Forrige helg ble birken avbrutt for første gang i historien. Da Torstein Hervland hørte nyheten, var det ikke de skuffede birkebeinerne han var mest bekymret for, men miljøet vårt!
Avlysningen av Birkebeinerrennet var en hendelse som ga grunnlag for mange slags refleksjoner. Alle forventningene hos deltagerne som falt i grus og arrangørenes hodepine ble oss alle til del. Da jeg fikk nyheten tenkte jeg omgående på hvordan deltagerne skulle returnere, det måtte bli et forferdelig kaos av kjøretøyer.
Min umiddelbare refleksjon var hvordan utslippsregnskapet blir ved all kjøringen for å komme til og fra idrettsarrangementer? Idrett og trening er viktig for å holde helsa ved like, men hva koster det for miljøet som gir grunnlaget for livet vårt med det store resursforbruket som ofte følger med?
Er vi bevisste på hvilken belastning det er for livsgrunnlaget vårt når vi kjører lange strekninger for å komme til spesielle arrangementer? Tenker arrangørene over hva ?prisen? er for ?å legge til rette? med tekniske installasjoner, prepareringsmaskiner og snøkanoner m.m.m.?
Eliteløperen Gudmund Skjeldal forsto dette da han var på toppen av sin karriere på 90 tallet, han tok konsekvensen av det og hoppet av. Han gjennomskuet sponsorpresset, forbruksjaget og kommersialiseringen. Sammen med Vegard Ulvang og flere andre toppidrettsutøvere frontet han kampanjen Hvit Vinter tidligere i vinter i et forsøk på å bevisstgjøre oss til å ta konsekvensen av våre handlinger og ikke bare komme med tomt prat.
I kampen for å få beholde vintrene hvite er det stort behov for nytenkning. Hvordan kan interessen for idrett og kroppsoppbygging stimuleres på enklere måter som ikke legger beslag på så store ressurser? Dette er en utfordring til kreativ tenkning.
(Torstein Hervland)