Hva skjedde med skipshunden Zusi?

Bilde: Hva skjedde med skipshunden Zusi? Her er det eneste bildet Magnar har av den, tatt på skipet.

På 1960 tallet var Magnar Johansen mannskap på tankbåten «C.T.Gogstad». Under anløp på Kanariøyene fant en av mannskapet en forkommen valp, som han tok med ombord. De klarte å redde valpen, og ga den navnet Zuzi. Hunden ble med skipet som ekte «skipshund». Da Magnar mønstret av båten, ble Zusi igjen ombord. Nå lurer Johansen på hva som skjedde videre med sin gode firbeinte venn. Les den rørende historien her :

Magnar skriver:    Jeg var ombord i tankbåten:»C.T.Gogstad» i tiden 1960-1963. Tidlig på 1960 tallet var det en motormann ombord som tok med seg en hvalp ombord,da vi lå Kanariøyene å bunkret. Hunden var så liten at den hadde ikke fått opp øynene enda,så vi måtte duppe snuten i melkeskålen for at den skulle få i seg næring.

Etter noen måneder,mønstret motormannen av og jeg overtok  hunden. Den var hos meg til jeg mønstret av 2 og 1/2 år etterpå. Jeg tok den med på land første gang da den var litt under året. Jeg hadde kjøpt sele og band til den.Vi lå da i Willhemstad på Curacao (Karibien). Jeg Zusi (som hunden min het) og noen andre fra båten dro på sjømannsklubben en tur.

Det var veldig varmt,så alle dørene på klubben var åpne.Vi satt ved et bord inne og det var helt mørkt ute,men jeg syntes synd på Zusi,så jeg tok av henne bandet.Hun pilte med en gang ut. De andre fra båten sa at nå fikk jeg aldri se hunden min mere. Jeg angret da at jeg slapp henne, men det gikk bare ca.6-7 minutter,så dukket hun ved siden av stolen min,og liksom skulle fortelle at hun var der.

Slik holdt hun på helt til vi skulle ombord en 3-4 timer etterpå.Vi gikk da i det vi kalte for «moskitofarta»,mellom Maracaibo (Venezuela) og Curacao. Hver gang vi nærmet oss land,sa jeg til Zusi:at nå skal vi på land. Da hentet hun selen og bandet sitt og hoppet opp i fanget mitt.

Den beste historien om henne, var da vi satt bak på poopen (akterut) på båten, hvor vi mannskapet pleide å sitte om kveldene å prate, samt spille musikk. Han som tok over Zusi da jeg mønstret av hade en kombiradio som vi spilte ep plater på. En kveld satt vi som vanlig bakpå der i middagspausen vår. Jeg røkte pipe den gangen,men hadde den ikke med meg. Den lå på bordet mitt nede på lugaren. Da sa jeg (bare på tull til Zusi) hente pipa til far.

Hun kikket på meg litt,så pilte hun avgårde.De andre sa, at du tror vel ikke at hun henter pipa di? Nei sa jeg for det trodde ikke jeg heller,for da måtte hun først over en døkstokk på 50 cm.ut fra dekket og inn i innredningen,ned en bratt trapp bortover korridoren inn på lugaren(dørene sto alltid oppe om dagene) opp på benken,så opp på bordet hvor pipa lå.

Det gikk ca.1/2 min.så kom Zusi springende bakover dekket med pipa mi i munnen,ikke på tvers i munnen,men i munnstykket slik som jeg gjorde når jeg røkte,  og hoppet opp i fanget mitt.Ingen forsto noe som helst (ikke jeg heller)jeg hadde aldri lært henne noe sånt.Heldigvis var det en av gutta som hadde fotoapparat på seg og fikk foreviget det.Det er det eneste bildet jeg har av Zusi.

Da jeg mønstret av mye senere,lå vi for anker oppe i Europa (husker ikke helt hvor). Da skulle en som jeg er nesten helt sikker på het Gunnar Larsen,fra Nord Norge overta hunden for meg. Men da taxibåten dro fra skutesiden,holdt hun på hoppe over bord 3 ganger.  Jeg hørte skrikene hennes helt til vi var lang unna. Jeg hører skrikene hennes enda,det var grusom å høre på.Det var det eneste jeg kunne gjøre å la henne være der hun var kjent,ellers måtte jeg sette henne i karantene i 3 mnd.den gangen og da var jeg på ny båt for lenge siden.

Jeg fikk et kort fra han som tok over Zusi noen måneder etterpå. Da fortalte han at Zusi lå i korridoren utenfor lugaren min i 5 dager uten å hverken spise eller drikke. Men etter det hørte jeg ikke mere om den. Hørte senere at en tankbåt som het «Stolt Dagali», som jeg hadde seilt på tidligere ble kjørt i to av en passasjerbåt utenfor New York ,og at nesten i samme tidspunktet kjørte «C.T.Gogstad»på grunn utenfor Sverige en plass og at disse to ble skjøtet i sammen og ble kalt M/T»Laion»men hvem som eide den vet jeg ikke.

Jeg skulle så gjerne ønske å vite hvordan det gikk med hunden min. Har prøvd for flere år siden på opplysningen,men uten resultat.Håper du kan hjelpe meg Tore ?? du er siste håpet mitt.Vennlig hilsen Magnar Johansen.

Har du et tips om Zusi? Send det til tore.paa.sporet@nrk.no