Det er under fire uker til Nordsjørittet, og jeg kjenner at jeg begynner å bli skikkelig nervøs. Det er sånn at jeg tenker sykkel store deler av døgnet og drømmer litt rart om nettene. Det går mye på at jeg har glemt sko hjemme og slike ting…
Jeg er ikke den eneste som har det sånn, jeg går ikke mange meterne i korridorene på jobben før praten dreier seg om sykkel og Nordsjørittet. Vi diskuterer strategi, treningsopplegg, mat, tider og mål. Det var litt nedtur å havne i pulje 22. Det er langt bak!
Eli Orre i Nordsjørittet forsøker å berolige meg: – Dere kommer i mål omtrent samtidig som eliten, tenk så gøy med alle folkene som står og heier! Nuvel, jeg kan godt styre meg å bli beglodd av tusenvis av publikummere når jeg stuper halvdød over målstreken. Men det er mulig jeg heller følger strategien til en kollega.
– Vi stopper noen hundre meter fra mål, venter på Lene Byberg og fosser inn rett bak henne. Det ser sikkert tøft ut!
