Kreft, puling og svartebørs

Svartebørs forbindes i stor grad med shabby, småfeite engelskmenn med tannlegefobi og innlærte setninger på det lokale språket. Hver gang det er en konsert eller et stort mesterskap i Norge, hører man en eller flere av disse tobente bolledeigene som messer ”T-shirts, femti kruuuuune. Femti kruuuune. Tickets! Veldi guuude plasse!”.

I går tok vi turen til boksearenaen for å snuse litt på stemningen rundt anlegget, og jaggu var førstemann vi møtte da vi kom ut av t-banen en engelskmann med billetter til overs. Men vi er i Kina; piratkopieringens stolte hjemland. Her kopieres alt fra klokker til cd’er, fra merkeklær til flatskjermer og sannsynligvis også en og annen OL-billett. I et slikt land blir det tydeligvis vanskeligere for Bolledeigene å få innpass, for britene med lommene fulle av billetter er i klart mindretall. Her er det unge, velkledde, kinesiske karer med smarte små herrevesker som regjerer markedet. Diskresjonen de viser er formidabel. De bare stryker så vidt forbi deg og lukter om du er i beit for en sitteplass inne på arenaen. Litt mer diskrete enn brølende briter på jakt etter penger til mer øl, horer og ihjælfritert mat.

Er man ikke hypp på å kjøpe billetter fra disse freelancerne, finnes det mer organisert salg også. På andre siden av gata fra stadion ligger en sigarettsjappe. De selger gigantiske pakker med sigg. Ingen inneholder mindre enn 300 røyk. Hakket lenger bak i butikken selger de et knallhardt utvalg av seksuelle leketøy. Her får man kjøpt diverse pæreformede ting som sannsynligvis skal gjemmes et sted i kroppen, i tillegg til diverse kvinnebekjentskaper som må fylles med luft. Bak kassa sitter en ung jente med stabel på stabel med billetter både oppå og under disken. Er du hypp på å kjøpe et par hele rader med billetter, er dette stedet for deg. Kreft, puling og svartebørs er deres business. Mor er sikkert stolt.

Publikum er en pussig miks av familie, folk fra samme land som en av bokserne, backpackere og de som ikke har fått billetter til noe annet. Og så er det våre nye venner fra Thailand. Syns de er hyggeligere enn han som står på dassen på pressesenteret og spør om hvor i Europa vi kommer fra.  

30 meter lenger ned i veien har de lokale valgt en noe bedre løsning som involverer en god stol, en lyktestolpe og et godt sovehjerte. På andre siden av veien fra dette igjen, har vi et Nord-Koreansk hotell og hvert tjuende sekund er vi millimetre unna å være øyenvitner til en eller annen ulykke. Enten i trafikken eller ved at noe detter ut av et vindu. Det hele gir en definitiv følelse av å være i Kina.

Dagens lookalike: Tyske Asbjørn Slettemark dukket opp under hotellfrokosten. Melon er ikke noe tyske Slettemark setter pris på. Pølse og eggerøre derimot…

Dagens mat: Familien i lobbyen på det nord-koreanske hotellet som gulpa nedpå hele frosker som om de var peanøtter. Det var ikke veldig sexy, men det lukta ekstremt godt.

Bon apetit.

Vi snakkes her og på P3 hver dag under OL klokka 12.