Hvem er det norske soldater skyter på i Afghanistan? Taliban? Kanskje, kanskje ikke. Den unge amerikanske skribenten Nir Rosen har fulgt blodsporene etter Vestens kriger i muslimske land i boka Aftermath. En meget interessant reise. Om sine møter med ISAFs afghanske mostandere sier han:
The men I met had diverse motives and only vague goals. They bickered among themselves. They were locals fighting for their villages, their country, their religion. They were very atomized.
Han har derfor ingen tro på at opprørere vil slutte seg til regjeringsstyrkene i stor skala:
This means that there can be no mass defection, since leaders at the village level are so important, and there are thousands of them. This also leads to the rise of more radical young leaders.
Han registrerer også at den krigstrettheten som nå blir stadig tydeligere i amerikansk og europeisk opinion, også gjelder Taliban:
Some were willing to strike a deal with the government in Kabul. Many Taliban leaders are tired of fighting. They have grown older and are tired of life on the run, away from home.
Men han har ingen tro på at forsoning med Taliban fører til fred:
Reconciliation with the Taliban can lead many Afghans to embrace their own militias in self defense. The point is that there is no apparent solution to the mess the Americans have helped create.
Mulig at krig var enklere før. Hva skal til for at norske Afghanistan-veteraner lever videre med en følelse av å ha bidratt til å løse oppdraget?
Det hadde vært interessant med en liten påminnelse om hva det formelle grunnlaget for invasjonen var – det er lett å glemme dette i all dramatikken rundt selve krigen. Hvilke illusjoner og intensjoner var det som gjorde at denne krigen ble et faktum? En annen vinkling jeg synes er interessant angår demokratiets beskaffenhet. Tror vi i vesten at det er noe man kan helle over på en sprøyte og injisere i et samfunn? Eventuelt, at det er noe som oppstår som en naturlov hvis man fjerner noen voldsbaserte ledere? Hva består et demokrati av? Dette er tanker som burde være aktuelle for oss også her i vår andedam. Tillit til makthaverne må være én bestanddel. Den ser vi truet, om enn i liten skala, her i Norge nå i og med tvilen i Treholtsaken og andre saker med tvilsom rettsprosess (som Torgersen-saken). Kongshavn forteller om en form for løsning for et plaget individ, nemlig Martin Ross. Det blir spennende å høre lytternes oppfatning av den løsningen.
Hva er galt med å kjøre bil med mer en 2 i promille? Hva er galt med å slå kvinner? Hva er galt med å gi slekta de fordeler du kan? Hva er galt med å sikre seg penger der det går an?
«Tror vi i vesten at demokrati er noe man kan helle over på en sprøyte og injisere i et samfunn?» spør Aslak.
Kan være greit å huske at det tok engelskmennene noen hundre år, mange kriger og henrettelser, en halshugd konge og selvmordsangrep for å få innført konstitusjonelt monarki – der også herskeren er underlagt loven.
Det kan også være greit å huske at det er ikke mer enn 400 år siden Paven utstedte en fatwa mot dronning Elisabeth I. Enhver god katolikk pliktet å drepe henne. Islam er 600 år yngre enn kristendommen.
Det kan ta noen år før ISAF-soldatene overbeviser afghanske menn om at det er galt å slå kvinner.