Tromsdalens budsjett tilsvarer årslønna til Ramovic!

Tromsdalen UIL på direkte opprykksplass i 1. divisjon etter åtte serierunder. Det er smått sensasjonelt. Men kan det virkelig holde i 22 serierunder til?

Det har jeg vondt for å tro. For det skal ikke være mulig å rykke opp til Eliteserien med et budsjett som tilsvarer årslønna til Tromsø-keeper Sead Ramovic! Det er ikke mange ukene siden jeg satt på Brakka i Dalen da klubbledelsen fortalte at de manglet 2 millioner kroner for å få budsjettet på 5,5 millioner i balanse. Det betyr at TUIL holder det gående på rundt 4 millioner i 1. divisjon.

Men de pengene trener Morten Pedersen ikke har, de bruker han ikke energi på. Han utvikler spillere i stedet. Sentrallinja er solid. Og hjemme i Dalen har TUIL vunnet tre av fire kamper. Nå var seieren sist helg mot Notodden visstnok av det heldige slaget. Men å vinne sånne kamper er en viktig egenskap. Spesielt når sentrale spillere sitter skadet på tribunen.

Verst er det at kapteinen Erlend Stenberg kan være ute for resten av sesongen. Han er en ledertype som vil bli savnet. Men trener Pedersen understreker hele tiden at én spiller ut – det betyr at en annen får sjansen til å vise seg fram, og til vokse med tilliten.

 Senja-gutten Lars Gunnar Johnsen er en av de unge som nå får spilletid under Morten Pedersen. Han var i fjor aktuell for Viking. En annen er Fredrik Allertsen. Morten Pedersen mikser dette med mer voksne karer – spillere som har vært i TUIL i mange år. Mange av dem etter å ha blitt vurdert som ikke gode nok for TIL. 

Kanskje kan noen av dem komme tilbake til Alfheim. Morten Pedersen håper i hvert fall å utvikle spillere som kan ta steget. Balsfjordingen med fartstid fra toppklubber i Norge, Tyskland og Belgia har startet det som kan bli en spennende trenerkarriere. Han har lært av mange av de beste i faget, som for eksempel Trond Sollied. Og har så langt fått det til å svinge.

Men ingen rykker verken opp eller ned i mai. Det vet Morten Pedersen. Tabellen er likevel verdt å henge på veggen i Brakka før pinsa setter inn.

Kanskje kan suksessen utløse noen ekstra kroner fra næringslivet til det helnordnorske produktet på fastlandssida. Samholdet kan derimot ikke kjøpes. Det må skapes.

Der er TUIL blant de beste i klassen.

Og penger er – heldigvis – ikke alt. I hvert fall ikke i norsk toppfotball.