Bunnstrid og Europa-drømmer

Tromsø IL har lagt bak seg nok en svak bortekamp. 0-2 på Fornebu Arena gjør at Gutan tar en aldri så liten fotballferie på en skuffende 11. plass på tabellen – seks poeng opp til Start på bronseplass, hele 12 bak suverene Rosenborg – men bare tre foran Lillestrøm på kvalik.

Altså: TIL er nærmere bunnen enn toppen. Det tror jeg bekymrer trener Per-Mathias Høgmo mer enn han uttrykker offentlig. For han kunne helt sikkert tenkt seg en annen inngang på det som er sesongens uttalte målsetting: Å nå gruppespillet i den nye UEFA Europa League.

Fjorårets bronsevinner TIL og sølvvinner Fredrikstad kommer inn i 2. kvalifiserende runde (spilles 16. og 23. juli) – sammen med blant annet disse lagene: Fenerbache (Tyrkia), Heerenveen (Nederland), AEK Athen (Hellas), Røde Stjerne (Serbia), Gent (Belgia) og Aberdeen (Skottland). Rosenborg skal inn i 1. kvalrunde på Fair Play-kvoten.

I 3. kval-runde blir det enda tøffere. Der kommer følgende toppklubber inn: Aston Villa (England), Valencia (Spania), Roma (Italia), Lille (Frankrike) og Hamburger SV (Tyskland).

Her gjelder det med andre ord å ha litt flaks med trekningen!

Og skulle TIL komme videre fra denne runden, venter et Play Off med enda tøffere motstand før det attraktive gruppespillet, som i det nye konseptet av UEFA-cupen er helt likt med det som har vært brukt i Mesterliagen med stor suksess. Altså; fire lag – og seks kamper (tre hjemme, tre borte).

Sist TIL spilte i Europa, i 2005, ble UEFA-cupen en ekstra inspirasjon for Gutan. Det var den første høsten med Steinar Nilsen som reddende vikar. TIL nådde gruppespillet i det som da het UEFA-cupen etter å ha slått ut Galatasaray over to kamper (2-1 sammenlagt). Kanskje må TIL denne gang tredoble den prestasjonen for å nå målet i år.

Det har jeg svært liten tro på at Høgmos mannskap klarer.

For TIL er ikke friskmeldt. Småskader på sentrale spillere har gjort noe med kvaliteten på laget. Sigurd Rushfeldt er den som er lengst unna toppformen. Joel Lindpere må trolig under kniven i Tyskland denne uka. Og Tore Reginiussens lyskeproblemer toppet seg mot Stabæk søndag. Det bekymrer flere enn Reginiussen selv.

Offensivt synes jeg TIL framstår med en for ensidig plan. Det virker som om bakromspasninger til en høyst variabel Morten Moldskred er oppskiften.

Hvor er kombinasjonene via midbanen – pasningen i mellomrommet bak spissene?
Hvor er kombinasjonene på kantene – som skal frigjøre backen til å komme rundt og slå innlegg fra dødlinja?

Vi har sett det, så vidt, de siste ukene. Men slett ikke ofte nok.

Etter landskamp-pausen går TIL inn i en periode med flere hjemmekamper enn bortekamper i serien. Krydret med spill i UEFA Europa League.

Mitt håp er at denne kombinasjonen skal få det til å svinge igjen på Alfheim. Forventningene så langt er slett ikke innfridd. Per-Mathias Høgmo har ikke i løpet av sine fem første måneder klart å ta bronselaget fra i fjor videre. Snarere tvert i mot.

Men det kan snu fort i fotball. Se på Vålerenga. Der tror jeg Martin Andresen var farlig nær å få avløsning i vår. Nå lukter Enga på medaljene.

Kan TIL være der fra august og utover? Og samtidig kjempe om gruppespill-plass i UEFA Europa League?

Det er fortsatt lov å håpe…