Siden det er mye stillesitting her på pressesenteret så har jeg valgt å gå fra hotellet til hallen hver morgen, det er en 40 minutters tur. Og når jeg titter meg rundt på pressesenteret er det i grunn ganske så mange av de som er til stede som hadde hatt godt av en slik tur, men det er nå engang en annen sak.
Her i Baku har de bygget en flott strandpromenade, helt fra sentrum og ut til hallen. Den er ikke helt ferdig så den er ikke åpen for vanlige borgere av Baku, men jeg som har akkreditering slipper inn av politiet og har i grunn hele promanaden for meg selv. Vel, helt alene er jeg ikke da, det jobbes for harde livet må vite.
Her pusser og vasker de fliser til den store gullmedaljen og de reparere noen som er ødelagt. Vel, det så ut som om de har lagt litt tykke baderomsfliser og når de lar store lastebiler kjøre på dem er det vel ikke akkurat veldig smart. Ellers er arbeiderene opptatt med beplantning og her snakker vi svære trær. De største jeg så i potter var sikkert 5 meter høye.
Med andre ord full aktivitet over hele over hele fjøla. Og de har ikke hatt det lett vistnok. Utbyggingen på flyplassen var ikke ferdig grunnet det faktum at de hadde hatt sin verste vinter på 130 år. De hadde hatt en halv meter snø og det er rekordmasse her nede.
Vi får uansett håpe strandpromenaden blir ferdig i tide. En fin tur langs den er det uansett.
Selv om de fleste som er her er fans og ikke ordentlige journalister så jobbes det for harde livet her også. Det er ganske så utrolig hvor dedikerte forsjellige fans er for sin fan-side som de skriver og legger inn bilder og video på. Her sitter de fra tidlig morgen til sene kvelden for å få med seg alt som skjer. Og om natten fester de, så ett hardt liv de har her nede. Bra at det bare vare 2 uker, dette kunne ikke vært en helårsjobb.