925.000 fulgte med Malfryds møte med sin søster i Russland.

I underkant av millionen så at Malfryd Biekkola møtte sin søster Tamara i den russiske byen Sjadrinsk søndag kveld. I tillegg kommer alle de som har tatt opp programmet, og de som ser det i reprise og på nett.

Bilde : Malfryd og søsteren Tamara

Responsen etter programmet om partisanene fra Finnmark har vært stor. Jeg har mottatt mange hilsner, kommentarer og mailer fra folk som har latt seg røre av denne historien. Og ikke minst latt seg glede over at søstrene tilslutt fikk møtes.

Bilde: På besøk på stedet den norske «kolonien» bodde under krigen.

Noen har til og med ønsket å bidra med penger slik at de to søstrene skal kunne møtes igjen. Det er jo rørende å se at så mange gledet seg over at to mennesker osm man kanskje ikke kjenner, får oppleve et slikt stort øyeblikk.

Bildet: Morten Jentoft møter Klavdia og datteren Tamara

Historien om folket fra Øst-Finnmark som rømte over til Sovjetunionen under krigen, er en sterk og også tragisk historie. Noen har påpekt at man kan lese mye mer om denne historien i boka «mennesker ved en grense», som er skrevet av Morten Jentoft. Her får man virkelig se hvilken skjebne disse menneskene fikk. Også hvordan de ble behandlet etter krigen. Flere av de som vokste opp der under krigen, har tatt kontakt med meg og fortalt at de har vært tilbake og sett. Og alle ønsker at tamara kunne komme til Norge på besøk.

Bildet: Blokka Tamara bor i trenger opp-pussing.

At mange har reagert på boforholdene Tamara og hennes mor hadde i Sjadrinsk forstår jeg godt. Det var som jeg også sa i reportasjen, nesten umenneskelige boforhold der. I Norge ville nok myndighetene grepet inn. Men det skal faktisk sies at jeg har besøkt boligblokker i Russland som var enda værre stilt enn disse.

Bilde: Lykkelig norsk-russisk familie

Men inne i leilighetene har folk gjort så godt de kan for å få det hyggelig, og hjertevarmen er det iallefall ikke noe å si på. Vi har alltid blitt mottatt utrolig godt når vi har vært og besøkt vanlige russere. Hos Tamara var det ikke noe unntak. De bød oss på det lille de hadde.

Bilde: På kjøretur i Sjadrinsk

Det er mye å lære av slike besøk. Man finner ut hva som er viktigst i livet. For Tamara betydde besøket fra Malfryd mye mer enn all verdens penger. Hun hadde fått en slektning. En vaskeekte søster. Jeg tror ikke hun kunne ønsket seg noe bedre enn det.