Kongshavntavle
Her kan du kommentere, mene, diskutere, spørre og alt som er. Bruk kommentarfeltet til venstre. Denne tavla ligger alltid øverst på bloggen. Nye innlegg havner pent under.
På stripa over ser du den kunstneriske gruppa som har utviklet og produsert Kongshavn. Fra v: Margret Sævarsdottir og Marit Haug, storyline. Axel Hellstenius og Christopher Grøndahl, episodeforfattere. Cecilie Mosli, Aslak Moe og Morten Thomte, regi. Erki Halvorsen, Fredrik Berg, Wenche Ødegaard og Merete Antonsen, lyddesign. Carl Henrik Grøndahl, showrunner.
Dette innlegget ble publisert i
dramatikk. Bokmerk
permalenken.
Kommentarer lagt inn fra tidligere innlegg:
#
Jacob
21. november 2010
klokken 16:55
o, dette var en fryd 🙂 . NRK gikk høyt ut på forhånd og kunne falt dypt. Her er nok mye inspirasjon fra store TV-produksjoner , men likevel unikt radioteater. Minken var bare fantastisk. Jeg vil helt klart følge dynastiet Ross søndagene framover.
#
#
Bitterblond
21. november 2010
klokken 19:22
Gratulerer så mye til dere i Radioteatret. Har nå hørt gjennom de fire første episodene, og syns dette er forfriskende og sterkt!
Allerede nå tegner det seg et herlig karaktergalleri. Bet meg særlig merke i den munnrappe yngstesønnen Theis (Thomas Bye) og den finlandssvenske Lena (Agnes Kittelsen). Men her var det mye bra over hele fjøla – et ordentlig ensemblestykke.
Det er i det hele tatt veldig tøft at Radioteatret har tatt opp ballen fra HBO osv og forstått at det er mye å hente i å gjøre ordentlige serier med kvalitetsmanus. Det er deilig å kunne hengi seg til et univers og få være der lenge. Gleder meg til resten!
#
#
Carl Henrik Grøndahl
21. november 2010
klokken 22:34
Takk for trivelige reaksjoner.
Det er riktig, som dere antyder, at vi har hentet inspirasjon fra HBO og store amerikanske serier, slike som Six Feet Under og The West Wing. Og det er en voksen utfordring å skrive slike historier bare for én sans, hørselen.
Det er også riktig at NRK gikk ut høyt på forhånd med en TV-promo. På NRK Beta kan de se hvordan den ble laget. Link til høyre og et innlegg lenger nede på bloggen.
Mulig denne promoen ble kjørt så mange ganger fordi den er så bra. Men de gutta som laget den, forsikret seg grundig på forhånd at kvaliteten på det de skulle promovere, holdt mål.
#
#
June
22. november 2010
klokken 23:05
STORkoser meg med Kongshavn hjemme på kjøkkenet !
#
#
Palla
23. november 2010
klokken 17:48
Kanon! kl 15. på en søndag er ikke ideelt for en småbarnsfar – takk og lov for internett:)
#
#
Carl Henrik Grøndahl
23. november 2010
klokken 17:49
Right. Men kl 21 på mandagskvelden har kanskje barna….? Da går reprisen.
#
#
Palla
23. november 2010
klokken 17:56
Se det viste jeg ikke! Radio er best på radio (og med bena oppi sofaen:) Takk!
#
#
Carl Henrik Grøndahl
23. november 2010
klokken 17:57
Så bra! Med øretelefoner og lukkede øyne er du inne i den kinosalen vi håper lytterne skal være i…
Jeg kjenner ikke Arbeiderpartiets indre mekanismer – ei heller skraphandlerverden, men er nysgjerrig: Hvor mye research er gjort på disse områdene, og i forlengelsen av det: Hvor realistisk er det som fremstilles?
Tenker både på plotlinjen med Elises kamper med partiledelsen og Polarsol-linjen. Alle svar med takk!
Vi gjorde mye energigivende research da vi utviklet serien.
Det siste først: Kongskrap er satt sammen av tre bedrifter – Hellik Teigen på Hokksund, Oppland Metall ved Gjøvik og Brødrene London i Oslo. Mange befaringer ga masse stoff, mye mer enn vi hadde plass til. Mange av Thomas Londons historier om livet hos en bilopphugger gikk rett inn i manus.
Arbeiderpartiets indre liv kan du hente i mange biografier. Det formelle rundt konstituering og valg av partisekretær er sjekket ut med partiet, og politiske journalister har vært rådgivere.
Polarsolskandalen er utviklet sammen med en forretningsadvokat, og Martins Aisha-historie er skapt av en veteransoldat.
Min egen bakgrunn som avisjournalist har vært nyttig.
Det er gøy å utvikle samtidsaktuell dramatikk!
Hei! Har et spørsmål omm karakteren «Teis». Han er litt sånn larger then life – flink til å snakke å tenke. Hvordan blei han skapt? Er han basert på en ekte søttenåring?
Trivelig at Theis har fått flere fans! Vi som jobbet med serien, er også Theis-fans. (Syns jo Thomas Bye gjør ham meget bra!) Det fins sånne som Theis. Vi mener han er like ekte som andre 17-åringer. Han kom av seg selv. Han er bortskjemt og forsømt og mener han ble outsourcet fra fødselen og prøver intens å få til en familie. Gjemmer sårbarheten bak kjeften og hue. Uten sammenligning forøvrig – han har litt av den samme funksjonen som narren hos Shakespeare. Han ser det som er og sier det.
Takk for kjapt svar! Kan du si litt mer om hvordan han blei sånn. Jeg tenkte på sånn skriveteknisk. Satt dere i et romm og samarbeida for å finne ut hvordan han snakker eller er det skuespilleren som har bestemt det?
Marit Haug, Margret Sævarsdottir og jeg satt sammen og skapte alle karakterene. Klart nokså tidlig at Theis skulle være bråmoden og som du sier – litt larger than life. Så overtok dramatikerne Christopher Grøndahl og Axel Hellstenius, og de fant fort tonen. Det var ikke vanskelig å høre når Theis var Theis. Thomas Bye gjorde om noen formuleringer, men hoppet friskt ut i en rolle som kanskje ikke er helt etter forventningene til en 17-åring.
Dette var kjempe! Har hørt radioteater siden 50-tallet, særlig krim. Også noen samtidsdramaer i nyere tid. Jeg synes at dette uttrykker hva jeg opplever. Har hørt nesten 4 episoder og sklle gjerne tatt alle i ett. Dette er spennende og jeg tror, rett inn i hjertet av tida, selv om jeg ikke er i senrum av det som skjer og egentlig ikke vet. Ser ut som det er flere som opplever det slik. Nydelig.
Dette er så bra ! Gratulerer med en flott start ! Gledder meg til neste episode !!
Helt klart at dette har vært og er en storsatsing av Nrk Drama, er stolt over at vi har så gode folk både foran og bak mikrofonene, og ellers alle som trengs for å få til denne serien ! Hjertelig til lykke – dette blir moro fremover !!
Dere har funnet gode folk til å ivareta rollene og det må være en god og solid stab fra «øverst til nederst » siden dette virker så godt sammensydd !
Dette er knallbra! Har kost meg med alle episodene. Der er jo så man ikke har lyst til å sette på pause. Selv når man er kommet hjem etter jobben. Kjempesatsning fra Radioteateret! Fortsett med slikt!
Nå har jeg hørt endel episoder med headset og så har jeg hørt de tre første sammen med venner på det relativt gode stereoanlegget i stua.
Det er merkbart vanskeligere å få med seg dialog når jeg spiller lyden på stereoanlegget. Særlig der det ligger mye musikk i bakgrunnen (unødvendig, spør du meg) og når den ene part snakker i telefonen.
Kan noen av lyddesign-Kongshavnerne si noe om hvorfor det er så stor forskjell på de to lyttesituasjonene? Kunne dere gjort grep for å gjøre det lettere å få med seg teksten i stuelytting?
Jeg skal ta det videre til de fire lyddesignerne …
Kjære Bitterblond (kult navn forresten)
Med hodetelefoner blir alltid ting veldig mye tydeligere enn ved å høre på høyttalere.Lyden blir jo servert rett inn i øret, uten konkurranse fra andre lydkilder.Vår intensjon er selvfølgelig at det ikke skal være vanskelig å få med seg dialogen ved vanlig lytting.
Vi mener og tror vi har mikset balansen forsvarlig i denne serien.
I scener med mye bakgrunn/musikk kan vansker oppstå hvis man har vel lavt lyttenivå i stua, uten å antyde at dette er tilfelle hos deg. Ei ønsker jeg å sette meg på min høye hest og si at det du sier er tull..det hender vel at vi også mikser ting vel marginalt.Får tro det ikke er for mye irritasjon.’
mvh Erki (en av lyddesignerne)
Hei, takk for svar. Det var bra trøkk på lyden i stua. Men anlegget er et boose-system med subwoofer og små høyttalere, så det kan hende at miksen deres har basert seg på bedre representasjon i midtområdet der sånne hjemmekino-anlegg ikke er så sterke. Receiveren er det neppe noe å utsi på, det er en toppmodell fra Sony …
Hei,
Jeg lurer på om dere kommer til å legge dette ut som podcast?
Vi har dessverre ikke rettigheter til gratis podcast. Nedlasting må koste noe – og det må være et marked. Vi jobber videre med saken.
Kongshavn svinger! Godt jobba. Ikke umulig jeg blir like hekta på denne serien som tv-serien «Forbrytelsen». Moro!
For øvrig ser det ut til å være noe feil med formatteringen av teksten i bloggens førstesak 8. des. Skrifttypen er mye mindre enn resten av teksten på siden. Den lar seg ikke nevneverdig forstørre heller. Sjekk ut.
Takk for trivelig tilbakemelding! Hvilken browser bruker du? Førstesaken – Kongshavntavla – har mindre skrift i bildeteksten….?
Samme problem hos meg – bruker Firefox, nyeste stabile versjon
Har hrøt til og med ellevte episode og syns dette er forfriskende og artig. I blant går jeg glipp av noen replikker, kanskje særlig når det snakkes på telefon. Men jeg får jo med meg helheten.
Merker at miljøet på Skrapen har blitt kjent for meg – at jeg raskere og raskere gjennom serien orienterer meg i Kongshavn-verden. Gudny og Gundersen er en god hverdagsforankring for familien Ross og galskapen deres (en god galskap). Klokka til Gundersen er en fin «avslutning» på hans karakter.
Nå mot slutten av serien syns jeg også dilemmaene hos karakterene er «dypere» – mer uttalte, lettere å få en relasjon til. I starten var det mer løping og armer og bein, nå virker det som om serien har festet seg mer i sitt eget og i større grad representerer menneskeligheten den i gode stunder er en bærer av. Husker blant annet et øyeblikk i episode ti, der Otto kommer til en erkjennelse (en slags kjærlighetserkjennelse) om at han jo i bunn og grunn ønsker at Elise skal være politiker. Det er også øyeblikk i Martins liv her mot slutten der man endelig for lov å koble seg på ham, han har et snev mer sårbarhet – og mindre skriking og kaving – det gjør ham mer tilgjengelig syns jeg.
Ser at reaksjonene på serien er positive. Betyr det at Radioteatret vil satse mer på serier av denne kvaliteten fremover?
Takk for din reaksjon! Merker meg at det som sies i telefon kan være vanskelige å få med seg.
Ja, fra 7. episode er kampene tatt mer fra det ytre og over på det indre plan. Spent på hva du syns om 12. episode. Den er liksom kremen…
Så snart Yngvil Kiran er på plass som ny sjef i Radioteatret, skal vi ta en grundig gjennomtenkning av vårt virke. Og nye serier må bli enda bedre enn Kongshavn.
Flott serie! Ble “hekta” og måtte høre alle episodene i løpet av en uke 🙂
Veldig fint med en “oppsetning” som er så dagsaktuell. Likte også tvetydigheten hos hovedpersonene. Pater Nowak og Lena er helt klart de sterkeste karakterene!
Jeg har hørt frem til og med episode åtte, og er imponert over produksjonen. Det er synd jeg bare har fire episoder igjen å høre, jeg skulle ønske det var flere. Fortsett den gode jobben dere gjør i Radioteateret.
Trivelig at du har samme reaksjon som mange av oss. Både skuespillere, dramatikere og regissører syntes det var synd å forlate familien Ross, da produksjonen var ferdig i høst. Ja, forsøket med en lang, aktuell hørespillserie har fått så mange gode tilbakemeldinger at det stimulerer til flere store og spennende løft.
Jeg hørte alle episodene i løpet av 2 dager. Hadde det vært flere episoder, hadde jeg sittet klistra fremdeles.
Samtidsteater på sitt beste!
Familien Ross’ yngste kommer nok til å gjøre det stort i cyberspace 🙂
Takk for trivelig reaksjon! Som antyder at vi har lyktes med å ta Radioteatret inn i aktualitet og samtid. Vi puster lettet ut etter en svær jobb. Det er selvfølgelig et privilegium å få lov til å leke på denne måten.
Takk for glitrende radioteater! Godt de lå på nett sånn at jeg kunne høre mer enn én episode i slengen. 🙂 Håper virkelig kvalitetsserier på radio blir et satsingsområde for NRK framover. Er forøvrig enig med et par av kommentarene tidligere om lyden. Riktignok har jeg hørt serien på pc, men det er «bakgrunnsstøyen» som maskiner eller musikk, og ikke lydstyrken, som et par ganger gjorde det vanskelig å høre. Med hodetelefoner skjedde det bare to-tre ganger, men det er verdt å tenke på til neste gang. For det blir vel en neste gang? 🙂
Godt å høre! Jeg har lagt kommentaren din opp på bloggen og redegjør litt der.