Mange har aldri sett Solsystemets innerste planet fordi den ofte drukner i sollyset. Men de neste to ukene har vi årets beste mulighet for å se denne underlige steinplaneten!
Planetene Merkur og Mars på sydvesthimmelen 10. februar etter solnedgang. Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard /astroevents.no
Merkur er den innerste planeten i Solsystemet, og med en diameter på 4880 kilometer (mot Jordens 12 756 kilometer), er dette også den minste av planetene. Merkur er en steinplanet med forbløffende høy tetthet. Forskerne tror derfor at store deler av Merkur består av jern og nikkel – kjernen til det som en gang var en større planet. Vi vet ikke noe om hvordan de ytre delene ble blåst bort, men det kan skyldes en kollisjon med et annet planetlignende objekt i Solsystemets barndom, for flere milliarder år siden.
Merkur har en avlang bane, og dens avstand fra Solen varierer fra 46 – 70 millioner kilometer (Jordens avstand er 150 millioner kilometer). Fordi planeten er så nær Solen, er det vanskelig å observere den – som regel forsvinner den i sollyset. Men et par ganger i året er Merkurs vinkelavstand fra Solen såpass stor at vi har større muligheter til å få øye på den.
Den beste av disse anledningene i 2013 begynner nå!
De kommende to ukene kan Merkur sees på sydvesthimmelen inntil er par timer etter solnedgang. Se etter en liten, lysende prikk forholdsvis lavt over horisonten omtrent der hvor Solen gikk ned! Det er viktig å ha relativt fri horisont mot vest og sydvest slik at planeten kan sees når himmelen har blitt såpass mørk at objektet skiller seg ut. Lysstyrken til planeten er ganske stor, og dersom forholdene er gunstige, er det ikke vanskelig å se den uten kikkert. Merkur er synlig fra hele landet.
Takket være romsonden Messenger, har vi fått fantastisk ny kunnskap om Merkur de siste årene. Vi har for første fått detaljerte bilder av hele planetens overflate, oppdaget is i kratre ved sydpolen, sett merkelige streker, porøse områder og utforsket den uhyre tynne «atmosfæren» rundt steinplaneten.
Benytt anledningen til å se denne spennende planeten som mange aldri har fått et glimt av!
Nærbilde (mosaikk) av Merkur tatt med romsonden Messenger. Foto: Messenger / NASA
En fin mulighet!
Hei Røed Ødegaard
Angående Merkur, har du viten om Merkurpassasjen i 70-årene. Jeg observerte den fra taket av Sandefjord Gymnas. Der jeg også observerte solflekktall i storfrikvarterene. Fikk såvidt med meg venuspassasjen i fjor.
Hilsen bajo
Hei.
Jeg fikk tilfeldigvis bilde av Merkur i går 11022013.
Tok egentlig bilde av solnedgangen i 8530 Bjerkvik Nordland.
Det ble utrolig interessant,siden det var Merkur som er den innerste stjernen,og svært sjelden og se.
Kan oversende bildet hvis det skulle være interessant 🙂
Hei
Det ser ut som om det er månen vi ser på himmelen og ikke Merkur. Er Merkur så stor når den sees om kvelden at den kan forveksles med månen?
Nei det er månen du ser. merkur vil se ut som en stjerne på himmelen.. bildet du ser av merkur er tatt av en romsonde som var like i nærheten
Hallo
er det noen som kan forklare meg hva som skjedde kl 21,40 over nittedal og mot oslo?
den 12,02,2013
Hele himmelen ble opplyst og jeg satt med en kammerat på tlf og han sa lyset ble borte i et sec også,det samme sa min kone når jeg kom hjem
Hei Knut.
Tusen takk for en flott blogg.
Jeg kjøpte mitt første teleskop for 2 dager siden, et Sky Watcher Evostar 90. Det er en 90 mm refraktor. Jeg observerte Jupiter inatt, og tok noen kjempefine bilder av Jupiter og 4 måner,(med et Canon EOS 400D, litt gammelt, men det gjør jobben for hobbymannen). Det var morsomt bl.a fordi de 4 store månene var på samme side av Jupiter, det er første gangen jeg har observert. Tidligere har jeg benyttet kamerastativ og 300 mm telelinse, og har med den setupen noen flotte bilder av Jupiter og de 4 store månene.
Nå venter jeg på Saturn, og etter lest din blogg, vil jeg gjerne se Mars og Merkur. Og såklart kometene.
Vennlig hilsen fra Harstad
Hei,
Befinner meg p.t. i Costa del Sol området i Spania.
Der er en fin og klar stjernehimmel her.
I dag morges (08.08.13), da sola var på vei opp, sto jeg og kikket på Venus, som sto relativt høyt på himmelen.
Da ble jeg oppmerksom på en adskillig mindre «stjerne» som sto ganske lavt over horisonten, – mellom (og til venstre for) Venus og Sola (som ennå ikke hadde kommet opp).
Jeg syntes først at den «blinket» litt, men kom senere i tanke om at den sterke varmen vi har her, pluss at den sto lavt, ville kunne få et hvilket som helst objekt til å blinke.
Kan det ha vært Merkur jeg så ?
Den var forsåvidt klart synlig – men ikke så stor.
Takknemlig for svar.
mvh
Per