Etter at pressen hadde fått sitt i går kveld fikk jeg gitt Carl Espen en skikkelig bamseklem som takk for innsatsen. Den lettelsen enhver av de som deltar kjenner når programlederene leser opp ditt lands navn må være en utrolig utladning.
Uker og måneder med øving blir endelig kronet med suksess. Og selv om bare ett land kan vinne på lørdag har 20 land vunnet opplevelsen av å gå videre til finalen. Og det er en god følelse man kan leve lenge på.
Carl Espen har nettopp øvd. Han holder klokelig tilbake og er kanskje 2 gram trøtt siden det kan være litt vanskelig å lande etter å ha klart brasene og fått Norge til finalen. . Men, dette er en ubetydelig gjennomkjøring og jeg vet at nå er det hvile for Carl Espen frem til kveldens juryfinale og deretter full skjerpings. Og jeg er sikker på at da leverer han 100%
Og hva mener jeg om startnummer 5? Jeg mener man overdriver betydningen av startnummeret. Selv om de artistene som trakk siste halvdel jublet som om de hadde vunnet og de som trakk første halvdel kom med ett fårete «la meg late som om jeg er fornøyd-smil» så er det kvalitetet på fremføringen i sin helhet som teller mest. Den eneste som egentlig var likegyldig til å komme i første halvdel var Carl Espen. Og det viser den flotte innstillingen han har. Han fokuserer på å gjøre jobben sin og kutter ut uvesentligheter som startnummer. Og innklemt mellom Island og Romania er veldig bra. Vår sang er en stor kontrast mot disse to låtene og vil stå ut.
Og husk alle låtene kjøres i snabbreprise under avstemmingen og har man likt Norges lt vil man legge merke til at den har startnummer 05 og stemme på den.