Harking og duesuppe

Slik ser bygningen til Beijing Chemical Industries ut, hvis man ikke klarer å holde kameraet helt stille.

I dag fikk vi utdelt gafler etter å ha brukt pinner i 10 minutter under middagen. Det er ikke en hedersbevisning. En av de 5 servitørene hadde stått og betraktet oss en liten stund før hun styrtet fnisende ned trappen og ned til de andre. Fnising og tjatring kunne høres fra første etasjen før hun kom opp igjen og delte ut gafler til de av oss hun mente trengte det mest.

Er ikke helt sikker på hvordan en kineser skulle brukt gaffelen på en norsk restaurant for at en kelner lattermildt skulle gått ut og hentet spisepinner, men det kan umulig være pent.

Vi gomlet i oss noe grønt, rart og godt før vi høvla inn noen grisebiter fulle av beinsplinter. Innimellom knokkelflisene dukket det opp et krydder ingen av oss har vært borti tidligere. Det var ikke spesielt sterkt, men det lammet store deler av tunga, munnhulen og litt av leppene. I tillegg forårsaket den en flott skummende spyttproduksjon.

Siden vi allerede er inne på dette med deilig mat, kan vi gi dere dagens menydelikatesse allerede nå, akkompagnert av et bilde man sjelden ser andre steder i verden. Slik ser duesuppe ut:

Det ser nesten ut som om duene er ute og bader i suppa.

Før vi dro hit til Beijing, ble vi advart av alt og alle om at i Kina spyttes og harkes det overalt. Hele tiden.

Dette har kinesiske myndigheter tatt tak i i ukene og månedene i forkant av mesterskapet. Holdningskampanjene og plakatene ser virkelig ut til å ha hjulpet. Vi har fåttt med oss en og annen klyse selvfølgelig. Bl.a. den pent kledde businesskvinnen på t-banestasjonen som sto krokbøyd og rauta ned i  søppelbøtta.

Men i går fikk vi endelig kjenne spyttinga litt nærmere på kroppen. Vår taxisjåfør var av det harkende slaget, og han sendte av gårde seks digre halsbuser fulle av slam, eksos, forkjølelse og kjedsomhet ut av bilvinduet. HHHHHHRRRRRRRRRRKKKKKKKKKKKK…mumlemumle….HHHHHHHHHHHRRRRRRRRKKKKKKK…snøft….TUUUUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!!! Alt dette mens lyden av skummelt kinesisk radioteater skurrer med svakt signal over bilstereoen.

Vi slippes av taxien fire kvartal unna der vi avtalt og rusla hjemover. Fremste rad i kjøleskapet på supermarkedet er halvdrukkede brusflasker, så vi fisker med oss et par flasker fra andre rekke og kommer oss opp på rommene våre. Hotellivet består vanligvis av tv-titting, men her er det fint lite annet enn repriser av OL-turn og dramaserier med menn med hår kun i bakhodet.

Dagens lookalike: Kinesiske Pål Bang-Hansen var linjemann på badminton nok en gang. Pål virker som han har helt drøy peiling på mer enn bare film tydeligvis.

Snakkes i morra. Både her og på P3.