FK Beijing

FK Sport har endelig landet i Beijing og har gjort unna sitt første døgn her i denne latterlig enorme byen. Jøje meg for et sted.

Det finnes alltids skeptikere som betviler at vi har reist halve jorda rundt for å lage daglig radio fra disse Olympiske Lekene (hver eneste dag, 7 dager i uka, klokka 12 på P3 hvis du skulle lure). Men vi er altså her og i går hadde vi gleden av å overvære generalprøven på åpningsseremonien på kanskje det aller fineste idrettsanlegget som noensinne er bygget. Vi velger å bevise vår storvokste tilstedeværelse et par ganger iløpet av dagens deilige blogg.

Vi var over 85 000 mennesker inne på «Fugleredet» og kan ikke si stort annet enn at dere bør glede dere til de første 10 minuttene av åpningsseremonien. Vettene og huttene og hattifnattiene fra åpningen på Lillehammer kan herved glemme at de noensinne har eksistert. Kineserne har tydeligvis tenkt: «Hvordan har de åpnet tidligere OL?….Jasså?….Vi tar og tidobler alt!»

Hotellet vårt er hendig plassert ved Beijings kolossale togstasjon. På rommene er det to skilt å bite seg merke i. Skiltet over senga forteller at det er 3 ting som ikke er lov på rommet:

1- Bål.

2- Husdyr

3- Farlige gjenstander

Det andre skiltet ber oss vennlig om å avstå bl.a. narkotika og trafficking. Tror det lar seg ordne. 

Uansett hvor vi beveger oss her i Beijing, møter vi funksjonærer. Dette er smilende folk som har blitt rammet av frivillighetsviruset og som gladelig svir av all sin fritid på å hjelpe oss som har kommet hit for å overvære lekene. Alt i alt sies det å være en halv million frivillige her i Beijing nå. 75 prosent av disse er lavmælte og smilende mennesker som prøver å besvare spørsmål av alle mulige slag. Ytterligere 5 prosent er de som enten kroppsvisiterer deg eller gjennomlyser bagasjen din mens de roper «ENJOY CHINA!». Det blir litt som å kvitre «ENJOY NORWAY» til en amerikaner når han kjører inn i Kongsvinger, men det er likefullt trivelig på sitt eget vis. 

De siste 20 prosentene har blitt utstyrt med en megafon som de roper i.

Svært høyt.

Hele tiden.

Samtidig.

Aldri mindre enn 10 ad gangen.

På kinesisk.

Dette skjønte vi ikke. 

Med noe sånt som 1,3 milliarder innbyggere, er det umulig å ikke støte på en og annen kineser som ligner på en kjendis.

Dagens look-a-like: Den kinesiske Gaute Ormåsen. Han jobber med å passe på at journalistene kildesorterer riktig. Vi så ingen kassegitar, men tipper at også den kinesiske Gaute Ormåsen har en fin countrystemme.

Dagens restaurantdelikatesse: Andeblodsuppe. Så ut som store, brune og myke fortenner som duppet i en skål spytt.

Dagens TV-program: En kinesisk dramaserie. Vi kommer inn midt i en dramatisk scene. En mann som også er halvt gris (store pløsete griseører, grisebuk og en flott klassisk grisenese), festes til et kors. Den rasende mobben som tydeligvis er fryktelig sinte på menneskegrisen (la oss kalle ham Påsan) setter så fyr på stakkaren. Påsan skriker som en – jada – stukken gris. Han hyler sine grisegrynt opp mot skyene. Og hva skjer? Et lys tennes på himmelen. Hvem er så dette? Det er selvfølgelig en prinsesse som kommer flyvende på et digert kronblad. Hun vifter med en vassen, men svært så magisk kvist. Magisk, glitrende støv regner ned på menneskegrisbarbequen og Påsan kan puste lettet ut når flammene som slikker hans griseføtter slukkes.

Påsan løftes så opp og blir på supermannvis loset til roligere farvann hvor han får pustet ut.

Prinsessen vifter med kvisten litt til, brannsårene til Påsan helbredes, Prinsessen synger en sang, Påsan griner, men ser fortsatt ut som en gris.

The end.

Vi skriver her daglig og har sending hver eneste dag på P3 klokka 12. Vi sees og høres.

Se, vi er her på ekte! Eller ihvertfall Aleksander.