Nattestid kan man nå med kikkert se en eksploderende stjerne i en annen galakse. Det er den kraftigste supernovaen sett fra Norge siden 1954 og sett fra Jorden siden 1987. Årsaken var en svært tett ministjerne som slukte for mye av sin nabo og til slutt “sprakk”.
Bilde av supernovaen tatt for få dager siden.
Supernovaen ble oppdaget den 24. august og det ble med en gang klart at dette var en ekstraordinær supernova. Daglig oppdages supernovaer, men de befinner seg som regel svært langt fra Jorden og man trenger store teleskoper for å se dem. Supernova SN2011fe som den har blitt kalt, eksploderte i galaksen M101 som med sin avstand på omkring 22 millioner lysår befinner seg i vårt galaktiske nabolag.
Supernovaen ble oppdaget usedvanlig kort tid etter at eksplosjonen startet og har senere økt kraftig i lysstyrke, inntil den nå kan sees med en god prismekikkert eller en liten stjernekikkert.
Dette har antagelig ikke vært mulig fra Norge siden 1954 og ikke fra Jorden siden 1987, da en supernova eksploderte bare 160 000 lysår fra oss. Denne var synlig med det blotte øye, men bare fra svært sydlige breddegrader (artikkelforfatteren så den selv fra Australia!). SN2011fe er den mest lyssterke supernovaen av type Ia (se nedenfor) som er observert fra Jorden siden 1972.
Søkekartet nedenfor viser hvordan man finner denne unike supernovaen. (Kart med bedre oppløsning i denne artikkelen.) Supernovaen befinner seg i galaksen M101 som er 22-23 millioner lysår fra Jorden, i stjernebildet Store bjørn – Ursa Major. Dermed er supernovaen flott synlig fra hele Norge hele natten så lenge det er mørkt. Trekk en tenkt linje fra “vogna” og gjennom de første stjernene i “draget”. Fortsett linjen rett frem. Omtrent like langt fra stjernen i “knekken” (se illustrasjonen) som avstanden fra forrige stjerne, finnes M101. Med en stjernekikkert eller en god prismekikkert (turkikkert) sees den som en svaktlysende, diffus flekk. I denne flekken er det en stjerne – det er supernovaen!
Antagelig er det lettere å se stjernen (supernovaen) enn selve galaksen. Himmelen bør være mørkest mulig og det kan lønne seg å vente til Månen har fått mindre fase siden den lyser opp himmelen ganske mye. Av samme grunn lønner det seg å oppsøke et mørkest mulig sted, lengst mulig unna kunstig belysning.
Supernovaen vil holde omtrent stabil seg i lysstyrke i flere uker, før den sakte begynner å avta. Gjennom en god del av høsten bør vi derfor kunne følge dette sjeldne fenomenet!
Her kan du lese mer om hva som har skjedd, blant annet at det var en altfor glupsk ministjerne (egentlig en diamant på 10 billioner trilliarder karat!) som spiste så den «sprakk». Andre typer supernovaer er også forklart der.
Denne supernovaen er en unik mulighet for folk til å få se et meget viktig fenomen i kosmos: Supernovaer brukes til å måle avstandene til fjerne galakser, til å måle hvordan Universet utvikler seg og det er supernovaer som produserer store mengder av grunnstoffene som finnes rundt oss – alt fra karbon og oksygen til til gull og platina. Når det gjelder gull, se også her.
jeg leste igjennom alt som står om supernovaen. jeg gikk ut og så med stjerne gikkerten min men fant den ikke. jeg så og fant mye annet fint på himmelen. men på morgenen igjen bestemte jeg meg om og finne supernovaen !! jeg tegna det ned og så på Stellarium, også fant jeg det jeg fant ut at galaksen m101 var Nord, Vest og at SN 2011fn lå i galaksen. jeg tegna ned alt i notisblokken min jeg er klar og gleder meg til og se på stjernene i natt:-):-) håper jeg finner SN 2011fn det hadde vært veldig moro. 🙂