Vi er trette av å slåss, sier afghanske menn. Vi vil være sunne og sterkt – sånn som på film. Bodybuilding er populært. De begynte med improviserte vekter laget av rester etter sovjetiske stridsvogner. Problemet er bare at denne fredserklæringen kom i 2004.
Senterpartiet får 500.000 kroner fra Eidsiva Energi og 200.000 kroner fra Troms kraft. Statsrådene Terje Riis-Johansen og Liv Signe Navarsete har nok hatt endel plagsomt søvnløse netter etter å ha svettet foran tv-kameraene.
For dem som skriver politisk dramatikk, er dette garantert en sak som legges i arkivet. Kunsten bruker virkeligheten, og virkeligheten har det med å etterape kunsten. The West Wing er kanskje det beste eksemplet. Dramatikerne brukte rådgivere fra Bill Clintons presidentperiode og endte opp med å velge Matt Santos til ny president – i en kampanje og en karakter som lignet forbausende på det som kom med Barack Obama.
Hva kan man hente dramatisk ut av kraftpengene til Senterpartiet? Det mest interessante er viljer. Når resultatet er så belastende for et parti og to statsråder som her, er det fristende å antyde at det ligger beregning bak. Noen kjenner den interne partikulturen og ledernes psykologi og lemper denne bomben inn i flokken. Nå koser de seg med å bivåne de flaue forestillingene, mens de planlegger neste trekk.
Man må være litt ond for å skrive god dramatikk.
Hvem er det norske soldater skyter på i Afghanistan? Taliban? Kanskje, kanskje ikke. Den unge amerikanske skribenten Nir Rosen har fulgt blodsporene etter Vestens kriger i muslimske land i boka Aftermath. En meget interessant reise. Om sine møter med ISAFs afghanske mostandere sier han:
The men I met had diverse motives and only vague goals. They bickered among themselves. They were locals fighting for their villages, their country, their religion. They were very atomized.
Han har derfor ingen tro på at opprørere vil slutte seg til regjeringsstyrkene i stor skala:
This means that there can be no mass defection, since leaders at the village level are so important, and there are thousands of them. This also leads to the rise of more radical young leaders.
Han registrerer også at den krigstrettheten som nå blir stadig tydeligere i amerikansk og europeisk opinion, også gjelder Taliban:
Some were willing to strike a deal with the government in Kabul. Many Taliban leaders are tired of fighting. They have grown older and are tired of life on the run, away from home.
Men han har ingen tro på at forsoning med Taliban fører til fred:
Reconciliation with the Taliban can lead many Afghans to embrace their own militias in self defense. The point is that there is no apparent solution to the mess the Americans have helped create.
Mulig at krig var enklere før. Hva skal til for at norske Afghanistan-veteraner lever videre med en følelse av å ha bidratt til å løse oppdraget?
Foto: Forsvaret/Stephen
Har du stemt på et parti som sitter på Stortinget, har du også stemt for å ha tungt bevæpnede soldater i Afghanistan – som banner og skyter og dreper og blir drept. Du har stemt for krigen.
Så ser du filmen Armadillo og blir sjokkert. I en krets med bekjente fordømmer du krigen og soldatene. I denne kretsen er det en som har krigserfaring fra Afghanistan. Hun blir fordømt for å ha fulgt Stortingets politikk. Har hun sosial teft, holder hun kjeft. Forteller hun sin historie, får hun høre at – umulig, du er jo ikke sånn.
Oppvarming mot Kongshavn-premieren i Litteraturhuset førstkommende søndag 31.10. kl 17. Paneldebatt om ett av seriens temaer. Martin Ross kommer hjem etter seks måneder i ISAF-styrken med erfaringer som har formet ham og gjør ham fremmed for mye av det han kommer hjem til.
Erik Wold leder dialogen i et panel med to soldater som er kommet hjem fra Afghanistan. Nesten. Her er også Krigsskolesjefen, oberst Arne Opperud, sjefen for Forsvarets Veteransenter, oberstløytnant John Petter Bachke, stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter. Innspillene er kutt fra dramaserien.
Hvordan er det å leve med så sterke erfaringer i en gjennomregulert velferdsstat? Hvordan er det å møte presseoppslag som fordømmer soldater for å banne og utvikle en udannet krigerkultur?
Hvordan er reisen fra Stange i Hedmark til Meymaneh i Faryab – og tilbake igjen?
Ingen blir rike av å jobbe med lyddrama. Du får det gratis på radio – enten du betaler tv-lisensen eller ikke. Mange av Radioteatrets hørespill er til salgs som lydbøker hos bokhandlerne. Ingen blir rike av det salget heller. Attpåtil finnes det piratutgaver av hørespill på nettet, for skurker som driver med den slags.
For lyddramaet har det ikke store konsekvenser. For norsk film er det verre. Kongshavn-dramatikeren Christopher Grøndahl har skrevet manus til NOKAS-filmen, og VG melder at den nå finnes i DVD-kvalitet til gratis nedlasting på nettet. Mens filmen fortsatt går på kino.
Sånt er hærverk, som gjør finansieringen av norsk film vanskeligere.
Kongshavn er en aktuell, politisk dramaserie. Journalistikken har forlengst invadert dramatikkens område og i stor grad forvist den til de innestengte privatsfærer. En måte å svare på er å la dramatikken invadere journalistikkens virkelighet
Dramatikk er tidens seirende uttrykk. Radio- og tv-reklame består stort sett av små dramatiske forløp. Reklamens manusforfattere er våre mest spilte og med velstående dramatikere. Journalister lever av konflikt – og skaper den der det må til. Nå er det tydelig tendens til at dramatikerne i større grad mesker seg med det stoffet politiske journalister lever av. Og dramatikerne kan gjøre det mye friere, mer nærgående og privat. De behøver ikke ta hensyn til værvarsom-plakaten. Alle vet at de lyver. (Bortsett fra en forfatter med sin kamp.)
Danmarks Radio har laget Borgen, som også går på NRK. Politikk på høyeste plan. Det danske Radioteatret har laget en parallellserie, Udenfor Borgen.
Historien foregår i det samme politiske univers som «Borgen» i tv. Det vil sige før, under og efter valget. Hvor tv’s historie handler om politikerne og magtspillet PÅ Christiansborg, handler radioens historie om embedsværket og magtspillet udenfor borgen – den anden side af magten i Danmark.
Vent mer politisk drama i tiden kommer kommer. Du skal heller ikke se bort fra at dette vekselbruket med dramaserie fra samme univers både i radio og på tv også kommer i Norge. Det er en mulighet NRK har – ingen andre.
En av hovedpersonene i Kongshavn, Elise Ross, er stortingsrepresentant og aktuell som miljøvernminister. Hun er i kamp med partiledelsen, som hun kaller museumsbestyrere. De er bare ute etter makt. De tør ikke være tydelige.
En amerikansk undersøkelse viser at kvinnelige politikere er dyktigere til å ivareta sine velgere:
districts served by women legislators are at a distinct advantage over those represented by men: U.S. congresswomen bring home roughly 9 percent more discretionary spending than congressmen. As a result, districts that elect women to the House of Representatives receive, on average, about $49 million more each year. The report finds that bringing home more federal dollars and benefits doesn’t hurt women legislators’ performance in policy-making—congresswomen sponsor more bills and obtain more co-sponsorships for their legislation than their male colleagues do.
To utenlandske soldater dør i Afghanistan hver dag – i gjennomsnitt. Så langt har 2170 omkommet i de ni årene som er gått siden invasjonen. Av dem er det 1348 amerikanere, som utgjør to tredeler av den internasjonale styrken på 150 000 i Afghanistan.
Tapstallene i år har nå passert 600. I hele fjor omkom 521, det høyeste tall til da. Norge har i dag en styrke på litt over 500 soldater i Afghanistan. Til nå er ni drept.
President Barack Obama har sagt at han vil begynne å trekke ut amerikanske styrker i juli neste år.
Det afghanske teletilsynet har stengt 17 internett-kafeer i Kabul. Fordi de gir tilgang til «umoralske hjemmesider», som strider mot grunnloven og islamsk lære og ødelegger ungdommen. Ja, det er klart. Lemlestelse, korrupsjon og stammekrig er mye sunnere for ungdommen.
Kanskje herfra de har det, de norske soldatene som syns krig er bedre enn sex.
Kvinner som ofre, menn som bøller? Sterke kvinner, tafatte menn? Kjønnsrollemønstre er alltid interessant når man utvikler dramatikk. Nå har VM på ski grepet inn i debatten. I forrige uke ble VM-maskotene presentert. Jente og gutt. Mannen bak har også gitt dem karaktertrekk:
Hun er den djerve og småfrekke. Han er mer forsiktig, men en veldig god venn.
Ok. Ikke likestilling her. Tvert imot:
Jenta er av type energisk, framoverlent, forsøker seg gjerne på nye fysiske utfordringer. Gutten er fysisk sterk, litt beskjeden og spiller en litt mer tilbakeholden rolle.
Trygt og politisk korrekt. Søtt. Helt til man hører Radiodokumentaren på NRK P2: «Operasjon six-pack». Maskotgutten er fysisk sterk, det er hans plass i verden. Nytt kroppsideal blant gutter, sier dokumentaren. De lider ikke av anoreksi, men megareksi: Kroppen er for liten, for veik. Skremmende mange har begynt å bruke anabole steroider og tilføre seg mer testosteron.
Jaja, dette er jo bare maskoter. I Kongshavn har vi vært opptatt av å gjøre det litt mer dramatisk interessant: fordele kraft og desperasjon likt mellom kjønnene.
