Klisjeen om hvilke idretter som er tullete og rare er ganske universell og unison: Den første folk flest nevner er synkronsvømming og den andre er kappgang. Og, jada de er pussige begge to.
Synkronsvømming er bare en masete og avansert form for bading og er naturligvis helt helt bortkastet tid. Sikkert gøy å drive med, men det er jaggu tv-titting også.Kappgang på sin side kan rettmessig klassifiseres som vralt, men det er jaggu meg imponerende vralting det er snakk om! Gårsdagens 50 km kappgang er kanskje disse lekenes voldsomste fysiske påkjenning. Disse karene går fortere enn de aller fleste av oss løper og de gjør det i altfor mange timer i temperaturer som ikke er i nærheten av å være innenfor smertegrensen. I tillegg syns folk det er en tullesport, og når Tore Strømøy med hockeysveisen har drevet med det; da MÅ det være tullesport. Vi må derimot innrømme at etter å ha sett disse gutta, har vi fått ny og enorm respekt for kappgangen. Begge de norske, Tysse og Nymark (som på svensk TV tidligere har blitt kommentert med ”Oj, vad loig han är!”) vrikket og vraltet rundt og rundt og rundt den lille grønne sløyfa utenfor Fugleredet og etter hvert som rundene passerte revy, steg kappgangens anseelse proporsjonalt.
Vi som hadde fått billetter til formiddagsøkta med friidrett inne i Fugleredet trodde nok på forhånd at dagen skulle være av den aller kjedeligste sorten. Det eneste som skulle foregå var kappgangsinnspurten og litt tikamp for herrer. Tikampen var dørgende kjedelig som vanlig, men kappgangen var stor stas.
Knall stemning blant kineserne på tribunen, kusina til Trond Nymark på plassen ved siden av oss (vi trenger ikke mer enn det for å bli star-struck) og iskald brus i kiosken. Blir ikke mye bedre enn dét.
Det tas mye bilder i løpet av et OL. Pressefotografene tar alle de bildene vi får se i aviser og på tv selvsagt, men det er alle de andre bildene vi er mest nysgjerrige på. I løpet av et par dager i og utenfor Fugleredet får man sett de aller fleste fototeknikker. Noen ser ikke på kameraet mens de knipser, mens andre klemmer seg ned i spagaten midt i en spyttklyse for å få best mulig bilde. De fleste med videokamera filmer absolutt alt, hele tiden. De filmer at de betaler for brus, at det står en lyktestolpe der borte og at noen har lagt igjen en halvfull vannflaske ved siden av en søppelbøtte. Så skal de filme noen unger som ikke vil filmes et kvarters tid, før de filmer den 25 minutter lange spaserturen bort til reklameboden til et eller annet klokkemerke og så skal bussturen hjem til hotellet foreviges. I sin helhet.
Og når neste bursdag skal arrangeres, skal far vise filmene han laget under OL. Alle hjerter gleder seg. Helt til 25 minutter av filmen har gått, og handlingen fortsatt foregår på t-banen på vei inn til byen. De som tar vanlige fotos er ikke særlig mindre kritiske til eget arbeid. Her tas det bilde av det aller meste. Amerikanerne tar bilder av NBCs studio, japanerne av stadionanleggene og tyskerne av tekniske installasjoner. Kineserne tar bilder av bygninger, diverse europeere de syns ser pussige ut (inkludert oss) og av hverandre. Et foto foran f.eks et stadionanlegg er ikke noe du tuller med tydeligvis. En tung og alvorlig mine er å foretrekke. Eventuelt kan du posere med armene stivt ut til siden. Har du et flagg i dine stive armer i tillegg….ooh la la!
Dette er anbefalt måte å posere på.
Krydrer du dessuten de evige fotoseansene med alle ungene som har lært at de skal ønske store hvite menn med et ropende ”HELLO!” ved enhver passende anledning, har du en vanlig OL-dag i Kina i et bråkete men fint nøtteskall.
Hvis du til tross for all oppmerksomheten du får bare ved å være hvit og fremmed, skulle ønske mer av det samme, kan vi anbefale teknikken til denne karen her:
Mal deg rød, putt noe drit på hodet og rop Viva Columbia på en fotballfinale mellom Nigeria og Agentina. Funker hver gang.
Dagens lookalike: Kinesiske Gro Harlem Brundtland. Kina-Gro er en av to kvinnelige taxisjåfører vi har sett på vår Beijing-tur. Hun andre ligner litt på Susann Goksør. Riktignok uten fortenner, litt tynn i tobakken og ca 35 år eldre.
Dagens mat: Forsøket på å selge inn at kattekjøttet restauranten hadde å tilby, ikke var katt men løve.
Bare én dag igjen av OL 2008, men vi er tilbake i morra også. Både her og på P3 klokka 12. Som vanlig altså.