I dag er det 31 år og 1 dag siden Norge vant sin første seier i Eurovision og det får vi feire med logoen fra den gang:
Bare ett av de fire landene som har øvd i dag kunne ha deltatt i 1985, to av dem var ikke eget land engang den gangen Slovenia og Ukraina og Bulgaria var «trygt» plasser bak jernteppet.
Slovenia og ManuElla som synger for dem stiller i år med en låt i køntripopstil. Og det klinger sjelden bra i mine ører og dette bidraget er intet unntak. Ikke at hun fremfører låten dårlig, men absolutt ingen musikalske vibber igangsettes i mitt system. Og når en særdeles veltrent akrobat som svinger seg i bakgrunnen blir høydepunktet i fremføringen sier vel det alt.
Bulgaria stiller med en gammel kjenning Poli og den damen har øynene fokusert direkte på finaleplass. En ting en bulgarsk artist bare har fått oppleve en gang før. Moderne låt, kul fremføring av låten og det flotteste med det hele. Jo at mot slutten av låten som kommer de fem koristene hun bruker frem fra sitt «gjemmested» på scenen og avslutter låten sammen med Poli. Come together på ordentlig liksom.
Danmark kom på 11.plass i 1985, men jeg har sterk tvil på at det vil skje i år. Finaleplass vil måtte kunne ansees som en stor seier for dem. Lighthouse X fremstår akkurat så kjedelig boyband kan være. Og når det synges bare sådær og kjemien på scenen er stort sett fraværende ryker denne låten i min bevisthet rett inn på tissepauselåtlisten min. Men, alltid kjekt å ha planlagt slike fravær også.
Ukraina og deres artist Jamala innser jeg nå ikke var en bra låt foran Norges låt. Hun gjør en fremragende fremføring, meget emosjonell og man føler budskapet hennes i låten. Denne låten kommer til å gjøre det meget bra og når man får frem et scenebilde som de har fått det til så blir det lagt merke til. Det faktum at Måns Zelmerløw opptrådde alene på scenen i fjor er også en ting mange av årets artister gjør. Ikke alltid med like stor suksess, men Jamala er en av dem som greier det.
Nå er det lunchpause og så er det Norge på scenen.