Gunnar Grindstein om sport

Så havnet han i trøbbel igjen, Sead Ramovic. Nå skal det i sannhetens navn sies at det var Moldes Pape Pate Diouf som startet bråket på Alfheim søndag kveld. Hans ettersleng – der han treffer Tromsø-keeperen med foten – satte sinnene i kok. Godt hjulpet av Ramovic, som tilsynelatende overspiller – slik mange fotballstjerner dessverre gjør. Dermed ble det igjen hett mellom de to klubbenes spillere – slik det ble det i Molde i serieåpningen i 2006.

Da ble det til og med lugget! Tromsø-keeper den gang, Kenny Stamatopoulos, stod for lugge-prestasjonen. Og ble straffet i ettertid.

Nå kan det som skjedde på Alfheim søndag kveld også få et etterspill. Dommerkvartetten fikk ikke med seg «slåsskampen» mellom Sead Ramovic og Makhtar Thioune. Men TV-bildene er ikke til å misforstå.

Ramovic slår først til Thioune i knehasene, Molde-stjernen svarer med en slags rett venstre mot ansiktet. Det er ikke Mike Tyson-kraft i noen av slagene, riktignok. Men det slås. Og hadde dommer Edvartsen eller noen i hans team sett det hele, ville nok begge spillerne fått rødt kort.

For det de to profilerte spillerne gjør er selvsagt ikke akseptabelt. De imponerer ikke verbalt i etterkant av kampen heller. Ramovic omtaler Thioune på TV 2 som et lite barn og Thioune sier på direkte spørsmål at han ikke angrer på at han slo.

Det siste kan fort bli et stort problem for Thioune. Og for Molde, som skal spille semifinale hjemme mot Vålerenga i cupen på onsdag og ta i mot Rosenborg i serien til helgen.

Tromsø har allerede et problem – og har hatt det lenge – i Sead Ramovic. Hans frynsete rykte er ikke medieskapt. Tysk-bosnieren er en meget god keeper – det er det ingen tvil om – kanskje den beste i den norske serien. Men han klarer bare ikke å styre temperamentet sitt. Det har vi sett mange eksempler på. Fra «break his f….. leg» på La Manga i en treningkamp vinterstid i fjor til 50-metersløpet som ga rødt kort på overtid mot Athletic Bilbao nå i slutten av august.

I år har i tillegg lønna til Ramovic på 4 millioner kroner også blitt et problem for klubben. Den skal selvsagt ikke keeperen kritiseres for. TIL-ledelsen lot seg friste til å si ja når eksterne investorer bladde opp denne eventyrlønna. I ettertid har de angret på det. I sum har det igjen blitt mye negativt fokus på Sead Ramovic og TIL – så mye at det er i ferd med å bli et omdømmeproblem for Tromsø Idrettslag. Som på toppen av alt er i en alvorlig økonomisk situasjon.

Derfor ser jeg slett ikke bort i fra at klubben vil forsøke å selge Ramovic etter sesongen. Både Viking og Odd Grenland var aktuelle i fjor. Rosenborg vurderte også Ramovic. Spørsmålet er om det er noen norske klubber som tør ta sjansen på Ramovic, som nå i tillegg er under kontrakt? Får TIL fire-fem millioner kroner for Ramovic etter sesongen, har de hatt en god keeper nærmest gratis denne sesongen. Og samtidig kvitter klubben seg med et problem – både i forhold til lønns-strukturen i spillergruppa og i forhold til sitt eget omdømme.

Derfor vil det være en god idé å selge Ramovic etter sesongen. Rent sportslig er han verre å erstatte. Men ingen – heller ikke Ramovic – er uerstattelig.

Med i bildet her hører det jo at dersom Ramovic får karantene, må Tromsø sette keepertreneren i mål. Dette vet jo Ramovic – i og med at reservekeeper Marcus Sahlman er langtidsskadd med et brudd i armen som gror sakte. Dette må det jo være mulig for Ramovic å ha i bakhodet når han går på banen. Men temperamentet ser ut til å overstyre alt annet. Det er selvsagt et problem også for trener Per-Mathias Høgmo, som etter kampen søndag, midt i et Ramovic-intervju jeg gjorde med keeperen, nærmest kommanderte tysk-bosnieren til å si «ingen kommentar».

Du kan se hele intervjuet med Ramovic her:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6784132

Vel, det skal bli spennende å se om episoden på Alfheim søndag får noe etterspill. Ramovic og Thioune er viktige spillere i sine klubber.

Men ingen er så viktige at de kan oppføre seg uakseptabelt.

Norsk fotball er i ferd med å gå inn i mørketida. Tromsø var det siste håpet i E-cupen. Det var nært, men ikke nært nok. Herrelandslagets siste Sør-Afrika-håp forsvant i geysirdampen på Island. Dermed er det fotballjentene som i kveld må redde norsk fotballs internasjonale ære i 2009.

En Bjarne Berntsen på oppsigelse har virkelig levert i EM-sluttspillet i Finland. Seieren over Sverige i kvartfinalen var imponerende. Når disse linjene skrives er det bare noen timer til semifinalen mot Tyskland, som utklasset Norge i åpningskampen for to uker siden. Berntsen har fått mye kritikk for sin lederstil. Og boikotten fra sentrale Røa-spillere var selvsagt ikke hyggelig – verken for landslagssjefen eller forbundet.

Men Berntsen har hentet fram nye spillere. Som spissfunnet Cecilie Pedersen fra 2. divisjon og Fløya-kapteinen Anneli Giske. For nordnorsk kvinnefotball er det selvsagt en voldsom inspirasjon å se en spiller som Giske blomstre med tilliten på A-landslaget. Salangen-jenta er et forbilde – reflektert, hardtarbeidende og ydmyk. Mot Sverige scoret Giske sitt første landslagsmål også – snakk om timing!

Jeg håper bare Giske og de andre jentene ikke er FOR fornøyde med å ha kommet til semifinalen. De mobiliserte noe helt vanvittig mot seierssikre svensker. Den innstillingen kan bli vanskelig å gjenskape. Uansett tror jeg på en jevnere kamp enn for to uker siden. Med litt nødvendig flaks i avgjørende situasjoner, ser jeg ikke bort i fra at de norske jentene kan overraske igjen – denne gang direkte på NRK 2.

Nå kan vi kanskje være glad for at herrelandslagets svake kamp på Island ikke gikk på en riksdekkende kanal. Det var smått utrolig å se hvordan det norske laget i perioder ble herjet med av islendingene. Drillo bommet denne gang. Han skulle selvsagt brukt Moldskred på topp – når han første valgte å satse på formspilleren fra TIL. Og i krigen «alle» visste måtte komme, skulle han valgt en soldat på midtbanen i stedet for Magne Hoseth.

Jeg stusser stadig vekk over fotballtrenere som sier at det blir vanskelig å komme utenom de som spilte så godt sist. Ny kamp og ny motstander gir ofte andre forutsetninger – og dermed muligheter for andre valg, både taktisk og i forhold til laguttak. Nå som vi 99,99 prosent sikkert ikke kommer til VM, er jeg spent på hvem Drillo velger mot Makedonia. Og ikke minst hva forbundet gjør med ansettelsen av landslagssjef fra 2010.

Mini mener Drillo er det eneste alternativet. Eller var det NFFs mening… 🙂

Dramatisk kvartfinale i Skien i kveld. Årets mest omdiskuterte mål. Og årets klareste utvisning.

Kovacs-scoringen først: Jeg er ikke enig med TV 2-ekspert Petter Myhre, som mente Kovacs burde latt være å score da Brann-keeper Håkon Opdals kne sviktet. Opdal valgte selv å fortsette – i stedet for å forlate banen – rett før situasjonen med Kovacs. Jeg minnes en landskamp på Ullevaal for noen år siden der Norges keeper Espen Johnsen i en Play Off mot Spania valgte å spille videre – selv om han åpenbart var skadet. Spanjolene tok ikke akkurat hensyn til det, selvsagt ikke. Det gikk helt galt for Johnsen – slik det gjorde for Opdal i Skien. Utøveren sjøl – og lagledelsen – har ansvaret her.

Kovacs gjorde jobben sin – han scoret. Jeg synes ikke han kan kritiseres for det.

En som derimot bør få så hatten passer og vel så det er Branns kaptein Eirik Bakke. Akkurat da Bergens-laget var i ferd med å skape ny nerve i denne meget underholdende kvartfinalen – satte Bakke inn en av de mest brutale taklingene jeg har sett denne sesongen. Stor fart, knottene først – rett i leggen på Odd Grenlands Steffen Hagen, som skal prise seg lykkelig over leggbeinet ikke røk rett av. Det var nummeret før…

Bakkes oppførsel i etterkant bør gi sogndølen en ekstra kamp karantene. Fotball-bølle på nivå med Roy Keane. Jeg håper NFF gir Bakke 3 kamper.

Kovacs scoret en gang til. Spilleren som ble solgt fra Tromsø sommeren 2004 – etter å ha slitt benken under Per-Mathias Høgmo, er en viktig brikke i Odds suksess-sesong.

Det kan bli møte med eks-klubben TIL i en semifinale. Gutan skal opp mot Vålerenga på Ullevaal i sin kvartfinale søndag klokken 16.00. En åpen kamp. Men TIL har ni strake nå uten tap etter 0-1 for Viking på Alfheim 24. juni.

Sjekk denne lista:

28/6: 3-1 hjemme mot Aalesund i serien (Adriano, Moldskred, selvm.)
5/7: 2-0 hjemme mot Bryne i 4. runde i NM-cupen (Reginiussen, Rushfeldt)
13/7: 2-0 hjemme mot Vålerenga i serien (Knarvik, Rushfeldt)
16/7: 0-0 borte mot Dinamo Minsk i 2. kvalrunde Europaligaen
23/7: 4-1 hjemme mot Dinamo Minsk i 2. kvalrunde Europaligaen, returkamp (4-1 sammenl.) (Knarvik 2, Moldskred, selvmål)
26/7: 2-1 hjemme mot Strømsgodset i serien (Reginiussen, Rushfeldt)
30/7: 2-1 hjemme mot NK Slaven Belupo i 3. kvalrunde Europaligaen (Moldskred, Rushfeldt)
2/8: 2-2 borte mot Lillestrøm i serien (Reginiussen, Strand) – med 10 mann siste halvtimen.
6/8: 2-0 borte mot NK Slaven Belupo i 3. kvalrunde Europal. (4-1 sammenl.) (Rushfeldt 2)

Sum:
9 kamper – 7 seire og 2 uavgjort. INGEN TAP! (6 strake hjemmeseire)
Målforskjell: 19-6!

Mål i perioden:
Rushfeldt 6, Moldskred 3, Reginiussen 3, Knarvik 3, Adriano 1, Strand 1, selvmål 2.

Nå ble hjemreisen fra Kroatia natt til fredag ekstra lang på grunn av tåke i Tromsø. Men jeg tror likevel TIL slår Vålerenga – igjen.
I så fall er Gutan klare for sin første semifinale på seks år.

Nå kan det blir gruppespill i Europaligaen også. Joda, den spanske ligaen er langt bedre enn den norske, jeg er klar ove det. Men Athletic Bilbao har ingen plasseringer blant de 10 beste i La Liga de fire siste sesongene. Over to kamper tror jeg TIL har en reell mulighet til å skaffe seg seks nye kamper i Europaligaen – og sårt tiltrengte millioner.

Norsk fotball opplevde mange store øyeblikk på 90-tallet med et landslag som flyttet grenser og Rosenborgs eventyr i Mesterligaen.
Når vi nå skriver siste dagen i juli i 2009, er ikke bildet like vakkert. Landslaget har bare et lite håp om Sør-Afrika neste sommer. Og klubbfotballen – målt ut i fra resultatene i Europa – bekrefter langt på vei at Norge nå befinner seg i bakgården.

Ganske så langt inn i bakgården.

Rosenborg røk ut av Europaliga-kvaliken mot Qarabaq – et amatørlag fra Aserbajdjan i forrige runde. Og torsdag kveld tapte Fredrikstad smått utrolige 1-6 hjemme for Lech Poznan – et resultat som flytter tida tilbake til 60- og 70-tallet. Da måtte kuleramma fram når norske lag deltok i E-cupen. Heller ikke Vålerenga imponerer om dagen. Fire strake tap i serien ble etterfulgt av 1-2 for greske PAOK på Ullevaal. Prosjekt Martin Andresen er igjen i krise. Og det spørs om det snur igjen – slik det gjorde i vår. VIF sliter big time med skader og ineffektivitet. I det hele tatt: Oslo-fotballen er sorgens kapittel for tida. Lyn spiller vel i 2. divisjon neste år – sammen med Skeid…

Uansett: I praksis betyr dette at norsk fotball må stole på Stabæk – og Tromsø – om vi skal være med videre i Europa når kvaliken er over. Altså når det virkelig begynner. Stabæk leverte en god kamp borte mot Ståle Solbakkens FC København i Mesterliga-kvaliken, og det er ikke umulig å snu 1-3 til uka – selv om det blir tøft.

Tromsø leverte i perioder strålende angrepsfotball hjemme mot NK Slaven Belupo fra Kroatia – og vant fullt fortjent 2-1. Selvsagt veldig irriterende at kroatene fikk et bortemål med seg hjem når de faktisk ikke skapte en eneste målsjanse bortsett fra det straffesparket de fikk mot slutten av 1. omgang. Et straffespark Tore Reginiussen må ta lærdom av.

Det ble hevdet før kampen at dette Slaven-laget er mye bedre enn Dinamo Minsk, som TIL slo ut med 4-1 sammenlagt i forrige runde. Det så ikke slik ut på Alfheim torsdag. Kroatene var veldig defensive. Og jeg vil tro at de opptrer på en helt annen måte på hjemmebane kommende torsdag.

Jeg deler likevel trener Per-Mathias Høgmos optimisme og offensive holdning før returkampen. Dette Slaven-laget er det ingen grunn til å frykte på bortebane – på en stadion som bare tar 3000 tilskuere. Med en kontringsjoker som Morten Moldskred på stigende form – og stadig klokere i løpene/valgene – tror jeg Tromsø har en mer enn fair sjanse til å ta seg videre til Play Off-runden i Europaligaen.

Da begynner det å svinge. For i den bollen svømmer det mange store fisker. Villareal fra Spania. Roma fra Italia (hvis de slår ut Gent fra Belgia). Aston Villa fra England. Hamburger SV fra Tyskland. PSV Eindhoven fra Nederland. For å nevne noen.

I så fall er det betryggende å se at Sigurd Rushfeldt er tilbake for fullt. Den gamle mannen imponerer voldsomt. Mot Strømsgodset serverte Rushfeldt fotballkunst fra øverste hylle med sin følsomme chip over keeper fra drøye 20 meter. Mot Slaven steg Rushfeldt til værs på det perfekte frisparket til Tommy Knarvik og stanget ballen ned i bakken – og i mål – slik bare en ekte målscorer gjør det.

Snart 37…, smilte Rushfeldt til meg etter kampen. Han kan levere i intervjuer også.

Så det er bare å få byttet ut kunstgresset på Alfheim. Det betyr trolig en ny Rushfeldt-sesong i rødt og hvitt.

Og det kan jo fort skje at det er nettopp rødt og hvitt som må forsvare rødt, hvitt og blått i Europa denne høsten.

Torsdag får vi svaret.

Tromsø IL har nå en aller tiders mulighet til å gi sitt publikum nye og minnerike e-cupopplevelser. Med 0-0 mot det jeg vil kalle et ganske ordinært Dinamo Minsk i Hviterussland torsdag kveld, bør TIL – med den formen laget har vist på hjemmebane de siste kampene – ha meget gode sjanser til å avansere til 3. kvalifiserende runde i UEFA Europa League.

Går det som jeg tror, vinner TIL hjemmekampen mot Dinamo Minsk relativt greit. Det hviterussiske laget var ballsikkert, men produserte overraskende lite store sjanser på sin egen hjemmebane i varmen i Minsk. En livlig høyrekant skapte litt trøbbel for venstreback Kevin Larsen i starten, men sandefjordgutten justerte seg pent inn. Og leverte sammen med resten av forsvaret en solid kamp på OL-anlegget fra lekene i det gamle Sovjetunionen i 1980.

Med billett til neste runde blir det 99 prosent sikkert kroatisk motstand som det siste hinderet før Play Off-kampene. NK Slaven Belup fra den lille byen Koprivnica helt nord i Kroatia vant 4-0 på bortebane mot sin makedonske motstander torsdag kveld, og i praksis betyr jo det at kroatene er klare for møtet med TIL eller Dinamo Minsk.

For 12 år siden spilte TIL to minnerike kamper i cupvinnercupen mot NK Zagreb fra Kroatia – landet som mange nordmenn ferierer i (har selv vært der de fire siste sommerferiene). NK Slaven Belup har skaffet seg en god dose erfaring fra spill i Europa de siste årene – og møtt lag som Galatsaray og Aston Villa. Men noen uoverkommelig motstander bør dette ikke være.

Hvis TIL nå slår ut først Dinamo Minsk, og deretter NK Slaven, venter sannsynligvis en antatt bedre motstander i Play Off-kampene der Gutan ikke er seedet.

Det kan bli spanske Villareal, det kan bli Aston Villa, det kan bli Roma, den kan bli HSV og det kan bli PSV Eindhoven.

Med andre ord: Det kan bli gøy.

Og det er jo selvsagt ikke umulig for TIL å gjenskape bragden fra 2005 da Gutan slo ut Galatasaray over to kamper (1-0 hjemme og 1-1 i Istanbul).

I så fall er TIL i gruppespillet. Som for fire år siden.

Det gir seks nye kamper (3 hjemme og 3 borte). Som i Champions League.

Og det gir også millioner i kassen. Millioner TIL virkelig trenger. Et sted mellom 10-15 millioner, ifølge UEFA.

Dessverre er det slik nå at TIL kan komme til å selge et par av sine største stjerner i løpet av august. Ledelsen er nødt til å vise ansvarlighet hvis det kommer solide bud på først og fremst Tore Reginiussen og toppscorer Morten Moldskred. Direktør Tom Bendiksen fortalte meg i Minsk at klubben er nødt til å vurdere salg – hvis det kommer nok penger på bordet. TIL kan ikke lenger skyve likviditets-problemene foran seg. Og Trond Mohn dukker vel ikke opp med nye 10 millioner to ganger i året…

Uansett håper jeg TIL blir enig med TUIL om et kjøp av Mohammed Ahamed allerede fra 1. august. Per-Mathias Høgmo tror «Mo» kan bli en publikumsyndling på Alfheim med sin oppofrende spillestil og sine kvikke bein. Jeg deler absolutt det synet. TUIL-spissen har imponert meg i Dalen såpass ofte at jeg er rimelig sikker på at han også kan levere både mål og underholdning på øverste nivå.

Til og med i Europa League…

Oppryddingen på Alfheim har startet. Det begynte med Bovar Karim tidligere i sommer. Om noen uker er også brassen Adriano Munuz historie i TIL. De blir vel ikke akkurat VELDIG savnet.

Hvem blir nestemann ut? Skadeplagede Keijo Huusko? Eller Yngvar Håkonsen? Etter sesongen er det trolig slutt for Joel Lindpere og Martin Knudsen også.

Samtidig er det mye som nå tyder på at TIL-ledelsen endelig har sett litt på klubbens egen historie. De største profilene – og de største kassasuksessene – er nærmest uten unntak spillere fra Nord-Norge som TIL selv har utviklet – helt eller delvis.

Sigurd Rushfeldt, Ole Martin Årst, Steinar Nilsen, Rune Lange og Morten Gamst Pedersen har alle skapt seg et navn på Alfheim, blitt helter og solgt videre – for over 100 millioner kroner. Andre lokale profiler som i sterk grad har bidratt på ulike måter er Thomas Hafstad, Arne Vidar Moen, Morten Pedersen, Bjørn Johansen, Roar Christensen og Svein-Morten Johansen – og da har jeg bevisst holdt 80-tallsheltene utenom.

Vi snakker altså om gutter fra Vadsø, Tromsø, Beisfjord, Balsfjord, Grovfjord og Tromsdalen.

De to siste spillerne som begge har blitt A-landslagsmenn via TIL, er fra Alta (Tore Reginiussen) og Skånland (Tom Høgli).

Nå blinker de økonomiske blålysene igjen i Tromsø Idrettslag. Budsjettering på stram line uten sikkerhetsnett går ikke i lengden, personalutgiftene er i ferd med å knekke klubben og det nye styret ser ut til å ta grep.

Det er ikke én dag for sent. Jeg håper bare det ikke er for sent!

Fredag møtes TIL og TUIL for å forhandle om TUILs Mohammed Ahamed. Altas toppscorer Vegard Båtnes Braaten er opplagt en annen spiss som nå har utviklet seg så riktig i via spill i 1. divisjon at han bør være moden for en retur til Tromsø. André Hanssen fra Skjervøy bør også stå på lista – selv om han har vært ute med skade i to år. Hva med Hans Norbye? Og finnes det ingen som kan ta steget fra TITO-serien?

Skal TIL få noe igjen for satsingen på NTG, er det jo flott at det kommer spillere gjennom dette systemet som melder seg på. 16-årige Dan Roger Roland fikk sin debut i cupkampen onsdag. Hvem blir nestemann?

Samtidig som TIL i langt større grad må tenke lokal tilhørighet – og utvikle en kultur i HELE klubben som tror på dette (ikke minst er det viktig at A-lagstreneren også deler dette synet), må stallen krydres med spillere både sørfra og fra andre land og verdensdeler. Tromsø er en internasjonal by, og det skulle bare mangle om ikke dette skal gjenspeiles på Alfheim.

Men utviklingen de siste årene har gått fullstendig i feil retning. Det har blitt alt for mange perifere middelmådigheter – og alt for dyre middelmådigheter. Det har blitt satset på alt for få spillere fra nærmiljøet og regionen.

I år har resultatene så langt vært skuffende. Og publikum reagerer med å holde seg hjemme.

Nå som det igjen er blålys, aner jeg er kursendring i forhold til både spillerlogistikk og økonomi. Den ønsker jeg velkommen.

Og:

Jeg tror ikke jeg er alene om det.

Tromsø IL har lagt bak seg nok en svak bortekamp. 0-2 på Fornebu Arena gjør at Gutan tar en aldri så liten fotballferie på en skuffende 11. plass på tabellen – seks poeng opp til Start på bronseplass, hele 12 bak suverene Rosenborg – men bare tre foran Lillestrøm på kvalik.

Altså: TIL er nærmere bunnen enn toppen. Det tror jeg bekymrer trener Per-Mathias Høgmo mer enn han uttrykker offentlig. For han kunne helt sikkert tenkt seg en annen inngang på det som er sesongens uttalte målsetting: Å nå gruppespillet i den nye UEFA Europa League.

Fjorårets bronsevinner TIL og sølvvinner Fredrikstad kommer inn i 2. kvalifiserende runde (spilles 16. og 23. juli) – sammen med blant annet disse lagene: Fenerbache (Tyrkia), Heerenveen (Nederland), AEK Athen (Hellas), Røde Stjerne (Serbia), Gent (Belgia) og Aberdeen (Skottland). Rosenborg skal inn i 1. kvalrunde på Fair Play-kvoten.

I 3. kval-runde blir det enda tøffere. Der kommer følgende toppklubber inn: Aston Villa (England), Valencia (Spania), Roma (Italia), Lille (Frankrike) og Hamburger SV (Tyskland).

Her gjelder det med andre ord å ha litt flaks med trekningen!

Og skulle TIL komme videre fra denne runden, venter et Play Off med enda tøffere motstand før det attraktive gruppespillet, som i det nye konseptet av UEFA-cupen er helt likt med det som har vært brukt i Mesterliagen med stor suksess. Altså; fire lag – og seks kamper (tre hjemme, tre borte).

Sist TIL spilte i Europa, i 2005, ble UEFA-cupen en ekstra inspirasjon for Gutan. Det var den første høsten med Steinar Nilsen som reddende vikar. TIL nådde gruppespillet i det som da het UEFA-cupen etter å ha slått ut Galatasaray over to kamper (2-1 sammenlagt). Kanskje må TIL denne gang tredoble den prestasjonen for å nå målet i år.

Det har jeg svært liten tro på at Høgmos mannskap klarer.

For TIL er ikke friskmeldt. Småskader på sentrale spillere har gjort noe med kvaliteten på laget. Sigurd Rushfeldt er den som er lengst unna toppformen. Joel Lindpere må trolig under kniven i Tyskland denne uka. Og Tore Reginiussens lyskeproblemer toppet seg mot Stabæk søndag. Det bekymrer flere enn Reginiussen selv.

Offensivt synes jeg TIL framstår med en for ensidig plan. Det virker som om bakromspasninger til en høyst variabel Morten Moldskred er oppskiften.

Hvor er kombinasjonene via midbanen – pasningen i mellomrommet bak spissene?
Hvor er kombinasjonene på kantene – som skal frigjøre backen til å komme rundt og slå innlegg fra dødlinja?

Vi har sett det, så vidt, de siste ukene. Men slett ikke ofte nok.

Etter landskamp-pausen går TIL inn i en periode med flere hjemmekamper enn bortekamper i serien. Krydret med spill i UEFA Europa League.

Mitt håp er at denne kombinasjonen skal få det til å svinge igjen på Alfheim. Forventningene så langt er slett ikke innfridd. Per-Mathias Høgmo har ikke i løpet av sine fem første måneder klart å ta bronselaget fra i fjor videre. Snarere tvert i mot.

Men det kan snu fort i fotball. Se på Vålerenga. Der tror jeg Martin Andresen var farlig nær å få avløsning i vår. Nå lukter Enga på medaljene.

Kan TIL være der fra august og utover? Og samtidig kjempe om gruppespill-plass i UEFA Europa League?

Det er fortsatt lov å håpe…

Tromsdalen UIL på direkte opprykksplass i 1. divisjon etter åtte serierunder. Det er smått sensasjonelt. Men kan det virkelig holde i 22 serierunder til?

Det har jeg vondt for å tro. For det skal ikke være mulig å rykke opp til Eliteserien med et budsjett som tilsvarer årslønna til Tromsø-keeper Sead Ramovic! Det er ikke mange ukene siden jeg satt på Brakka i Dalen da klubbledelsen fortalte at de manglet 2 millioner kroner for å få budsjettet på 5,5 millioner i balanse. Det betyr at TUIL holder det gående på rundt 4 millioner i 1. divisjon.

Men de pengene trener Morten Pedersen ikke har, de bruker han ikke energi på. Han utvikler spillere i stedet. Sentrallinja er solid. Og hjemme i Dalen har TUIL vunnet tre av fire kamper. Nå var seieren sist helg mot Notodden visstnok av det heldige slaget. Men å vinne sånne kamper er en viktig egenskap. Spesielt når sentrale spillere sitter skadet på tribunen.

Verst er det at kapteinen Erlend Stenberg kan være ute for resten av sesongen. Han er en ledertype som vil bli savnet. Men trener Pedersen understreker hele tiden at én spiller ut – det betyr at en annen får sjansen til å vise seg fram, og til vokse med tilliten.

 Senja-gutten Lars Gunnar Johnsen er en av de unge som nå får spilletid under Morten Pedersen. Han var i fjor aktuell for Viking. En annen er Fredrik Allertsen. Morten Pedersen mikser dette med mer voksne karer – spillere som har vært i TUIL i mange år. Mange av dem etter å ha blitt vurdert som ikke gode nok for TIL. 

Kanskje kan noen av dem komme tilbake til Alfheim. Morten Pedersen håper i hvert fall å utvikle spillere som kan ta steget. Balsfjordingen med fartstid fra toppklubber i Norge, Tyskland og Belgia har startet det som kan bli en spennende trenerkarriere. Han har lært av mange av de beste i faget, som for eksempel Trond Sollied. Og har så langt fått det til å svinge.

Men ingen rykker verken opp eller ned i mai. Det vet Morten Pedersen. Tabellen er likevel verdt å henge på veggen i Brakka før pinsa setter inn.

Kanskje kan suksessen utløse noen ekstra kroner fra næringslivet til det helnordnorske produktet på fastlandssida. Samholdet kan derimot ikke kjøpes. Det må skapes.

Der er TUIL blant de beste i klassen.

Og penger er – heldigvis – ikke alt. I hvert fall ikke i norsk toppfotball.

Nøyaktig en tredjedel av sesongen i Eliteserien er unnagjort. Og tabellen forteller at Tromsø IL er nærmere bunnen enn toppen. Samtidig er det utrolig jevnt. Uavgjortbølgen vedvarer. Og for TIL er det bare to poeng opp til Viking på 6. plass.

Men like kort avstand er det også ned til Lyn på kvalik-plassen. Da sier det seg selv hvor viktig søndagens kamp på Alfheim er. Kanskje var det heldige poenget i Molde, og scoringen til Tommy Knarvik på overtid der, den mentale oppturen som skal til. For Høgmos menn trenger en friskmelding nå. Seks kamper uten seier er slistomt. Det tar på. Og i perioder i Molde var det lett å se at fjorårets bronselag spilte med frynset selvtillit.

Den siste halvtimen av 1. omgang var pinlig svak. Det ble bedre i 2. omgang – ikke minst etter at Morten Moldskred kom inn. Hvis poenget med å vrake Moldskred var å tenne gnisten i ham – og få ham i angrepsposisjon igjen, kan grepet ha vært genialt. Men rent fotballfaglig mener jeg det blir feil å starte med Adriano Munoz i stedet for bakromssterke Moldskred i en bortekamp som dette.

Jeg var en av mange som hadde store forventninger til Gutan foran denne sesongen. Og det er ingen tvil om at TIL så langt har vært en av de største negative overraskelsene Men TIL er i godt selskap i så måte. Også de andre medaljevinnerne i fjor, Stabæk og Fredriksad, har tatt få seire og lite poeng. Og Lillestrøm – de feiret sesongens første 3-poenger torsdag som om de hadde vunnet en tittel.

De nyopprykkede lagene har alle overrasket positivt. Og så har du Molde, selvsagt. Jeg så Molde på Gran Canaria i januar, og tippet dem på 4. plass før sesongen. Med en bedre keeper enn Jan Kjell Larsen hadde Molde toppet tabellen nå. Hans blundere må ha kostet noen timers søvn! Men Molde har Makthar Thioune, vårens attraksjon i norsk fotball sammen med Starts costarikanske juvel, Cristian Bolanos. Begge har boltret seg mot tunge Tromsø-bein med tekniske finesser og tunneller.

Jeg synes for øvrig TIL-trener Per-Mathias Høgmo må justere sin mediestrategi. I Nord-Norge kaller vi en spade for en spade. Da skjønner jeg for eksempel ikke at Høgmo etter Molde-kampen kan si at ”vi fikk 1. omgangen dit vi ville”. I store deler av den omgangen var det spill mot ett mål: TILs mål.

I 1. divisjon seiler Kongsvinger i fra ”røkla”. Tom Nordlie gjør det igjen. Tromsdalen har overrasket positivt, men det er meget dårlige nyheter at kaptein Erlend Stenberg kanskje er ute i månedsvis. Med tre poeng mot Notodden på søndag er det glemt for en stund.

Alta klatret over streken med en ny sterk borteseier. Det er godt å ha en sportssjef på kontoret som fortsatt vet hvor målet står. Rune Berger, som scoret i bøtter og spann for TIL høsten 2000, ble nylig pappa for andre gang. Og feiret den begivenheten med å bli matchvinner mot tabelltoer Nybergsund Trysil.

Fairytale!

Kanskje Morten Kræmer snart gjør comeback på venstrebacken i TIL…?