Når jeg skal ta nye pressebilder til en ny tv-serie, kontakter jeg min gamle kollega fra Adresseavisen, Gøril Klemetsen. Jeg er ikke særlig glad i å bli fotografert, så jeg må dra til noen jeg kjenner. Fordelen og ulempen er at Gøril har jobbet med meg før.
Jeg møtte Gøril første gang i 1985 da jeg begynte som sommervikar i Adresseavisen i Trondheim. Vi var begge nye i byen, jeg kom fra Frøya mens Gøril kom fra Finnmark. Husker vi skulle dra til Støren for å dekke åpningen av en taksteinfabrikk, og Gøril skulle kjøre sin bil slik fotografene alltid gjorde. For å si det slik, så har jeg sett bedre biler, og om jeg ikke husker feil så fikk den vel problemer etterhvert også. Hun ville ha meg til å fikse bilen, men der var jeg vel både uvillig og ubehjelpelig. Så hun måtte gjøre det selv. Viktig at kvinner kan reparere bilen sin selv.
Slik ble årets offisielle Tore på sporet-bilde
Skjorter
Siden da har Gøril sluttet som pressefotograf, men har fortsatt som fotograf. Da jeg besøkte henne i julehelga for å få tatt noen nye bilder, tok jeg med meg et par skjorter for at vi kunne bytte på. De var ikke helt strøket kunne du si, men jeg følte meg helt rolig for jeg skulle jo til en kvinnelig fotograf. Da reknet jeg med at Gøril ville sørge for at skjortene ble perfekte. Men det kan vel hende Gøril fortsatt husket den gangen jeg ikke hjalp henne med bilen, for da jeg kom fant hun bare fram et strykejern og ønsket meg lykke til med strykinga. Det er viktig at menn kan stryke skjortene sine selv, sa hun med et smil.
That’s my girl! Klemetsen glemmer aldri en urett! Luggumt åt dæ, Strømøy!