Ikke mere OL

Aleksander beveger seg tydeligvis med enorm fart hjem mot Norge. 

På slutten av ethvert mesterskap er det tid for oppsummeringer, men vi har ikke tid til den slags akkurat nå. Vi må nemlig rekke å skrive om diverse små- og storplukk vi ikke har hatt plass til i våre tidligere blogger her fra Beijing.

I dag har for eksempel Thomas forsøkt å kjøpe seg ny deo. Deo og deodorant er to ord som ikke er gangbar mynt i kinesiske dagligvarehandler, så Thomas reduseres til en mimende, kritthvit turist som ved hjelp av store armbevegelser prøver å forklare konseptet deodorant. Mimingen, som blant annet inkluderte større roterende bevegelser med hånden i armhulen, resulterte først i et tilbud om å kjøpe et termometer. Det andre produktet som dukket opp var en spray produsert av fabrikanten ”Ice King”. Sprayen er et ”anti-bromhidrosis”-produkt, bør ikke brukes av gravide og koster det samme som en kinesisk seksretters middag med bryllupskake og champagne inkludert. Thomas betalte blodpenga, sprayet litt safter fra Iskongen under armene og er i hvert fall vaksinert mot bromhidrosis et par timers tid fremover.

Denne veien til japansk tv. 

Inne på pressesenteret her i Beijing støter man på rare og helt vanlig folk fra overalt på jorda. Den mest sammensatte gjengen her på huset er nok gutta fra thailandsk TV. De har et bittelite lokale, men har vannvittig mange journalister med seg til Kina, så da må naturlig nok en god del av dem bruke sittende ute på gangen og vente på tur. I løpet av de nesten tre ukene vi har vært her har våre thailandske venner utviklet et helt eget lite samfunn der borte ved rulletrappa. Det soves i klynger i den ene kroken. Under rulletrappa er det spisekrok hvor det til enhver tid sitter 5-6 karer og gafler i seg deilig mat. Bak en stolpe er det lekeplass hvor dagens nyinnkjøpte fjernstyrte helikopter skal prøves ut, og småpenger bytter eiere i vennskapelige kortspill. På forsiden av stolpen sitter det gjerne 3-4 pers med alle sine nyvunne pins dandert ut på hvert sitt håndkle. Alle disse, både soverne, spiserne, flyverne og kjøpmennene, har klemt seg inn på ca 25 kvadratmeter. Skulle vi hjemme i Norge trenge hjelp til å bygge opp en helt ny by, av typen Brasilia eller Milton Keynes, er det bare å ringe thailandsk TV. Disse gutta får små samfunn opp og gå i løpet av tre små uker.

Vi lurer på om det i tillegg er i ferd med å utvikle seg egne værsystemer i området rundt rulletrappa, så det er mulig de sitter med løsningen på klimaproblematikken også.

Vi har blitt vant til å bli glodd på og også å bli tatt bilde av med ujevne mellomrom her borte. Særlig fjortisjentene syns det er morsomt med svære hvite menn i rare klær som stavrer seg svette rundt i byen deres. Vi vet akkurat hvordan det er. Vi syns det er kjempegøy med de digre hvite amerikanske hvalene som velter ut av cruiseskipene på havna i Oslo på sommeren. Det er kjempegøy, så her har vi full forståelse altså. Det morsomste med de søkkrike bollene på cruiseskipene er for øvrig at de har på seg helt vanlige klær, men de ser allikevel helt vannvittig pussige ut. Det er som om noen har skrudd hele deres tilværelse to knepp til høyre på vanlighetsskalaen, uten at man kan sette fingeren på akkurat hva det er som er så underlig.

Uansett: Vi rusla opp mot Fugleredet i går og fikk de vanlige undrende blikkene, men så plutselig skjedde det noe som vi ikke hadde forventet: En gruppe på ti personer brøt ut i spontan applaus. Vi kikket oss rundt og så etter en trubadur, en gjøgler eller verst av alt: en som balanserte på slakk line. Men, neida. Her var bare oss og ti applauderende kinesere. Hva klappet de for? At vi klarer å holde oss på beina? At vi fant veien helt til Kina? Eller var det for en imponerende sverdsluker de så for et par timer siden? Vi løp uansett gråtende inn på Fugleredet og fikk med oss Argentinas finaleseier over Nigeria i fotballturneringen som trøst.

Det hjalp.

OLs flotteste benklær: vantesokkene til en japansk journalist. 

Javel da, så blir det en liten oppsummering til slutt:

Den norske OL-kommiteen ga ut en liten håndbok med oversikt over alle utøverne vi sendte hit til Beijing. Der står det ting som favorittmusikk, hobbies og sivil status. I tillegg er det et punkt som heter favorittmat. Thomas har tatt seg god tid til å lage et sammendrag av alle utøvernes favorittretter og resultatet er som følger:

1 Taco – 20 stemmer

2 Meksikansk – 10

3 Pizza – 9 (inkl. hjemmelaget tacopizza, kjærestens p. og to stk. mors

4 Biff –  6

5 Sjømat – 5

5 Laks – 5 (inkl. laks med poteter og ostesaus og laks bakt i ovn)

7 Kinesisk –  4 8 Grillmat –  3