På jakt etter Universets tyngste stjerner

Stjerner kommer i mange ulike utgaver. Men hvor fødes de aller tyngste og mest energirike? Det har vært et mysterium frem til ganske nylig. ESAs store varmekamera Herschel har tatt fascinerende bilder av en fødestue for nettopp slike stjerner.

Kosmisk fødestue! Foto: ESA/PACS & SPIRE consortia, A. Rivera-Ingraham & P.G. Martin, Univ. Toronto, HOBYS Key Programme (F. Motte)

Kosmisk fødestue! Foto: ESA/PACS & SPIRE consortia, A. Rivera-Ingraham & P.G. Martin, Univ. Toronto, HOBYS Key Programme (F. Motte)

De siste tiårene har forskerne fått en rekke bilder av gigantiske skyer av støv og gass der stjerner og planeter blir til. Orion-tåken er et eksempel der hundrevis av solsystemer oppstår, men vi ser bare et øyeblikksbilde av fødselsprosessen som kan ta flere titalls millioner år.

Stjerner som har større masse enn Solen, lever mye kortere tid, og de aller tyngste sløser så mye med energien at de eksploderer og dør etter «bare» noen millioner år. Til sammenligning vil Solen leve i til sammen over 10 milliarder år.

De tyngste stjernene fødes også veldig raskt og rekker ikke å blåse bort skyen som de fødes fra før de har blitt middelaldrende. Forskerne har derfor hatt problemer med å studere unge stjerner med svært stor masse – de skjuler seg rett og slett i restene av sin egen fødestue!

Men med ESAs store observatorium Herschel, som går i bane 1,5 millioner kilometer fra Jorden, observeres varmestråling – infrarødt lys – fra disse fødestuene. Denne strålingen klarer å trenge gjennom de ellers ugjennomsiktige skyene og har gitt oss fantastiske glimt inn i dramatikken som finner sted når Universets mest energirike stjerner blir til.

W3 er en enorm sky av stoff omtrent 6 200 lysår fra Jorden, i Perseus-armen i Melkeveien. Skyen er nesten 200 lysår bred og både tunge og lette stjerner blir til der inne. Grensen mellom lette og tunge stjerner regnes ofte for å være at de har 8 ganger så mye masse som Solen siden tyngre stjenrer til slutt kan eksplodere som supernovaer.

Tette klumper av varmt støv som lyser sterkt i blått øverst til venstre på bildet viser steder der spesielt mange tunge stjerner blir til. Intens stråling strømmer vekk fra de stjernebarna og varmer opp omgivelsene av støv og gass slik at disse lyser sterkt.

Samme bilde, men med avmerking av noen spesielle områder. Fleste tunge stjerner blir til øverst til venstre. Foto: ESA/PACS & SPIRE consortia, A. Rivera-Ingraham & P.G. Martin, Univ. Toronto, HOBYS Key Programme (F. Motte)

Samme bilde, men med avmerking av noen spesielle områder. Fleste tunge stjerner blir til øverst til venstre. Foto: ESA/PACS & SPIRE consortia, A. Rivera-Ingraham & P.G. Martin, Univ. Toronto, HOBYS Key Programme (F. Motte)

Noe eldre stjerner med stor masse varmer også opp omgivelsene og er avmerket med AFGL 333 nede til venstre og KR 140 nede til høyre.

Omfattende strukturer av langt kjøligere gass og støv ligger gjennom hele skyen og danner røde filamenter og søylelignende former. I mange av disse dannes stjerner med mindre masse – disse kan sees som små, gule flekker.

Ved å studere områdene kalt W3 Main og W3 (OH), har forskerne kommet mye lenger i å finne ut hvordan de tyngste stjernene fødes og hvordan de unngår å blåse bort stoffet de selv blir til fra. Bildene viser hvordan nytt materiale blåses rundt av de nyfødte stjernene, og hvordan de kan fortsette å trekke materialet til seg.

Når virkelig tunge stjerner blir eldre og eksploderer, kan det oppstå gammaglimt.

Pressemelding fra ESA

Siste nytt om kometen som kan treffe Mars 19.10 2014

Mer nytt fra verdensrommet

Dette innlegget ble publisert i Stjerner. Bokmerk permalenken.

17 kommentarer til På jakt etter Universets tyngste stjerner

  1. Reidar Carlsen sier:

    Tør påstå dette. Mennesker som vi kjenner i dag har utviklet seg en del på denne planeten.
    Alikevel så har livet kommer på en eller annen måte hit etter vår jord ble kjøligere og skallet ble til.
    Slik det er nå kommer vi til å dø herfra uten jorden har gjort store forandringer.
    Men dette med livet tror jeg er slik.
    Dersom dette var den eneste planeten i universet det var liv,
    ville det ikke ha hvert liv her.
    Alt av alle slag er det mer enn en av….

  2. «Til sammenlikning kan Solen leve………»
    Det vet du jo ikke noe om; – hva er vitsen med å påstå det som faktum; i det minste skrive «antatt».
    Hvor kommer universet fra; det er da merkelig at du ikke kommenterer det; på tross av at det gang på gang er lagt inn spørmålet her…..
    Jeg vet at du ikke vet det, og ingen vet det….men i det minste debattere det…

    • VL sier:

      “Til sammenlikning kan Solen leve………”
      Det vet du jo ikke noe om; – hva er vitsen med å påstå det som faktum; i det minste skrive “antatt”.

      Det er såpass godt underbygd, ved kjennskap til prosessane i sola, størrelsen, og observasjoner av liknande stjerner, at det er rasjonelt å godta det som fakta i ein relativt overfladisk artikkel om stjerner.

      I ein djuptgåande fagartikkel om sola si levetid hadde det ikkje vore fornuftig å godta det som fakta.

      Hvor kommer universet fra; det er da merkelig at du ikke kommenterer det; på tross av at det gang på gang er lagt inn spørmålet her…..
      Jeg vet at du ikke vet det, og ingen vet det….men i det minste debattere det…

      Det er mange spekulasjoner rundt universet sin opprinnelse, men det vi veit er at Big Bang inntraff for 13.8 milliarder år sidan, og igjen; i ein overfladisk artikkel som dette er det verdt å ta som fakta. Wikipedia har ganske mykje bakgrunnsstoff om du skulle ønske det.

      Kva som skapte Big Bang veit vi ikkje sikkert, men det er spekulert i ymse årsaker, som du finn meir om i t.d. august 2009-utgåva av SciAm.

      På grunn av avstandene vil jo lyset og det vi ser nå, bruke millioner av år for å trekke seg tilbake. Hvordan kan vi med sikkerhet vite at disse galaksene fremdeles eksisterer?

      Ettersom informasjon ikkje kan bevege seg fortare enn lyset, så veit vi det ikkje, og vi kan anta at dei reint faktisk ikkje eksisterer, om reisetida for lyset er lengre enn antatt levetid. Men det er irrelevant. Vi ser det lyset som dei sendte ut for millioner av år sidan, og må forholde oss til det.

    • Stian sier:

      Selvfølgelig vet han, og jeg og mange andre det. Det eneste jeg anker er ordet ‘leve’ da solen ikke lever. Men den er aktiv og forbrenner hydrogen.

      Hvor universet «kommer fra» er både et ulogisk og irrelevant spørsmål. Uansett – hvorfor debattere noe alle kan være enige om at ingen vet? Er dette en filosofiblogg eller en astronomiblogg?

      • «Selvfølgelig vet han, og jeg og mange andre det.» Nei han vet ikke, det er basert på antakeler, men som V.L. beskriver om «overfladisk artikkel», så er det ok, godtatt av meg…
        Hva om solen eksploderer, det vet man jo over hodet ikke noe om….men jeg tror det var et NASA-skriv som sa dette i den forbindelse; «Dersom solen eksploderer, vil det skje med så kolosal styrke og hastighet, at intet sofistikert instrument vil være i stand til å oppfange eksplosjonen»

        At et så essensielt spørsmål om hvor universet kommer fra; hvor materien har oppstått, er et ulogisk og irrelevant spørsmål, forklarer kanskje mer om din dimensjon i tankeverden, enn at millioner av mennesker hver enda dag, stiller seg nettopp det spørsmålet……vi er kanskje all ulogiske…..høres ut som en AP-floskel.

        Hva gjelder bigbang; så er det utrolig at frasen fortsetter å leve sitt bokstav-liv…. Det er selvsagt en intelligens utover vår margianale fatteeven som står bak tilblivelsen -skapelsen -av altet; universene; i flertall; det er jo millioner av galakser; universer…..by the way; Bibelen omtaler også universene; i flertall….
        Ok, tilbake til frasen; dersom biler kolliderer i Liertunellen; hva sier man da??? Bang, bank i Liertunellen??? Nei, man sier at to eller flere biler har crashet i Liertunellen……
        Altså; tilblivelsen av universene hadde en prosess av mange eksplosjoner…..

        For å stille spørsmålet fra en annen vinkel, ang tilblivelsen; – hva er bakom, bakom, bakom….??
        Hvor ender en rett linje om man trekker den rett ut….og ikke kom her å jodle om at den bøyes…..som en professor ved UiO, svarte meg da jeg spurte ham……det er ikke det som spørsmålet er…..

        Til slutt; Finnes ingenting?? Jeg tror ikke noe på at atomet er minst; jeg tror det finnes mange mindre partikler inne i atomene…men det er nu hva jeg tror….

        God påske

  3. Odd J.W.Olsen sier:

    På grunn av avstandene vil jo lyset og det vi ser nå, bruke millioner av år for å trekke seg tilbake. Hvordan kan vi med sikkerhet vite at disse galaksene fremdeles eksisterer? Pluss et spørsmål jeg grunner veldig på: hvordan forklares rommet som universet utvider seg, og hvor i dette rommet var » kula» som skapte bigbang? Hilsen Odd

    • Arne And sier:

      Det var ikke slik at bigbang oppstod i et tomt univers (et tomt rom). Det var bigbang som skapte det rommet og tiden. Vanskelig for vårt hjerne å ta inn slikt da vi ikke klarer å tenke oss ikke-rom og ikke-tid.

      Kanskje var det litt slik for våre forfedre når de ble presentert for teorien om at jorda var rund. Man var jo vant til at alt falt nedover, hvordan kunne da jorda være rund uten at vi falt av jorda 🙂

      Nå er jo selvsagt big bang en teori, men det er jo slik det fungerer. Man kommer opp med en teorier basert på observasjoner og ideer, og tester disse, og de som overlever prosessen blir de rådende teorier. Inntil bedre teorier dukker opp, eller modifiseres.

    • martin sier:

      Kan anbefale BBC’s «Everything & Nothing»-serie i to deler!

      Svært interessant serie om astronomiens historie, universets for- og fremtid, materie og også «rommet».

  4. Hilberg Karoliussen sier:

    Det er fantastisk å se slike bilder der en får en slags vag følelse av «uendeligheten» utover. Det forskes jo innover også dvs. mot det som jo kalles partikkelnivå, – og også her står vi ovenfor mysterier, men også stadig nye oppdagelser.

    Som Odd W. Olsen etterspør «kula», så har jeg ofte grunnet på at når man gang på gang ser begrepet «den minste partikkel», at slike også har masse, – hva består så denne massen av?

    Kanskje kan dette forklare mye av universet også? Finns det egentlig noen ender, -både utover og innover?

    • Ja, nettopp; – disse spørsmålene har jeg tumlet med siden jeg var liten gutt; hva er en størrelse?? Finnes det mikro og makro; – og hva med de korrelerende størrelsene; de gjensidig avhengige størrelser??
      Finnes intet; hva er intet?? Jeg snakker da ikke om vakum; lufttomt rom….
      Nettopp har vi fått vite «hvor overrasket man er» over å finne sprell levende liv på bunnen av Marianadypet; hvorfor skulle det ikke være liv der……selv kjøkkenbordet er jo spill levende, om man ser det gjennom et kraftig mikroskop…surer og går inni bordplaten…..

  5. Oddvin flæte sier:

    Har tenkt på en ting. Med milliardvis av planeter. Så har vi fått Mars å leke med. For alt vi vet kandet VERE den kjedeligste planeten i hele universet :-))

  6. Harald Brobakken sier:

    Alle vet at Kelvin-skalaen er den eneste riktige måte å måle varme på. Den begynner på 0, (nullpunktet) og går bare Det betyr at kuldegrader ikke eksisterer noe sted. Varme er en type energi, men har i virkeligheten ikke fortegnet minus, og da er det nærliggende å tro at all energi har bare ett fortegn, men isteden mer eller mindre. Derfor så ser jeg på Big-Bang som et nullpunkt og kan således bare eksistere teoretisk, og det betyr igjen at energi alltid har eksistert! Det er kanskje paradoksalt, men jeg tror at tilstanden Big-Bang ikke eksisterer noe sted!

  7. TommyTommy sier:

    cite*I ein djuptgåande fagartikkel om sola si levetid hadde det ikkje vore fornuftig å godta det som fakta.»

  8. TommyTommy sier:

    «I ein djuptgåande fagartikkel om sola si levetid hadde det ikkje vore fornuftig å godta det som fakta.»

    Jau, spesielt i ein slik artikkel ville det ha vore fornuftig, sidan lesarar av djuptgåande artiklar av ein slik art er velkjende med Hertszprung-Russell diagram og andre hjelpemiddel for å vise alderen(og korleis en kjem fram til ein sådan) til ei stjerne.

    «På grunn av avstandene vil jo lyset og det vi ser nå, bruke millioner av år for å trekke seg tilbake. Hvordan kan vi med sikkerhet vite at disse galaksene fremdeles eksisterer? Pluss et spørsmål jeg grunner veldig på: hvordan forklares rommet som universet utvider seg, og hvor i dette rommet var ” kula” som skapte bigbang? Hilsen Odd»

    For det første, så utvider universet seg hele tiden(årets nobelprisvinnere i fysikk fant nettopp ut dette, selv om data som Hubble fant i -30 årene allerede tydet på dette). Det har ikke ekspandert med samme hastighet hele tiden, men uansett er vi omgitt av noe som gjør at galaksene fjerner seg fra hverandre med mindre de er nære nok til at gravitasjonen overgår kraften til dette noe; dette er det vi kaller mørk energi.
    For det andre: De galaksene vi ser i dag, er det eneste tidspunktet vi ser de på. Vi vet at de har eksistert slik vi ser de i dag, men hvordan de ser ut i dag er selvfølgelig ikke sikkert. Likevel kan man lage modeller av dette hvis man har gode data på distanser/masse til omkringliggende objekter(andre galakser)
    For det tredje: «Denne kula» omfattet alt som var på det tidspunktet vi kaller Big Bang, derfor var ‘alt’ på samme sted på dette tidspunktet. Av samme grunn vil alle andre galakser i universet ‘føle’ same frastøtelse av andre galakser pga mørk energi som oss. Det er nok ikke selvinnlysende å tenke over kosmologi og partikkelfysikk, men vi har gjort svært mange forsøk som underbygger disse påstandene.

    «Alle vet at Kelvin-skalaen er den eneste riktige måte å måle varme på. Den begynner på 0, (nullpunktet) og går bare Det betyr at kuldegrader ikke eksisterer noe sted. Varme er en type energi, men har i virkeligheten ikke fortegnet minus, og da er det nærliggende å tro at all energi har bare ett fortegn, men isteden mer eller mindre. Derfor så ser jeg på Big-Bang som et nullpunkt og kan således bare eksistere teoretisk, og det betyr igjen at energi alltid har eksistert!»

    Varme- og kuldegrader er vel strengt tatt noe som hører til Celsius-skalaen som vi her i Norge bruker til vanlig. Den er lik Kelvin-skalaen, men har frysepunktet til vann som 0-punkt.
    Varme er ikke en type energi, varme=energi.
    Du kan bruke begge fortegn på energi om du vil, et negativt system er likt et positivt i alle praktiske bruksformer. Og forsøk helt siden tidlig 1900tall viser at det fins negative partikler, som positronet er for elektronet. Og hadde vi levd i et ‘omvendt’ univers der disse hadde byttet plass så ville vi ikke merket forskjell.

    Om energi alltid har eksistert er et svært åpent spørsmål, siden vi ikke har noen måte å undersøke denne problemstillingen på. Nyere teoretisk fysikk kan bl.a. fortelle oss at vårt univers bare er et av flere, men det er helt uklart om vi noengang kan gjøre eksperimenter for å få svar på slikt. Uansett så vil slik fysikk være bortimot utilgjengelig for oss vanlige folk, fordi det krever alt for mye kunnskap å forstå grunnlaget for slike teorier(dette gjelder vel strengt tatt det meste av vitenskapen vi leser om i dag).

  9. itnor sier:

    Spennende lesning

  10. vikosja sier:

    dere må huske,alle spørsmål som er stilt av mennesker er besvart av mennesker !!!!!!!!

  11. Hilde sier:

    Det går ikke an å regne seg til alt mulig her i verden. Ingen kan bevise hvordan universet ble til. Forskningen og beregningene beviser virkelig ingenting. Big Bang-teorien kan være ruskende galt for alt vi vet. Hvordan kan hele universet bli til av intet?

    Teorien om at noen står bak skapelsen (kall det big bang om du vil) er mye mer sannsynelig spør du meg.

Det er stengt for kommentarer.