Dette burde være en lekkasje som overgår WikiLeaks. Data-viruset Stuxnet, som laget krøll for iranske atomanlegg og sannsynligvis gjorde mer ugagn enn bombing ville gjort, ble utviklet av Israel og USA sammen. Dimona-anlegget i Negev-ørkenen er stedet. The New York Times har historien. Avisen mener at Obama-administrasjonen står bak. En fredsprisvinner bomber vel helst ikke. (Han bruker heller ubemannede droner.)
Men hvordan reagerer den som er blitt utsatt for et cyber-angrep? Bloggeren Gary reflekterer:
The authors of the Stuxnet Worm were willing to risk some major escalatory consequences by firing this shot. There is no doubt that this collaboration reduced the likelihood of any Israeli unilateral action against Iran. It was, however, a significant gamble. Did they think it through? Did they consider the day after? Does Iran, in its somewhat chaotic political state, have the will, or more importantly the ability, to respond?
Irans data-ressurser kan neppe måle seg med det Israel og USA velter seg i. Men det finnes frilanserer – som Theis i Kongshavn – overalt. Kan noen slå tilbake med et motangrep mot store anlegg i USA – demninger, kraftverk, raffinerier, atomanlegg – som alle er sårbare for slike angrep? Her kommer de neste krigene, spår noen. I dem dør vi ikke av splinter og kuler og sprengstoff, men av kulde og sult.