Dette med oppkjøring til Nordsjørittet handler ikke bare om trening. Men også hva man putter i seg. Jeg har jo denne kroppsanalystesten friskt i minne, og er smertelig klar over at jeg ikke er skrudd helt perfekt sammen. Nå er det kanskje ikke noe mål, i og for seg. Det perfekte, altså. Men enkelte justeringer må til. Og da hjelper det ikke at arbeidsgiveren min fyller hele lunsjbordet med kremfylte boller en fredag ettermiddag. Jada, jeg vet det er fastelaven, og alt er gjort i beste mening. Men jeg har svært lav (og til tider totalt fraværende) viljestyrke når det gjelder å si nei takk til søte synder. Så da sitter jeg her da, med beksort samvittighet. Jeg gikk altså på en real smell! Men jeg har lært! Og er glad det er et helt år til neste fastelaven…