I morgen skal NASA sende ut to romsonder for å lete etter spor fra en måne som en gang kanskje gikk i bane rundt Jorden. Nylig ble det påvist at Jorden i en periode antagelig hadde to måner. Den minste smeltet sammen med den største for flere milliarder år siden og dannet Månen vi kjenner i dag. I så fall finnes sporene inne i Månen – det gjelder bare å se etter dem!
Fire stadier av sammensmeltningen fra en stor datasimulering. Illustrasjoner: M. Jutzi and E. Asphaug, Nature
Like etter at Solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden var det ganske kaotisk med planeter, asteroider og steiner i bevegelse på kryss og tvers. Planetene sopte opp det meste av løsmaterialet og forholdene roet seg. Men fortsatt fantes det flere himmellegemer enn vi kjenner i dag. I Jordens bane rundt Solen fantes det en planet til – Theia. Etter mellom 30 og 70 millioner år kolliderte den med Jorden og gjennom et dobbeltkræsj ble veldig mye materiale slynget ut i bane rundt Jorden.
I løpet av mellom 1 og 100 år samlet materialet seg til to himmellegemer – to måner. Den gangen befant de seg betydelig nærmere oss enn Månens avstand i dag. Men avstanden økte etter hvert og etter noen titalls millioner år kom de såpass langt unna at tyngdekreftene fra Solen begynte å forstyrre idyllen.
Den minste av månene skled inn i den største med mellom 7000 og 10 000 km/t og i løpet av noen timer hadde månene smeltet sammen. Resultatet ble den Månen vi kan se på himmelen nå.
Jorden kan ha hatt to måner (se spesielt filmen av kollisjonen mellom Theia og Jorden under bildet!)
Kjempemåner mer vanlig enn antatt
For å undersøke om denne teorien faktisk stemmer og for å undersøke Månens indre struktur skal NASA sende ut to romsonder (GRAIL) som blir i stand til å “se” inn i Månens indre. Sondene skal fly i formasjon i bane rundt Månen i flere måneder og samtidig måler de kontinuerlig avstanden til hverandre meget nøyaktig. Variasjoner i tyngdekreftene fra Månen endrer avstanden mellom sondene litt hele tiden. Målingene av avstanden kan derfor brukes til å regne ut hvordan tyngdekraften endrer seg fra sted til sted på Månen. Tyngdekraft skyldes masse og dermed finner forskerne ut hvordan massen er fordelt inne i Månen!
De to GRAIL-sondene måler avstanden til hverandre mens de går i bane rundt Månen og dermed kartlegges Månens indre. Illustrasjon: GRAIL, NASA
GRAIL-sondene gir oss derfor på en måte briller som lar oss “se” inn i Månens indre. Der kan vi finne restene etter månen som plasket inn i vår måne for 4,4 milliarder år siden.
Grail står forresten for «Gravity Recovery and Interior Laboratory».
Melding fra NASA om dette prosjektet.
Pluto
Det er ett eksempel til i Solsystemet på at en stor måne har blitt til gjennom en kollisjon mellom til planetlignende objekter. Pluto og dens store måne Karon er et dobbeltdvergplanetsystem. I sommer ble det oppdaget en måne til i bane rundt Pluto. Ialt er det dermed kjent fire Pluto-måner og alle ble til gjennom en kollisjon som lignet den mellom Theia og Jorden.