Langtur til Frafjord

I dag er det Kristi Himmelfart. Fridag er det samme som langtur nå for tiden. Lange frokoster og late morgener er historie, nå er det ut på tur før hanen galer. Enten jeg orker eller ikke… Dagens mål var familiens landsted i Frafjord.   

Mann og barn pakket seg inn i bilen, jeg la optimistisk i vei på sykkelen. Først syklet jeg fra Stavanger mot Sandnes.  Så lurte jeg veldig på hvor jeg skulle, men husket et par landemerker og endte til slutt opp på Ålgård. Og derfra gikk veien direkte til Gilja.

Veien er egentlig helt ok, bortsett fra en sinnsykt lang og tung oppoverbakke. Den tok jo aldri slutt, og jeg måtte skrike ut en rekke mindre pene ord for å orke å slite meg til toppen. Glad ingen hørte meg da!

Men det er selvfølgelig et aber med å sykle på smale og svingete bilveier. Bilene kommer veldig fort og ofte veldig nære, og enkelte ganger var jeg usikker på om jeg ble blåst overende eller ikke. Det gikk heldigvis bra.  

Bare så det er sagt; det er kjedelig og ikke så veldig inspirerende å sykle langt alene. Jeg hadde selskap av Jarle Bernhoft og Coldplay på øret (lavt, jeg var ingen trafikkfare…) men likevel var det ganske tungt i dag. Bedre ble det ikke da regnet kom for fullt ved Dirdal.

Jeg er litt redd for tunneller også, og hadde ingen intensjoner om å sykle gjennom den nesten fire kilometer lange Frafjordtunnellen. En bratt tur over Gilja i regnet var heller ikke veldig fristende, så det endte opp med at jeg ringte etter transport den siste lille etappen…

Men det ble seks mil. Og da jeg kom frem, klissvåt og iskald, stilte svigermor med grillmat og kake. Turens høydepunkt!