Dette har i alle år vært Jostein Pedersen’s motto og nå når han er ute av GP-dansen ser det i allefall ut til at han skal få rett. Første svenske delfinale var ingen høydare og delfinale nummer to som foregår i Göteborg samtidig som den norske finalen er heller ikke noe særlig å skrive hjem om.
Med unntak av en liten perle av en låt sunget av veteranene Svante Thursen og Ann-Lie Ryden så var det ikke mye å rope hurra for. Så for de som lider valgets kval over hva de skal se på i morgen er det ikke noen til i min sjel.
Den norske finalen slår den andre svenske delfinalen særdeles langt ned i støvlene. Og blir det ikke standardheving i de to neste svenske delfinalene sliter de i år. Så da kan jo Jostein Pedersen smile lurt i skjegget sitt.
Avsender: Morten Thomassen