Dag én på sandvolleyballbanen har blitt unnagjort med vår svette tilstedeværelse, men vi vet jaggu ikke om vi kommer til å gjenta vårt besøk til Chaoyang Park Beach Volleyball Ground.
Det er ikke det at det ikke er gøy med OL-sandvolleyball. For all del. Men arenaen må, etter på selve sola, være det aller varmeste stedet i universet. Svetten valgte ikke å sildre slik den pleier. Den foretrakk heller å tyte, sprute og dusje ut av porene, og da har vi ikke engang nevnt forholdene som oppstår i møtet mellom plastsete og sittemuskulatur.
Heldigvis har de satt i gang noen tiltak for å redde tilskuerne fra den sikre smeltedød. Arrangøren har nemlig investert i en del duggkanoner som er ment til å dynke oss i svalende og skjønn yr. Problemet er at vinden sørget for at maks 4 dråper landet på Thomas’ isse og resten på den fleskete delegasjonen fra Nederland.
De lokale sandvolleyballentusiastene har sine ene måter å holde varmen unna på. Det går i alt fra paraplyer til vifter. Dessuten er det noen som velger å sitte med en klut på hodet som om det var den vanligste ting i verden.
Av andre pussige ting vi kunne se på folks hoder hadde vi bl.a. en liten pjokk med samme sveis som Ronaldo hadde under VM-finalen noen år tilbake. I og for seg hakket mere kledelig på en liten pjokk enn på en voksen mann.
Toalettene er en egen historie i og med at det ikke er snakk om toaletter som sådan. Her prioriteres det gode gamle hullet i gulvet. Selv er vi ikke verdens største fans av hullet, all den tid det ofte blir en ganske sølete og tilgriset affære. Men her i Beijing er både dass- og hullvaskerne ekstremt flittige, så møkka er ikke noe særlig stort problem. Verre var det at vaskemannen i dag vrei opp hullmoppen rett bak kioskdøra. Pytt pytt. Man kan da ikke få i både pose og sekk.
I alle pausene i spillet spilles det høy musikk av varierende art og kvalitet. Alt fra «Live is life» til technoversjoner av Celine Dion-låter. I tillegg kommer en pussig gjeng lettkledde jenter løpende ut på banen når det ikke spilles volleyball der. Disse bikinijentene kalles Beach Girls. Beach Girls hopper, klapper, smiler og danser en tidvis improvisert og pussig dans. Publikum var forholdsvis uinteresserte i de smilene jentene, men plutselig begynte de å plystre og hoie slik bygningsarbeidere angivelig pleier å gjøre til forbipasserende skjønnheter. Årsaken var at Beach Girls danset jenka. Jepp. Jenka. Jenka er altså en sexy dans. Verdt å vite.
På storskjermen oppfordres vi alle sammen til organisert klapping. Blinkende oppfordringer som «Clapping», «Let’s do a mexican wave!» og «NOISE!» er vanskelige å misforstå.
Som dere skjønner: Det er gøy med sandvolleyball, men så lenge Satan har satt på sin varmeste lampe er det vanskelig å få med seg noe annet enn at klærne er i ferd med å koke seg fast i det dyrebare menneskekjøttet ditt.
Dagens menydelikatesse: Fuglerede.
Dagens look-a-like: Den kinesiske Sissel Kyrkjebø som leste dagens OL-nyheter på TV:
Dagens TV-øyeblikk får dere i dag i bildeform.
Vi er tilbake med mer i morra, både her og på p3 klokka 12.
Bortskjemt nordmann!
Se ironien!!!
gullkorn på gullkorn!!
Hei.
Hvorfor ser alle bildene her ut som en Wrigleys som har hatt for mange runder i klespressa?
Dersom dere ikke bruker Telenors utdaterte mobilbloggtjeneste må jeg desverre gi dere stang ut og gult kort her asså.
Kjære Gunnar, vi bruker nok ikke denne utdaterte tjenesten du nevner, men bildene blir seende litt pussige ut innimellom. Men hvis du klikker på bildene, blir de seende lekre ut. Det er bedre enn ingenting ihvertfall.