Norsk fotball er i ferd med å gå inn i mørketida. Tromsø var det siste håpet i E-cupen. Det var nært, men ikke nært nok. Herrelandslagets siste Sør-Afrika-håp forsvant i geysirdampen på Island. Dermed er det fotballjentene som i kveld må redde norsk fotballs internasjonale ære i 2009.
En Bjarne Berntsen på oppsigelse har virkelig levert i EM-sluttspillet i Finland. Seieren over Sverige i kvartfinalen var imponerende. Når disse linjene skrives er det bare noen timer til semifinalen mot Tyskland, som utklasset Norge i åpningskampen for to uker siden. Berntsen har fått mye kritikk for sin lederstil. Og boikotten fra sentrale Røa-spillere var selvsagt ikke hyggelig – verken for landslagssjefen eller forbundet.
Men Berntsen har hentet fram nye spillere. Som spissfunnet Cecilie Pedersen fra 2. divisjon og Fløya-kapteinen Anneli Giske. For nordnorsk kvinnefotball er det selvsagt en voldsom inspirasjon å se en spiller som Giske blomstre med tilliten på A-landslaget. Salangen-jenta er et forbilde – reflektert, hardtarbeidende og ydmyk. Mot Sverige scoret Giske sitt første landslagsmål også – snakk om timing!
Jeg håper bare Giske og de andre jentene ikke er FOR fornøyde med å ha kommet til semifinalen. De mobiliserte noe helt vanvittig mot seierssikre svensker. Den innstillingen kan bli vanskelig å gjenskape. Uansett tror jeg på en jevnere kamp enn for to uker siden. Med litt nødvendig flaks i avgjørende situasjoner, ser jeg ikke bort i fra at de norske jentene kan overraske igjen – denne gang direkte på NRK 2.
Nå kan vi kanskje være glad for at herrelandslagets svake kamp på Island ikke gikk på en riksdekkende kanal. Det var smått utrolig å se hvordan det norske laget i perioder ble herjet med av islendingene. Drillo bommet denne gang. Han skulle selvsagt brukt Moldskred på topp – når han første valgte å satse på formspilleren fra TIL. Og i krigen «alle» visste måtte komme, skulle han valgt en soldat på midtbanen i stedet for Magne Hoseth.
Jeg stusser stadig vekk over fotballtrenere som sier at det blir vanskelig å komme utenom de som spilte så godt sist. Ny kamp og ny motstander gir ofte andre forutsetninger – og dermed muligheter for andre valg, både taktisk og i forhold til laguttak. Nå som vi 99,99 prosent sikkert ikke kommer til VM, er jeg spent på hvem Drillo velger mot Makedonia. Og ikke minst hva forbundet gjør med ansettelsen av landslagssjef fra 2010.
Mini mener Drillo er det eneste alternativet. Eller var det NFFs mening… 🙂
Tilbaketråkk: Må stole på jentene » Gunnar Grindstein om sport | eKunst.no