Så er den snart her igjen. Fotballens 17. mai. Som er 16. mai. Dagen da alle eliteserie-stadioner i Norge fylles. Utrolig nok gir Norges Fotballforbund Rosenborg hjemmekamp hvert år. Hvorfor i all verden skal trønderne ha denne fordelen? Uforståelig.
Det er sannelig ikke lett å skjønne alt de foretar seg i lokalene på Ullevaal. Som for eksempel behandlingen av slåsskampen på Brann Stadion 2. påskedag. Avslutningen med alle feilene knyttet til Joel Lindperes sak var rett og slett komikveld. Det skal ikke gå an å rote det til så til de grader i Norges største særforbund. Jeg har moret meg mange mange med Darwin P. Erlandsen i Norges Dusteforbund. Her fikk han konkurranse!
Heldigvis har i hvert fall fotballforbundet skjønt at et nordnorsk derby på 16. mai er en god tradisjon. TIL og Bodø/Glimt spiller hjemme annet hvert år – så lenge klubbene er i samme divisjon. Fire ganger har TIL og Glimt møtt hverandre på Alfheim 16. mai. I 1996 vant TIL 2-1 – samme resultat som i cupfinalen senere det året. De tre andre gangene har det endt uavgjort: 4-4, 3-3 og 2-2.
Lørdag kveld er det største presset på TIL. Etter 2 x 4-2 på bortebane mot VIF og Brann, har det bare blitt to poeng på de fire siste kampene. Men desto flere baklengsmål. Landslagsstopper Tore Reginiussen omtaler det som litt uvirkelig at det laget som slapp inn færrest mål i fjor plutselig lekker mest i år. Selv de aller mest fotballkompetente sliter med å forklare det. For det er jo de samme spillerne som er ute på banen.
Den største forskjellen er at Steinar Nilsen er byttet ut med Per-Mathias Høgmo. Men jeg har på ingen måte mistet trua på Høgmo – i mine øyne er han fortsatt en av de dyktigste i trenerfaget med norsk pass. Tre hjemmekamper uten seier ser ut til å ha spredd en viss usikkerhet. Og når man først kommer inn i en vond sirkel, er det ikke bare å knipse i fingrene – og så er man et vinnerlag igjen.
Jeg mener de svake resultatene de siste ukene også har sammenheng med at enkeltspillere har underprestert. Visekaptein Miika Koppinen har vært usedvanlig svak i de to siste bortekampene, og direkte involvert i flere baklengsmål. Toppscoreren de to siste sesongene, Morten Moldskred, har vært puslete og alt for lite bestemt foran mål i de to siste hjemmekampene. Så marginalt kan det også være.
Det handler om fokus. Det handler om konsentrasjon. Og det handler om å revansjere seg. Dessuten tror jeg Sigurd Rushsfeldt er på gang igjen etter sin skade- og målpause. Brattbakk, det smeller igjen i Tromsø 16. mai!
Men Bodø/Glimt blir ikke like lett match som i generalprøven i mars. Da vant TIL med fysioterapeut Bjørn Vidar Stenersen på banen i 2. omgang! Han spiller IKKE 16. mai.
Det gjør Runar Berg.
Vi snakker om Fiin Gammel Aargang.
Som er klar til fotballfest.
Men, kjære Runar, jeg tror TIL vinner den.
Gutan vååååååres!