Nordsjørittet

Oj, for en dag! Nordsjørittet var en flott opplevelse – på godt og vondt! Dagens blomst går uten tvil til publikum! Så utrolig mange flotte og inspirerende folk det var ute i løypa! Flagg, heiarop og oppmuntring over alt! En skikkelig fest, var det! Og dere skal vite at det varmet! Veldig mange med-syklister som heiet oss fra NRK frem også, selv om jeg også hørte et par kommentarer om bruk av lisenspenger… 🙂 
Men når det er sagt, syntes jeg det var en tøff og ganske vond tur… Jeg er pysete på grus, og nedoverbakkene i kø var ganske skumle. Vi som startet på ettermiddagen fikk den verste vinden, i følge meteorologisk. Det er unnskyldning nummer en… Så kan jeg ramse opp vond rygg, stiv nakke og en haug andre unnskyldinger for at dette gikk litt treigt… Men i bunn og grunn har jeg bare meg selv og takke for at jeg endte opp på litt miserable 5´53. På den andre siden er jeg storfornøyd med at jeg gjennomførte. Etterpå var det bare deilig! Og nå har jeg jo et sammenligningsgrunnlag for neste års Nordsjøritt. Da skal jeg garantert slå tiden min!

Lørdag kveld i NRK-huset på Ullandhaug: alle kom i mål, alle er strålende fornøyde og gleder seg til neste år!

Alle snakker om vinden, om tiden som ikke ble helt perfekt – men det viktigste er at vi gjennomførte og hadde det kjekt sammen. Det virket det som om de 7500 andre hadde også!

At 81 år gamle Einar Brunes slo de fleste av oss ned i støvlene inspirerer bare til mer trening! Gratulerer Einar!

NRKs lag er klare til avreise for Egersund. Vi er 18 stykker som stiller til start, etter noen frafall de siste dagene.
Litt stress i siste liten, med festing av chip og startnummere på syklene. Men vi er i rute. God tur alle sammen!

I dag er dagen, og jeg trodde jeg skulle være kjempenervøs og sove elendig. Men jeg sov som en stein og våknet uthvilt klokken 7 etter ni timers søvn. Kan ikke huske sist jeg sov så lenge. Vi starter ikke før 12.30, så jeg har kokt havregrøt til frokost, festet startnummer på sykkelen og ordnet det aller siste. Nå reiser jeg snart opp til NRK for å møte de andre, før turen går videre til Egersund. Håper på masse liv i løypa, dette blir en fest!

I dag var det tid for å vaske sykkelen. Jeg liker å gjøre ting skikkelig. Gjerne bruke dyre vaskeprodukter, for da innbiller jeg meg at det blir så mye bedre. Så feil kan man ta. Jeg har lært av en skikkelig sykkelproff at zalo og gammel oppvaskbørste (eller var det tannbørste?) er det beste man kan rengjøre en sykkel med. Så da ble det sånn! Ren og skinnende ble den, ny olje ble sprayet på – og startnummeret kom på døra i kveld. Alt er med andre ord i rute, rent utstyrsmessig.  I morgen blir en travel dag. Det er mye som skjer i Sandnes, og jeg og John Gunnar skal sende hele ettermiddagssendingen på radio i P1 fra Spinn fra 16.00-17.30. Lurer du på noe i siste liten, får du alle svar her! Så tar vi en liten pause, og dukker jammen også opp på tv i sendingen som starter 18.40. Etter det er det rett hjem for pastamiddag (pålagt av ernæringsfysiologen…) og skjønnhetssøvn. Så er vi igang lørdag morgen!  For en fest!

Nå er planleggingsnivået høyt i redaksjonen i NRK. Vi diskuterer havregryn fremfor havregrøt til frokost på lørdag, hva vi skal spise underveis, om det blir lang eller kort bukse, om vi skal ha skjermene på eller av sykkelen…  mange viktige avgjørelser står foran oss de neste to dagene. Festen på kvelden tas hånd om av uthvilte kolleger som ikke skal sykle, og godt er det!

Jeg tror jeg har kontroll, men i dag fikk jeg et snev av panikk da pulsklokken streiket. Ikke det at jeg legger opp Nordsjørittet etter pulssoner, men den er alltid med – og jeg hadde følt meg naken uten. Jeg sto på døra hos Spinn da de åpnet i dag, og avfeide glatt kommentaren om at Polar-klokker må sendes til Oslo for sjekk. Sånne diskusjoner passer seg ikke tre dager før Den store dagen. Etter å ha forhandlet meg frem til et nytt batteri var alt i orden, og min puls på hvilenivå igjen. Nå må jeg bare finne frem zalo og oppvaskbørste (Det var det de anbefalte?) og finne tid til å vaske sykkelen.

Jeg har også hamstret energibarer, selv om anbefalingen fra Roy Hegreberg var  utsolgt. (banana recovery – smaker visstnok som de gode skumbanan-godteriene…)

Jeg har på følelsen at jeg har glemt noe, men kommer forhåpentligvis på det før det er for sent!