Siste sjanse til å høre de 12 episodene av Kongshavn på nettet! Etter avtale med rettighetshaverne fjerner vi muligheten mandag.
Og Kongshavn-bloggen? Slett ikke umulig at den går over til å bli en Drama-blogg.
Takk til alle dere lesere for engasjement og kommentarer og entusiastisk mottakelse av denne hørespilleserien!
En lytter skriver:
Takk for glitrende radioteater! Godt de lå på nett sånn at jeg kunne høre mer enn én episode i slengen. Håper virkelig kvalitetsserier på radio blir et satsingsområde for NRK framover. Er forøvrig enig med et par av kommentarene tidligere om lyden. Riktignok har jeg hørt serien på pc, men det er “bakgrunnsstøyen” som maskiner eller musikk, og ikke lydstyrken, som et par ganger gjorde det vanskelig å høre. Med hodetelefoner skjedde det bare to-tre ganger, men det er verdt å tenke på til neste gang. For det blir vel en neste gang?
Takk for trivelig reaksjon. Og vi håper jo på at kvalitetsserier blir et satsningsområde – og at det blir en neste gang.
Før serien hadde premiere, ble jeg invitert til Blindeforbundets hørespill-klubb, som lyttet på første episode og kom med flere gode innspill som førte til omredigering. Også de blinde var entydige på at vi er for flinke med lyd noen ganger. Teksten kan bli borte. Som lytteren sier: Verdt å tenke på!
Søndag 6. januar går 12. og siste episode av serien. Episoden er lengre enn de andre. Mye skal på plass. Vi tror og håper det er en avrunding som kan være uventet.
Vi har hele tiden vært klare på at serien ender med det den store teatermannen Peter Brook kaller comfort. En underliggende bekreftelse på at livet lar seg leve. Tross alt. Vi ender ikke med nedtur og forferdelse.
Peter Brook setter opp tre elementer han mener et kunstuttrykk bør inneholde:
For det første: Søken etter sammenheng og mening, utforskning av tilværelsens mysterier. For det andre: Utforskning av menneskets myldrende og mangslungne sosiale liv. For det tredje: Trøst. En underliggende bekreftelse på at livet lar seg leve.
I 12. episode tror vi alle tre elementene er rikt representert. Hvis noen lurer på hvor pater Nowak henter sine tanker fra om mennesket som fragment av en helhet, anbefaler vi Eric Wilsons lille bok Against Happiness: In Praise of Melancholy.
Denne bloggen med alle episodene tilgjengelig ligger ute på nettet til 6. mars. Avtalene vi har med rettighetshaverne forutsetter at vi fjerner nett-tilgjengeligheten fire uker etter siste sending.
Spre gjerne ordet: Du finner hele Kongshavn på nettet i fire uker til!
Takk for følget så langt.
Theis Ross avlytter mobilen til strategidirektør Clas Molin. Hans far Otto Ross tar med opptaket til Dagens Næringsliv helt sikker på at mennene bak Polarsolskandalen vil bli avslørt. Men så er det noen som spiller golf sammen…
Som vanlig overgår virkeligheten det fantasien kan komme opp med. Hvis noen har interesse av å hække seg inn på mobiltelefoner, er det en viss type journalister. Aftenposten har i dag en sak om mediemogulen Robert Murdoch:
Verst er avlyttingsskandalen som har rammet søndagstabloiden News of the World. I årevis har avisens journalister hacket seg inn på mobiltelefoner tilhørende Buckingham Palace, kjendiser og profilerte fotballspillere og avlyttet talemeldinger.
Sånt foregår bare i England? I snuskete aviser? Det kan være at Theis’ framtid ligger i SeogHør.
Få med deg 12. og siste episode søndag, så hører du hvor vi antyder at Theis’ framtid ligger.
Det er litt av en krig Martin Ross har deltatt i Afghanistan. I omfang var andre verdenskrig uhyrlig og tapene ufattelige. Men den må ha fortont seg som et relativt oversiktlig og ryddig i forhold til krigen NATO nå fører i Afghanistan. Noen mener det går bra. Økt innsats av tropper har tvunget Taliban på defensiven og gir
a growing confidence that the Taliban is much diminished. Southern Afghans tell The Economist similar stories of Taliban commanders having fled, leaving ineffective or unwilling locals to carry on the fight.
Men skeptikerne hevder at disse positive meldingene først og fremst er beregnet på opinionen i Vesten:
NATO claims are mere “strategic communication” cynically designed to bolster Western public opinion. It reported that in 2010 insurgents increased attacks by nearly two-thirds, and that the NATO operations in Helmand and Kandahar served mainly to fan the insurgency into other areas.
Den afghanske presidenten ble valgt med minst en million falske stemmer i 2009. I tillegg er Afghanistan avhengig av drivstoff fraktet inn fra Iran. Og iranerne er ikke venner med landene som har styrker i Afghanistan. Disse artiklene i The Economist viser tydelig hvor ufattelige rotete det er å skulle få velferd, rettsikkerhet og demokrati til Afghanistan.
f.v: regissør Aslak Moe, Agnes Kittelsen (Lena) og Axel Aubert (Martin)
Gratulerer til Agnes Kittelsen! I Kongshavn spiller hun Lena på finlandsvensk. I filmen Sykt lykkelig spiller hun en av hovedrollene, og filmen har fått den store prisen på Sundance-festivalen, iflg VG.
NRK Sporten har det moro for tiden med skuespilleren Mads Ousdal, som stiller opp for å trene som Petter Northug fram mot VM på ski. Freskt og imponerende. Forhåpentligvis har Mads mye moro også. Her er fra bloggen:
Vi har satt pulsmåler på Mads før Enron-forestillingen hans i kveld. Målet er å finne ut mer om treningseffekten i å spille teater.
Mads er ferdig med morgenens motorikk-trening. En liten hvil, og så er det nådeløst: Intervall-økter på ski med Audun Svartdal.
Mads sier: Før du går ut i -17: bestem deg for hvilket ansiktsutrykk du vil ha. Det blir med det ene…
I dag er det styrketrening på Toppidrettsenteret som første økt. Kjernemuskulaturen til Mads slipper ikke unnå nå heller!
Det er vel ikke så ofte en hovedrolleinnehaver spiller med pulsmåler, og det kunne vært interessant å vite resultatet av målingen. Greit for kritikere å vite i framtida. For snart går vel alt på sportens premisser. Ingen kommenterer det enkle faktum at Mads Ousdal ligger på Northug-nivå på scenen i Enron på Det norske teatret: Internasjonal topp etter min vurdering. I noen sammenhenger kan det jo også se ut som om Petter Northug trener på å nå Mads Ousdals nivå.
Jeg har fått spørsmål om hvorfor vi sendte Kongshavns 12 episoder gjennom jul og nyttår. En tid med mye avbrudd i rutiner og mindre radiolytting. Hvorfor ikke i januar – mars? Svaret er enkelt. Her gjelder ikke lytterundersøkelser eller lyttervaner. Her gjelder regnskap. Utgiftene til Kongshavn regnskapsføres ikke når de betales ut, men når produktet sendes. Hadde vi sendt alle episodene samme år, ville produksjonen gjort solid innhogg i budsjettene. Fordeler vi sendingene på to år, blir det mer igjen til annen moro begge årene.
Ettersom alle episodene ble lagt ut på nettet ved sendestart og blir liggende ute til begynnelsen av mars, er det ikke lenger avgjørende når episodene distribueres på radio.
Radioens styrke er at den når deg overalt, Kongshavn kan nå deg på radio helt uforberedt uten at du egentlig har valgt å høre på, og du kan gjøre noe annet mens du lytter. Radioens svakhet er at distribusjonen er autoritær. Det er NRK som bestemmer når det passer deg å lytte, og du må høre alt når du først lytter. Du kan ikke komme tilbake to timer senere og få med deg resten. Radio og nett sammen er en ideell distribusjonsform for lyddramatikk.
Nedlasting er neste etappe. Danskene har fått det til. Du kan laste ned all dansk lyddramatikk gratis. I Norge gjenstår noen forhandlinger med rettighetshavere …
I 10. episode forlot vi Lena innlagt på akutt psykiatrisk. Gjennom hele serien har hun vært tøff og i føringen. Ved å seile Homla inn mot Kiel-ferja tvang hun Martin til å dele litt av historien om den afghanske jenta Aisha. Den hele og fulle historien får vi i 11. episode. Det var Lena som var hjernen bak den lille seansen i Bygdøy-skogen, der hun og Martin framførte voldtekt og drap til ære for forsvarsministeren. I 11. episode blir Elise konfrontert med konsekvensene av den forestillingen.
Lenas farbror, pater Nowak, har tidligere antydet at Lena er et løvetannbarn. Bak sin styrke har hun en nokså tøff barndom. Martin har behov for å fri seg for vond samvittighet for Lenas sammenbrudd. I 11. episode deler pater Nowak litt mer om hvilken arv Lena har med seg.
I all beskjedenhet – vi er meget vel tilfreds med de to siste episodene i Kongshavn…
Nå har lytterne hørt mange av eller alle de 12 episodene av Kongshavn, og da kan det kanskje være på tide å hente fram den eneste anmeldelsen som kom på trykk: Aftenposten 21. november i fjor. Per Haddal ga terningkast fem, og sånt setter man pris på. Men det er åpenbart at min gamle kollega ikke hadde hørt alle episodene da han skrev sin anmeldelse:
— uten for mange sjenerende nyanser … Kongshavn inviterer ikke til dype tanker, med det skyller oss med seg, livlig og variert.
Tja. I 12. episode svarer en katolsk pater på hva som er meningen med et menneskeliv. Det er vel ikke så ofte… Så stiller Per Haddal et underlig spørsmål:
Er dette er såkalt sant fiksjonsbilde av dagens Norge?
Og han svarer:
Neppe.
Nei? Det kommer kanskje an på hvilket Norge vi velger å se? Så avslutter han anmeldelsen med noen merkelige setninger. Han har hørt en thriller. Javel? En thriller? De første seks episodene er plotdrevet, men thriller? En hyggelig anerkjennelse av at vi har klart å gjøre det spennende, i alle fall. Men de neste seks, som er langt mer karakterdrevet? Det er kanskje de seks første han har hørt? Ut fra det mener han vi bør være varsomme med å gjøre mer av sånt:
Radioteatret gjør her et friskt og entusiastisk forsøk på å føre sin oppdatering langt videre. Så gjelder det at fornyelsen ikke fører til ensretting. Hvorfor skal så mange gå i samme spor? Det er ikke noe mer enn meningsmålinger som tilsier at et utvidet register, som vi hører her, i det lange løp skal bli så mye brukt at det fører til et innskrenket register.
I all verden. Hva betyr dette? Han er redd vi skal gjøre som resten av det litterære Norge? Se misunnelig på krimmen og ta etter? Alt blir spenning og slutt på Ibsen? Akk ja. Fornyelse er ikke enkelt. Vi skal passe oss for at et utvidet register blir et innskrenket register.
Jeg har selv vært kritiker i Aftenposten. Bra det ikke fantes blogger den gangen med folk som tok igjen.
