål.
Yo!