Norsk fotball opplevde mange store øyeblikk på 90-tallet med et landslag som flyttet grenser og Rosenborgs eventyr i Mesterligaen.
Når vi nå skriver siste dagen i juli i 2009, er ikke bildet like vakkert. Landslaget har bare et lite håp om Sør-Afrika neste sommer. Og klubbfotballen – målt ut i fra resultatene i Europa – bekrefter langt på vei at Norge nå befinner seg i bakgården.
Ganske så langt inn i bakgården.
Rosenborg røk ut av Europaliga-kvaliken mot Qarabaq – et amatørlag fra Aserbajdjan i forrige runde. Og torsdag kveld tapte Fredrikstad smått utrolige 1-6 hjemme for Lech Poznan – et resultat som flytter tida tilbake til 60- og 70-tallet. Da måtte kuleramma fram når norske lag deltok i E-cupen. Heller ikke Vålerenga imponerer om dagen. Fire strake tap i serien ble etterfulgt av 1-2 for greske PAOK på Ullevaal. Prosjekt Martin Andresen er igjen i krise. Og det spørs om det snur igjen – slik det gjorde i vår. VIF sliter big time med skader og ineffektivitet. I det hele tatt: Oslo-fotballen er sorgens kapittel for tida. Lyn spiller vel i 2. divisjon neste år – sammen med Skeid…
Uansett: I praksis betyr dette at norsk fotball må stole på Stabæk – og Tromsø – om vi skal være med videre i Europa når kvaliken er over. Altså når det virkelig begynner. Stabæk leverte en god kamp borte mot Ståle Solbakkens FC København i Mesterliga-kvaliken, og det er ikke umulig å snu 1-3 til uka – selv om det blir tøft.
Tromsø leverte i perioder strålende angrepsfotball hjemme mot NK Slaven Belupo fra Kroatia – og vant fullt fortjent 2-1. Selvsagt veldig irriterende at kroatene fikk et bortemål med seg hjem når de faktisk ikke skapte en eneste målsjanse bortsett fra det straffesparket de fikk mot slutten av 1. omgang. Et straffespark Tore Reginiussen må ta lærdom av.
Det ble hevdet før kampen at dette Slaven-laget er mye bedre enn Dinamo Minsk, som TIL slo ut med 4-1 sammenlagt i forrige runde. Det så ikke slik ut på Alfheim torsdag. Kroatene var veldig defensive. Og jeg vil tro at de opptrer på en helt annen måte på hjemmebane kommende torsdag.
Jeg deler likevel trener Per-Mathias Høgmos optimisme og offensive holdning før returkampen. Dette Slaven-laget er det ingen grunn til å frykte på bortebane – på en stadion som bare tar 3000 tilskuere. Med en kontringsjoker som Morten Moldskred på stigende form – og stadig klokere i løpene/valgene – tror jeg Tromsø har en mer enn fair sjanse til å ta seg videre til Play Off-runden i Europaligaen.
Da begynner det å svinge. For i den bollen svømmer det mange store fisker. Villareal fra Spania. Roma fra Italia (hvis de slår ut Gent fra Belgia). Aston Villa fra England. Hamburger SV fra Tyskland. PSV Eindhoven fra Nederland. For å nevne noen.
I så fall er det betryggende å se at Sigurd Rushfeldt er tilbake for fullt. Den gamle mannen imponerer voldsomt. Mot Strømsgodset serverte Rushfeldt fotballkunst fra øverste hylle med sin følsomme chip over keeper fra drøye 20 meter. Mot Slaven steg Rushfeldt til værs på det perfekte frisparket til Tommy Knarvik og stanget ballen ned i bakken – og i mål – slik bare en ekte målscorer gjør det.
Snart 37…, smilte Rushfeldt til meg etter kampen. Han kan levere i intervjuer også.
Så det er bare å få byttet ut kunstgresset på Alfheim. Det betyr trolig en ny Rushfeldt-sesong i rødt og hvitt.
Og det kan jo fort skje at det er nettopp rødt og hvitt som må forsvare rødt, hvitt og blått i Europa denne høsten.
Torsdag får vi svaret.
Er det nå så farlig at vi ikke klarer å henge med innen fotball da? Den sporten er jo uansett ødelagt pga pengefokus. Vi henger jo godt med i toppen i mange andre idretter, feks håndball. Begynn å gi andre idretter samme oppmerksomhet så vi får et mer nyansert bilde.
Farlig er det vel ikke, Anniken 🙂 Men fotball er nr 1. Og det er jo ille at vi ikke hevder oss bedre der. Så var det håndballen. I nord er det vel bare Bodø som har noe å skryte av. Skjønt, Bardu har jo en spiller på herrelandslaget. Kanskje jeg skulle ringe ham i sommer 🙂 God idé!