Brand eller Peer Gynt?

fam ross

Familien Ross - want eller need? foto: Ole Kaland

Familien Ross – hva styrer dem? Hva er de ute etter? Når man skaper dramatikk, finnes det mange modeller og metoder å støtte seg til. Vårt utgangspunkt var dette, som etter min oppfatning er det beste definisjonen på dramatikk:

Somebody wants something badly and is having difficulty getting it.

Det betyr at karakteren må ha det vi i mangel av et greit norsk ord kaller et want. Det kan oppstå underveis, det kan forandres, men det må ha trøkk. Jo mer intenst et want er, desto mer engasjerer vi oss som lyttere. Poenget er ikke om et want er moralsk eller umoralsk, generøst eller selvopptatt eller kriminelt. Det er styrken på want som avgjør vår emosjonelle tilknytning til karakteren.

 Hva er et want?

A clear simple ego-driven goal. It is a physical embodiment for the character’s selfish or self-centered objective. This is an objective or object that is real, concrete and graspable. It is an objective or object that must eventually be surrendered. Laurie H. Huztler.

Martin Ross i Kongshavn – hans want: Han er villig til å brenne alle broer for å komme tilbake til Afghanistan og få hevn over taliban-ledere som voldtok Aisha.   

En karakter som ikke vet hva hun/han vil eller ikke bryr seg noe særlig om hvordan det går, er dårlig dramatisk råstoff. Drivkraften i å forfølge want er å dekke over en smerte som slår ut dersom vi ikke oppnår vårt want. Denne smerten hindrer oss i å fatte vår underliggende need.

Dramatikken i en karakter oppstår fordi vårt want som oftest er i konflikt med vårt need

 Hva er et need?

A deep inner longing of which the character is unaware, denies or ignores. This longing represents the true values that are buried deep inside the character. The need requires a set of authentic traits which will make the character feel whole, complete and healed. The need is a deeper human longing for what is good and true. Laurie H. Huztler.

Martin Ross i Kongshavn – hva er hans need? Pater Nowak formulerer det generelt for å få Martin inn i refleksjonen:

En pilegrimsferd drar vi ut på når vi har tatt inn over oss den kjennsgjerning som verden hater: at vi alltid er uferdige. Fragmenter av en helhet vi aldri fatter. Vi er bare vage potensialer, og derfor er livet en evig strid, en kamp med det ufattelige, som aldri lar seg avdekke.

Velger karakteren å følge sitt want fullt ut (Macbeth, Brand) eller fatter han dypere mening i det han holder på med og lar seg til sist styre av sitt need? (Peer Gynt)

Uansett valg betaler karakteren en høy pris. Prisen for å oppnå want er å gi opp need og havne i menneskelig mørke. Prisen for å la våre liv til sist styre av need, er å gi opp investeringen i want, møte den underliggende smerten og måtte gi slipp på det vi slåss for mest av alt.

Hvis karakteren til sist velger want, gir han seg over til frykten og er en mørk skikkelse. Fortellingen ender tragisk. Våger han til sist å legge sitt liv under need, er det en reise med menneskelig utvikling. Det kan, men behøver ikke være en lykkelig slutt. Men er den mest emosjonelt tilfredsstillende for lytteren.

Hva gjør hovedpersonene i Kongshavn?

Dette innlegget ble publisert i dramatikk. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Brand eller Peer Gynt?

  1. Aslak Moe sier:

    Interessant.

    En kjent danske kaller denne spenningen for vilje versus lidenskap. Litt mer amerikansk kanskje, og kanskje mer gudløst, jeg vet ikke.

    Se selv: http://www.information.dk/78154

  2. Carl Henrik Grøndahl sier:

    Leser Per Fly med interesse! Men er ikke sikker på om vi snakker om det samme. Han opererer med skillet mellom plikt (vilje) og lyst (lidenskap). Slik jeg oppfatter det, kan både plikt og lyst være et want. Og det er slett ikke sikkert at plikten er et need. Trur eg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *