Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

Verdensrommet ble nærgående

Skrevet 19. februar 2013 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

De siste dagene har verdensrommet kommet veldig nær oss – til dels for nær!

En stor asteroide treffer Jorden og utløser en stor, global katastrofe. Illustrasjon: NASA / Don Davis

Fredag morgen opplevde vi de største skadene i moderne tid forårsaket av et astronomisk fenomen da en 17 meter stor asteroide traff Russland: Minst 1200 mennesker ble skadet og mange tusen glassruter ble blåst inn av trykkbølgene. Dette var det største nedslaget på Jorden siden Tunguska-hendelsen i 1908.

Fredag kveld passerte den noe større asteroiden 2012 DA14 ekstremt nær Jorden og kunne sees med en liten kikkert. Dette er et forvarsel om den langt større Apophis som passerer like nær oss i 2029 og som vi vil kunne se med det blotte øye. Også fra Norge var det mulig å observere 2012 DA14. Bilder og film tatt fra Tromsø ligger her.

Men det er også en påminnelse om at asteroider kan treffe Jorden og gjøre enorm skade og i verste fall utrydde vår sivilisasjon.

Trusler mot vår egen klode og hvordan vi best kan beskytte oss

Kosmiske katastrofer

Se spesielt tabellene nederst på denne artikkelen og linken til «katastrofekalkulatoren» der man selv kan undersøke hva som skjer hvis Jorden eller et annet himmellegeme blir truffet av ulike typer objekter.

Et 1250 meter bredt og 160 meter dypt krater i Arizona. Et tilsvarende krater hadde oppstått dersom 2012 DA14 hadde truffet bakken. Foto: David Roddy, United States Geological Survey

Både størrelsen og hastigheten til objektet som treffer er viktig for konsekvensene. På Jorden regner man med at objekter som er større enn cirka en kilometer i utstrekning forårsaker globale konsekvenser, uansett hvor det måtte treffe. Men samtidig er det mye lettere å oppdage og kartlegge slike objekter enn mindre objekter som kan gjøre lokal eller regional skade.

Selv her i Norge har vi fått påminnelser om dette de siste årene, med en rekke intense ildkuler og kraftige brak. To ganger er tak truffet (av tre slike hendelser på verdensbasis innenfor en 7 års-periode) og en mann var nær ved å bli truffet. For et år siden nærmest haglet det meteoritter over Oslo.

Publisert i asteroider, himmelfenomen, meteorer, meteoritter | 13 kommentarer

Rekord-ildkule

Skrevet 16. februar 2013 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I dag tidlig norsk tid førte en ytterst spektakulær ildkule til omfattende skader i Uralfjellene. Mange tusen vindusruter ble blåst inn av trykkbølgene. Analyser viser at dette er det mest energirike meteorfallet på Jorden siden den berømte Tunguska-hendelsen 30. juni 1908!

Det var en 15 meter stor asteroide som traff atmosfæren over Russland med en hastighet på 18 km/s (64 800 km/t). Asteroidens masse er estimert å være 7000 tonn og energien svarende til 300 kilotonn TNT, eller omtrent 20 Hiroshima-bomber!

Trykkbølgen fra ildkulen forplantet seg ned til bakken der det oppstod omfattende skader på bygninger og over 1000 mennesker fikk større eller mindre skader. Dette er de største skadene som er registrert i verden på grunn av en astronomisk hendelse i moderne tid.

Hendelsen hadde ikke noen sammenheng med asteroiden 2012 DA14 som passerte forbi Jorden i kveld.

Asteroiden delte seg i en rekke mindre biter på sin vei gjennom atmosfæren, og det er oppdaget minst to større hull i isen på en innsjø i nærheten.

Publisert i asteroider, meteorer | 13 kommentarer

Guide til rekordnær asteroide-passering i kveld

Skrevet 15. februar 2013 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I kveld passerer asteroiden 2012 DA14 kun 27 700 kilometer fra Jorden. Dette er den suverent nærmest passasjen til et såpass stort objekt som noen gang er registrert. Det er ingen fare for kollisjon med Jorden, men i områder med bra vært, er det mulig å observere denne unike begivenheten. Det kan hende at Jordens tyngdekrefter vil få asteroiden til å brekke i flere biter. Dette kan i tilfelle også observeres fra bakken.

Slik kan det se ut fra asteroiden under nærpassasjen. Illustrasjon: NASA

Asteroiden 2012 DA14 farer forbi Jorden med 28 200 km/t og når den passerer nærmest oss rundt 20.41, er avstanden bare 27 700 kilometer – godt under avstanden til TV-satellitter og kommunikasjonssatellitter som står over ekvator.

Selv med en liten kikkert, slik som en turkikkert, er det mulig å observere asteroiden under nærpassasjen. Problemet er å finne asteroiden siden den beveger seg såpass raskt at den besøker en rekke stjernebilder i løpet av kvelden.

På www.astroevents.no finnes det søkekart som viser posisjonen minutt for minutt. Der finnes også flere observasjonstips, samt linker til NASAs TV-sending og annen informasjon. På www.astroevents.no vil bilder bli lagt ut så snart disse blir tilgjengelige.

Det forventes at vi ikke bare vil få bilder tatt med teleskoper, men også radarbilder. Disse vil gi oss informasjon om asteroidens størrelse (65 meter er bare et estimat), og form. Merk at lysstyrken kan variere litt siden asteroiden har uregelmessig form og fordi den roterer.

Dersom 2012 DA14 hadde truffet bakken, hadde den utløst en eksplosjon svarende til omtrent 300 Hiroshimabomber og laget et krater på minst 600 meter i diameter.

Publisert i asteroider, himmelfenomen | 1 kommentar

Se Merkur!

Skrevet 10. februar 2013 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Mange har aldri sett Solsystemets innerste planet fordi den ofte drukner i sollyset. Men de neste to ukene har vi årets beste mulighet for å se denne underlige steinplaneten!

Planetene Merkur og Mars på sydvesthimmelen 10. februar etter solnedgang. Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard /astroevents.no

Merkur er den innerste planeten i Solsystemet, og med en diameter på 4880 kilometer (mot Jordens 12 756 kilometer), er dette også den minste av planetene. Merkur er en steinplanet med forbløffende høy tetthet. Forskerne tror derfor at store deler av Merkur består av jern og nikkel – kjernen til det som en gang var en større planet. Vi vet ikke noe om hvordan de ytre delene ble blåst bort, men det kan skyldes en kollisjon med et annet planetlignende objekt i Solsystemets barndom, for flere milliarder år siden.

Merkur har en avlang bane, og dens avstand fra Solen varierer fra 46 – 70 millioner kilometer (Jordens avstand er 150 millioner kilometer). Fordi planeten er så nær Solen, er det vanskelig å observere den – som regel forsvinner den i sollyset. Men et par ganger i året er Merkurs vinkelavstand fra Solen såpass stor at vi har større muligheter til å få øye på den.

Den beste av disse anledningene i 2013 begynner nå!

De kommende to ukene kan Merkur sees på sydvesthimmelen inntil er par timer etter solnedgang. Se etter en liten, lysende prikk forholdsvis lavt over horisonten omtrent der hvor Solen gikk ned! Det er viktig å ha relativt fri horisont mot vest og sydvest slik at planeten kan sees når himmelen har blitt såpass mørk at objektet skiller seg ut. Lysstyrken til planeten er ganske stor, og dersom forholdene er gunstige, er det ikke vanskelig å se den uten kikkert. Merkur er synlig fra hele landet.

Takket være romsonden Messenger, har vi fått fantastisk ny kunnskap om Merkur de siste årene. Vi har for første fått detaljerte bilder av hele planetens overflate, oppdaget is i kratre ved sydpolen, sett merkelige streker, porøse områder og utforsket den uhyre tynne «atmosfæren» rundt steinplaneten.

Benytt anledningen til å se denne spennende planeten som mange aldri har fått et glimt av!

Nærbilde av Merkur tatt med romsonden Messenger. Foto: Messenger / NASA

Nærbilde (mosaikk) av Merkur tatt med romsonden Messenger. Foto: Messenger / NASA

Nyhetssak fra NASA

Publisert i Merkur | 8 kommentarer

2013 kan bli et historisk kometår!

Skrevet 8. februar 2013 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Dette året kan bli et virkelig eksepsjonelt kometår. Vanligvis går det flere år mellom hver gang vi kan se en komet uten kikkert – i år kan vi få TRE slike kometer. Den ene kan dessuten i seg selv bli av historiske proporsjoner! De to første kometene kommer allerede i mars og april.

Komet Lemmon fotografert av amatørastronomen Rolf Wahl Olsen på New Zealand 28. januar 2013. Kometen har fått en flott hale, men vil tilta sterkt i lysstyrke utover våren. Foto: Rolf Wahl Olsen

Kometshowet begynner tidlig i mars måned. Da dukker kometen Pan-STARRS opp på kveldshimmelen. Denne kometen ble oppdaget av teleskopet «Panoramic Survey Telescope & Rapid Response System« på toppen av Haleakala-vulkanen på Hawaii. Det 1,8 meter store teleskopet brukes for å søke over himmelen etter objekter (både kometer og asteroider) som er på vei mot Jorden og som potensielt kan være en trussel. Men mye annet interessant dukker også opp!

I juni 2011 fant forskerne kometen som nå skal besøke oss og som altså har fått det uvanlige navnet «Pan-STARRS». Det er usikkert hvor lyssterk denne kometen vil bli, men mange tipper på en lysstyrke omtrent som stjernene i Karlsvogna.

Denne kometen kommer fra de aller, aller ytterste delene av Solsystemet, Oorts sky, og har aldri tidligere besøkt de indre delene av Solsystemet. Slike kometer kan bli fantastisk lyssterke og spektakulære, men de kan også fisle bort og bli skuffende flopper. Noen ganger blir solvarmen så intens at kometkjernen sprekker og utløser store utbrudd slik at lysstyrken øker kraftig på meget kort tid.

Pan-STARRS kommer ganske nær Solen og vil bli utsatt for intens solvarme. Dermed ventes den å bli meget aktiv og å kunne få en flott støvhale.

Men på grunn av nærheten til Solen, vil kometen mye av tiden være synlig på himmel som ikke er helt mørk. Dermed kan det bli vanskeligere å få øye på den enn lysstyrken i seg selv skulle tilsi.

Datoer man bør merke seg er:

12. og 13. mars: Kometen dukker opp på vesthimmelen etter solnedgang, ikke langt fra en ytterst tynn månesigd. Dette kan bli et virkelig minneverdig skue!

5. mars: Kometen er nærmest Jorden (avstand 164 millioner kilometer)

10. mars: Kometen er nærmest Solen (avstand 45 millioner kilometer)

Det er mulig at Pan-STARRS blir synlig i store deler av mars og første del av april.

Etter å ha besøkt det indre av Solsystemet, forsvinner kometen ut i iskulden og mørket igjen. Det er estimert at den først kommer tilbake om 110 000 år!

Hvordan finne kometen: Søkekart og linker til dag- for dagkart

Kjernen til komet Hartley 2 fotografert av romsonden EPOXI som i november 2010 for forbi på nært hold. Fontener av materiale spruter ut i rommet fra kjernen. Foto: NASA/JPL-Caltech/UMD

Komet Lemmon

Men så er det duket for neste komet! Den dukker opp på vår himmel i begynnelsen av april og heter Lemmon. Denne kometen ser ut til å bli litt svakere, men fortsatt synlig uten kikkert. Det er rundt 11 000 år siden sist denne kometen besøkte oss. Når den er nærmest Solen, er den omtrent like langt unna Solen som Venus – 105 millioner kilometer.

Lemmon er for tiden bare synlig med kikkert og fra den sydlige halvkule, men har da en nydelig grønn farge som skyldes gassene i kometens koma. Stoffene inkluderer CN (som er svært giftig) og C2. I 1910 var det betydelig oppstandelse rundt omkring på Jorden fordi media skrev mye om at vi skulle passere gjennom halen til Halleys komet og at denne inneholdt nettopp CN. Men tettheten er så ekstremt lav at stoffene i halen ikke har noen betydning for oss.

Drømmekometen

Men årets potensielt historiske kometbegivenhet finner sted i slutten av november. Da passerer komet ISON bare 1,1 millioner kilometer fra Solen. Dette er også en komet som kommer fra Oorts sky og som besøker det indre av Solsystemet for første gang. Kombinert med den ekstremt nære passeringen av Solen, gjør dette at kometen kan anta historiske proporsjoner når det gjelder lysstyrke og utseende!

Det er godt mulig at ISON kan bli mer lyssterk enn fullmånen og i så fall bli en av de kraftigste kometene som noen gang har vært sett! Men i likhet med alle ferske kometer fra Oorts sky, kan den lure oss og fisle ut til omtrent ingenting.

Opptakten er imidlertid lovende og en hale dukket opp i begynnelsen av februar mens kometen fortsatt er omtrent like langt fra Solen som Jupiter.

Den store kometen i 1680 over Rotterdam. "ISON" som kommer sist på året er antagelig "broren" til denne. Maleri av Verschuier

Mer om kometåret

ISON: Århundrets komet?

Komet Mc Naught fotografert fra Sør-Amerika i 2007. ISON kan bli enda langt flottere dersom vi er heldige! Foto: ESO

Publisert i komet | 2 kommentarer

Eksotisk stjernehop

Skrevet 6. februar 2013 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Nye bilder av den spektakulære kulehopen 47 Tucanae viser forbløffende detaljer og millioner av stjerner. En rekke stjerner har helt spesielle og til dels uventede egenskaper som nå undersøkes nærmere.

Inne i dette stjernemylderet finnes det en rekke uvanlige stjerner. Foto: ESO/M.-R.Cion/VISTA Magellanic Cloud survey / Cambridge Asronomical Survey Unit

Kulehoper er enorme, kuleformede ansamlinger av gamle, kjølige og relativt lyssvake stjerner som holdes sammen av hverandres tyngdekrefter. Kulehoper går i bane rundt galakser, på samme måte som måner går i baner rundt planeter. Disse stjerneklumpene inneholder svært lite støv og gass som kan danne nye stjerner. Antagelig har voldsomme stjerneeksplosjoner blåst bort alt løst materiale for lenge siden.

I de fleste kulehopene er det flere milliarder år siden nye stjerner ble dannet. Kulehoper er av flere grunner spesielt interessante for astronomene, spesielt fordi de fleste stjernene i kulehopene er dannet på samme tid. 47 Tucanae, også kjent som NGC 104, er i stjernebildet Tucana (Tukanen) og er synlig fra den sydlige halvkule. Kulehopen er 120 lysår i diameter og befinner seg omtrent 15 000 lysår fra Jorden og inneholder mange merkelige og interessante stjerner og objekter.

47 Tucanae er så stor at den, til tross for avstanden, dekker et område på himmelen like stort som fullmånen. Kulehopen inneholder flere millioner stjerner og er blant de mest lyssterke og største kulehopene vi kjenner. Objektet er også synlig med det blotte øye. Blant myriader av stjerner i kjernen av kulehopen finnes mange fascinerende objekter, slik som røntgenkilder, variable stjerner, vampyrstjerner, uventet lyssterke «normale» stjerner (også kalt blå etternølere) og superhurtig roterende ministjerner – millisekund-pulsarer.

Røde kjemper, stjerner som har brukt opp hydrogenet i kjernen og kommer i et sent utviklingstrinn, finnes spredt rundt omkring på dette bildet. De gløder med en dyp rødfarge mot bakgrunnen av klare, gul-hvite stjerner. I bakgrunnen sees også tallrike stjerner fra Den lille magellanske sky.

Bildet er tatt med ESOs (European Southern Observatory) VISTA-teleskop.

Det finnes mer enn 150 kulehoper i Melkeveien. 47 Tucanae er den nest største av disse – bare Omega Centauri (også på den sydlige himmel) er større.

Oversiktsbilde over kulehopen 47 Tucanae. Foto: ESO/ Digitized Sky Survey 2 / David de Martin

Pressemelding fra ESO (engelsk)

Pressemelding fra ESO (norsk)

Sak på astroevents.no (også med filmer)

Publisert i stjernehop | 7 kommentarer

Ekstrem nærpassering av asteroide 15. februar

Skrevet 29. januar 2013 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

På kvelden fredag 15. februar 2013 vil en 58 meter stor asteroide suse forbi Jorden på rekordnært hold. Noe lignende har ikke skjedd siden en systematisk overvåkning av himmelen begynte rundt 1990. Med en liten kikkert kan vi se hvordan asteroiden sklir mellom stjernene. Det er ingen fare for kollisjon med Jorden, men et sammenstøt kunne medført betydelige skader lokalt.

En asteroide på vei mot Jorden. Illustrasjon: NASA

Det finnes flere millioner asteroider i Solsystemet. De fleste går i baner rundt Solen i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Men noen få befinner seg i andre deler av Solsystemet, og rundt 8700 kan på et eller annet tidspunkt komme forholdsvis nær Jordens bane rundt Solen. Avstandene i rommet er likevel så formidable at det er sjelden noen av asteroidene kommer særlig nær oss.

Men vi kjenner til noen få unntak. Det første finner sted 15. februar 2013 når den 58 meter store asteroiden 2012 DA14 passerer bare 27 700 kilometer over hodene våre. Selv om avstanden er betryggende, er dette en eksepsjonelt nær passering. Dersom asteroiden hadde truffet Jorden, ville den utløst en eksplosjon som hadde vært litt større enn hendelsen 8. juni 1908. Da ble 2200 kvadratkilometer skog flatlagt i Sibir.

2012 DA14 vil være nærmest oss kl. 20.26 denne kvelden og vil da nesten være synlig med det blotte øye. En liten kikkert vil vise asteroiden som en liten lysende prikk som sklir mellom stjernene. Men det vil være temmelig vanskelig å finne asteroiden siden den beveger seg så fort. Hvert minutt forflytter den seg like mye som to månediametre. Den minste avstanden vil være omkring 27 700 kilometer. Asteroiden vil komme sydfra, og rett etter at den er nærmest oss vil den forsvinne inn i jordskyggen i 18 minutter. Deretter vil den raskt fjerne seg og bli svakere. Fra Oslo kan asteroiden observeres fra kl. 20.44. Nærmere observasjonsdetaljer vil komme på astroevents.no når vi nærmer oss begivenheten.

Slik vil asteroiden 2012 DA 14 passere forbi Jorden 15. februar 2013: Illustrasjon: NASA/NEO Program

REKORDNÆR

En så nær passering av en asteroide av en slik størrelse finner trolig sted gjennomsnittlig hvert 40. år. Men det går antagelig 1200 år mellom hver gang en slik asteroide treffer Jorden. Vi kjenner til to tilfeller av slike nedslag i vår tid: For omkring 50 000 år siden dundret en 30 meter stor metallklump ned i Arizona-ørkenen i USA og laget et 1250 meter bredt og 160 meter dypt krater. Den 30. juni 1908 eksploderte som nevnt et litt mindre objekt over Tunguska i Sibir.

Mer infomasjon, linker og illustrasjoner.

Publisert i asteroider, himmelfenomen | 14 kommentarer

Fredag «snur» Solen

Skrevet 20. desember 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Jorden går ikke under, men det går snart mot lysere tider! Fredag 21. desember kl. 12.12 står Solen så langt syd på himmelen som den kan og denne dagen er årets mørkeste. På den nordlige halvkule står Solen så lavt på himmelen som den kommer og dagene er meget korte. Nord for Polarsirkelen kommer ikke Solen over horisonten i det hele tatt.

Soloverflaten dagen før vintersolverv. Foto: SDO/HMI

Men nå går det altså langsomt mot lysere tider!

Den 21. desember har Solen sin sydligste posisjon på himmelen. I Oslo kommer Solen denne dagen bare 6,5 grader over horisonten og dagen er nesten 13 timer kortere enn ved sommersolverv i juni. Ved Polarsirkelen står Solen i horisonten og lenger nord er det mørketid. Etter vintersolverv kryper området med mørketid nordover, men først 15. januar kan Solen igjen sees fra Tromsø-området. På grunn av fjellene tar det enda lengre tid i selve byen.

Daglengden øker bare meget langsomt den første tiden etter vintersolverv. I Oslo blir dagen 9 minutter lenger og i Trondheim 12 minutter lenger frem til årsskiftet.

Årsaken til de korte dagene er jordaksens helning. På denne tiden av året vender den nordlige halvkule vekk fra Solen. Om et halvt år vender vår halvkule mest mulig mot Solen og vi får sommer med lange dager og stor solhøyde.

Et eventuelt snødekke vil ha langt større innvirkning på hvor mørkt det er ute.

I år inntreffer altså vintersolverv 21.12.12 kl. 12.12 i Norge og resten av Europa som tilhører samme tidssone som oss. Noen kilder opererer med tidspunktet 12.11. Det er vanskelig å angi tidspunktet helt eksakt og avrunding gjør også at det kan være en variasjon på et minutt. Uansett er ikke dette tidspunktet noe vi kan merke eller måle med «ordinære» instrumenter.

Mer informasjon om Jordens skrå akse, årstidene og endringer over lang tid (for eksempel polarsirkelens forflytning).

På samme link finnes også filmsnutter som viser hvordan solhøyden endrer seg fra 15. oktober til 1. mars sett fra Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Vi har forøvrig mye astronomisk å glede oss til også i 2013!

Publisert i himmelfenomen, Solen | 3 kommentarer

Dobbelt stjerneregn på Lucia-kvelden

Skrevet 12. desember 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

På Lucia-kvelden 13. desember inntreffer en av årets kraftigste og flotteste meteorsvermer – Geminidene. Opptil 120 stjerneskudd ventes å fare over himmelen hver time. Svermen, som kan sees fra hele landet og generelt har blitt finere og finere år for år, finner sted under meget gunstige forhold.

Men i år kan det dukke opp noe virkelig spennende: En helt ny meteorsverm! Maksimum forventes tidligere på kvelden, men vi vet ingenting om intensitet eller hvor sterke meteorene blir. Flere oppsiktsvekkende Geminide-stjerneskudd er allerede sett!

Kraftig meteor fotografert fra Norge i 1998. Foto: Arne Danielsen

Meteor-regn

Meteorsvermer skyldes at Jorden passerer gjennom støvbånd i rommet som kometer har etterlatt seg. Men dette ser merkelig nok ut til ikke å gjelde for Geminidene. Partiklene i denne svermen kommer fra asteroiden 3200 Phaethon som ble oppdaget i 1983. Objektet ligner i utseende og sammensetning på en av de store asteroidene i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men er det i virkeligheten snakk om en utdødd komet?

Kometer er isete objekter som kommer fra de ytterste delene av Solsystemet. Kometene har meget langstrakte baner som fører de inn til solvarmen en gang på kanskje flere hundre eller flere tusen år. På vei innover fordamper store mengder is og frosne gasser og drar med seg mye støv ut i rommet. Noen ganger passerer kometer så nær Jupiter at banen blir forandret. Kometen kan da bli slynget ut av Solsystemet og bli borte, eller den kan bli kortperiodisk og aldri mer komme ut til den virkelige iskulden svært langt fra Solen. I så fall vil det ikke ta veldig lang tid før all is og alle frosne gasser er kokt bort av solvarmen. Tilbake blir det liggende stein og støv. Dette kan være forklaringen på 3200 Phaethon.

Den 5 kilometer store 3200 Phaethon ligner i sammensetning sterkt på den 544 kilometer store asteroiden Palles og kan være en bit av denne. I så fall kan meteoroidene være biter fra sammenstøtet som slo løs 3200 Phaethon.

Uansett forklaring passerer Jorden hvert år på Lucia-kvelden gjennom de tetteste delene av støvbåndet fra 3200 Phaethon. Støv- og sandkorn kommer inn i atmosfæren med 127 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden.

Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Stjernebildet står i sørøst sent på kvelden og i vest ved 06-tiden om morgenen. Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd. Svermen vedvarer en god del dager før og etter maksimum og flere kraftige meteorer blir gjerne observert tidlig i perioden.

Det har de siste dagene kommet en lang rekke rapporter om at svært kraftige Geminide-meteorer er sett. Undertegnede har også observert et par ildkuler.

Flest meteorer opptrer vanligvis sent på kvelden og gjerne etter midnatt, frem mot morgengry.

Nyhetssak fra NASA

Ny meteorsverm?

NASA melder at en ny meteorsverm kan dukke opp i år, samtidig med Geminidene. Årsaken er at Jorden forventes å passere gjennom et støvbånd fra kometen Wirtanen. Det er mulig vi vil få fire utbrudd mellom 10. og 14. desember. Siden dette i tilfelle blir en helt ny sverm, er forskerne fortsatt usikre på om den virkelig vil dukke opp.

På selve Lucia-kvelden vil disse nye meteorene i tilfelle kunne sees best tidlig på kvelden, mens Geminidene kommer senere på kvelden og frem mot morgenlyset dukker opp 14. desember.

De nye stjerneskuddene, som vil være uvanlige langsomme, vil i tilfelle stråle ut fra stjernebildet Fiskene.

Meteorer fotografert fra Italia i 1998. Foto: Lorenzo Lovato

Hva skjer med Geminidene?

Intensiteten til Geminide-svermen har gradvis tiltatt siden svermen første gang ble registrert i 1862. Den gangen var det kun 30 – 40 stjerneskudd i timen. Sakte, men sikkert har det blitt flere stjerneskudd fra svermen etter hvert som tiårene har passert og i fjor ble det 170 per time på det meste. Men det slutter ikke der!

Jupiters tyngdekrefter forstyrrer båndet med partikler fra den utdødde kometen Phaethon slik at båndet kommer stadig nærmere jordbanen. For hver desember trenger vi lenger inn i partikkelstrømmen. Ekspertene venter at aktiviteten vil tilta ytterligere de neste tiårene og bli 20 – 50 % høyere enn i dag. Da vil vi passere 200 stjerneskudd i timen. Et meget imponerende tall for en årviss og sikker sverm! I tillegg vil mengden av sterke stjerneskudd øke ifølge simuleringene og Geminidene kan bli en sverm av ildkuler på nattehimmelen. Men disse forutsigelsene er usikre.

Se også mer på www.astroevents.no.

Dersom du klarer å ta bilder av meteorsvermene som du vil at andre skal se, kan du gjerne sende disse til knutjo@astroevents.no!

Publisert i himmelfenomen, meteorer | 8 kommentarer

Store begivenheter i rommet i 2013

Skrevet 6. desember 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I 2012 har vi opplevd flere fantastiske astronomiske oppdagelser og begivenheter. Men 2013 ligger an til å kunne bli minst like spektakulært i verdensrommet, ikke minst takket være oppdagelser gjort i løpet av 2012.

Komet McNaught fotografert fra Sør-Amerika i januar 2007. Dersom vi er heldige, kan ISON bli et enda langt flottere skue! Foto: ESO

I januar 2012 ble det dokumentert at det er flere planeter enn stjerner i Melkeveien og at de fleste antagelig er steinplaneter. Når det er anslagsvis 300 milliarder stjerner i Melkeveien, er dette virkelig en bemerkelsesverdig oppdagelse. Letingen etter exoplaneter med livgivende miljøforhold er i full gang og flere nesten-jorder er allerede funnet! Noen få av disse befinner seg i såkalt beboelig sone, der temperaturen er mellom 0 og 100 grader C, og hvor vann kan finnes i flytende form og kanskje gi muligheter for livsformer til å utvikle seg.

Denne oppdagelsen endrer fullstendig vår forståelse av rommet og hva som finnes der og åpner fantastiske muligheter for ulike livsformer på kloder rundt andre stjerner.

Mer om oppdagelsen

Stjerneverdenen slik den egentlig er! De fleste stjernene har planeter, men vi ser de vanligvis ikke fordi de drukner i lyset fra moderstjernen sin. Illustrasjon: ESO/M. Kommesser

I juni passerte planeten Venus foran Solen for siste gang på 105,5 år. Denne enestående begivenheten ble fulgt av mennesker over hele verden. Venus-passasjen var et foreløpig høydepunkt i en formidabel rekke med flotte himmelfenomener som har funnet sted i Norge de siste årene.

Mer om Venus-passasjen 6. juni 2012.

Venus-passasjen fotografert med SDO-observatoriet i rommet. Foto: NASA, HMI / SDO

I begynnelsen av august landet romsonden Curiosity på Mars på ytterst spektakulært vis for å lete etter forhistorien til Den røde planet og mulige livsformer.

Mer om landingen.

Slik kan det se ut når Curiosity kjører rundt på Mars på letting etter bevis for livsformer. Illustrasjon: NASA

Rekordnær exoplanet

I oktober ble det funnet en steinplanet i trippelstjernesystemet Alfa Centauri. Dette er den suverent nærmeste planeten som er funnet utenfor vårt solsystem. Planeten er altfor varm til at det kan være livsformer der, men oppdagelsen tyder på at flere – og kjøligere – planeter kan finnes lenger unna moderstjernen, Alfa Centauri B. Dersom slike planeter skulle befinne seg i såkalt beboelig sone, der temperaturen er mellom 0 og 100 grader, kan livsformer ha hatt mulighet for å utvikle seg.

Mer om oppdagelsen og hvorfor den er så viktig.

Kunstnerisk fremstilling av planeten som er funnet rundt Alfa Centauri B. Solen, samt Alfa Centauri A og B, er markert. Illustrasjon: ESO/L. Calçada/N. Risinger (skysurvey.org)

Historisk komet?

I høst ble det oppdaget en komet, kalt ISON, som i slutten av november 2013 vil passere ekstremt nær Solen. Det er en god sjanse for at kometen kan bli eksepsjonelt lyssterk og imponerende, men det finnes også en mulighet for at den vil fisle bort og knapt være synlig. ISON besøker antagelig det indre av Solsystemet for første gang og inneholder derfor store mengder med flyktige stoffer som fordamper i solvarmen. Men dette kan også få hele kometen til å koke bort før den rekker å bli et historisk skue.

Mer om kometen på astroevents.no.

Men allerede i mars 2013 kan vi oppleve en flott komet. Da vil PanSTARRS være på sitt sterkeste og den forventes da å være et flott objekt selv uten kikkert. Er vi heldige kan denne kometen bli et flott skue store deler av våren.

Asteroide sneier Jorden

Den 15. februar 2013 passerer den 57 meter store asteroiden 2012 DA14 bare 20 000 kilometer fra Jorden. Med en liten kikkert vil man kunne se hvordan asteroiden sklir mellom stjernene på nattehimmelen. Det er ingen fare for kollisjon med Jorden, men dette er en helt ekstraordinært nær passering.

Mer om hendelsen.

Begivenheten vil bli fulgt på www.astroevents.no.

Sultent superhull

Sommeren 2013 vil det superstore sorte hullet i sentrum av Melkeveien sluke en gass-sky som har tre ganger større masse enn Jorden. Noe lignende er ikke observert før. Astronomene venter i spenning på å observere denne unike hendelsen.

Mer om det sorte hullets måltid.

I tillegg vil det være flotte meteorsvermer rundt 4. januar (Kvadrantidene), 11. august (Perseidene) og 13. desember (Geminidene). I 2013 blir det ingen formørkelser som er synlige i Norge.

Les mer om disse og andre, kommende himmelbegivenheter på www.astroevents.no.

Publisert i asteroider, exoplaneter, himmelfenomen, Mars, sorte hull, Stjerner | 3 kommentarer

Verdensrommet ble nærgående

Rekord-ildkule

Guide til rekordnær asteroide-passering i kveld

Se Merkur!

2013 kan bli et historisk kometår!

Eksotisk stjernehop

Ekstrem nærpassering av asteroide 15. februar

Fredag «snur» Solen

Dobbelt stjerneregn på Lucia-kvelden

Store begivenheter i rommet i 2013

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta