Torsdag kveld inntraff det en kraftig eksplosjon på Solen. Utbruddet gikk rett mot Jorden og har allerede påvirket den øvre delen av vår atmosfære. Hovedutbruddet ventes å nå frem midt på dagen lørdag og kan forårsake nordlys forholdsvis langt sør. Nye utbrudd er mulig og flekken kan sees med spesialbriller.
Kjempeflekken på Solen der utbruddet har funnet sted. Foto: SDO/HMI
I en ukes tid har en meget stor solflekk utviklet seg på Solen og forskerne har ventet på at det skulle skje et større utbrudd i denne. Solflekker er intenst magnetiske områder på soloverflaten som er et par tusen grader kjøligere enn omgivelsene. Magnetfeltene er ofte ustabile og kan «kortslutte» i voldsomme eksplosjoner som sender gass, stråling og store energimengder ut i rommet. Når eksplosjonen finner sted midt på solskiven, som i dette tilfellet, er det sannsynlig at Jorden blir truffet.
Utbruddet fant sted kl. 18.53 norsk tid torsdag kveld og vil nå oss i tre omganger:
1) Først kommer energirik elektromagnetisk stråling frem, også røntgenstrålingen. Styrken på denne brukes til å gradere styrken på eksplosjonen. I dette tilfellet var det snakk om et X1,4. X-utbruddene er de sterkeste på Solen.
2) Etter 30-40 minutter kommer partikkelstråling frem. Denne kan sparke løs elektroner fra atomene i de øverste delene av atmosfæren. Det skjedde torsdag kveld og ble registrert i blant annet Norge.
3) Etter 1-3 døgn kan en sky av superhet gass nå frem til oss. den har beveget seg med flere millioner kilometer i timen. Denne gangen ventes skyen, hoveddelen av utbruddet, å nå frem til oss midt på dagen lørdag. Da kan det ventes nordlys forholdsvis lang mot sør. På grunn av de korte og lyse sommernettene ser vi ikke så mye av dette fra Norge denne gangen, men det kan være en mulighet for å observere nordlys fra sørlige deler av Sør-Norge natt til søndag.
Flekken som har forårsaket solsmellet er stor nok til å romme bortimot 100 jordkloder. Flekken er faktisk stor nok til å kunne sees ved hjelp av solformørkelsesbrillene som mange skaffet seg for å se Venus-passasjen i begynnelse av juni.
Det kan komme flere utbrudd fra flekken, så her kan det skje mer spennende før flekken roterer ut av syne om en ukes tid!
Se nettstedet spaceweather.com for helt oppdatert informasjon.
Jeg har lyst til å spørre deg om hvilken feil jeg gjør nå jeg regnet ut størrelsen på sola i forhold til størrelsen på jorda?
Jeg er nemlig kommet frem til at sola er over en million ganger større enn jorda, men det strider i vitenskapens folk, for de mener at sola er 333.000 ganger større enn jorda?
Jeg har ofte lurt på hvordan man har regnet ut denne størrelsen av sola?
Jeg har alltid trodd at når man skal regne ut volumet i et kuleformet objekt så er man helt avhengig av radius?
Slik har jeg lært å regne ut volumet i en kule, og når solas radius er 109 ganger større en jordas, så skjønner jeg ikke at sola er bare 333.000 ganger større enn jorda?
Utgangspunktet var denne formelen som ser slik ut:
V= r³π4/3 og den er sikkert riktig.
Men det går an å forenkle den, slik at den kan se slik ut: V = r³ x 4,56.
For å finne ut solas volum i forhold til jordas volum benytter vi jordas radius i forhold til solas radius, for vi vet at solas radius er 109 ganger større enn jordas. Og da blir formelen ganske enkel. Vs/Vj = (rѕ/rj)³
Volum sol/volum jord = (109)³!
Da får man det forbausende resultatet at solas størrelse er over en million ganger større enn jorda!
For meg så ser det ut som om de som har regnet ut størrelsen på sola i forhold til jorda, har dividert med 3 en gang for mye.
En annen ting om sola har jeg også regnet ut, og det er tyngde kraften på sola!
Og der har jeg funnet ut at tyngdekraften på sola bare er 30-40 ganger så sterk som på jorda!
Jeg brukte samme regnemetode på sola som på planetene, og det stemte med tyngdekraften på planetene, og derfor gikk jeg ut fra at det også stemte på solas tyngdekraft. Metoden går ut på å finne forholdet mellom jordas tetthet og andre planeters tetthet. Hvis en planet har mindre tetthet enn jorda, så fant jeg opp en tenkt størrelse på denne planeten, slik at tettheten ble lik jordas tetthet. Og forholdet mellom jordas omkrets og denne planetens omkrets stemte alltid med tyngdekraften på den andre planeten.
Et eksempel.
Jeg synes det er merkelig at Månens masse bare er 1,2 % av Jordens masse, mens gravitasjonen på Månen er 16,5 % av Jordens gravitasjon!
Jeg har hevdet at gravitasjon er et enormt press fra rommet, (vakuum energi)og da må det være overflatestørrelsen og tettheten som bestemmer gravitasjonen. Vi vet med sikkerhet at gravitasjonen på Månen er en sjettedel av Jordens gravitasjon, mens tettheten er 0,61 x Jordens tetthet!
Jordens omkrets er 40.053 km. mens Månens omkrets er 10.908 km. For at Månen skal ha den samme tetthet som Jorden må den altså krympes ned til en omkrets som er 6654 km. Og hvis vi multipliserer denne tenkte omkretsen med 6, så får vi det forbausende resultatet at det tilsvarer Jordens omkrets?
Derfor kan det ikke være størrelsen på massen som avgjør gravitasjonen, men tettheten og overflatestørrelsen, og dette ser ut til å stemme for de andre stein-planetene også.
Hei, Harald!
Det er ikke noe galt med din utregning av solas volum, for det er (109)³ = 1,3 millioner ganger større enn jordas. Tallet 333.000 er solas masse i forhold til jordas, og av dette kan en regne ut at solas egenvekt eller tetthet må være 333.000 / 1.300.000 = 0,256 i forhold til jordas. Dette stemmer, for jordas tetthet er 5,52 gram/cm³ mens solas er bare 1,41 gram/cm³.
Når det gjelder utregning av tyngdekraften, så er det kanskje enklest å ta utgangspunkt i det andre himmellegemets diameter og tetthet i forhold til jordas og gange disse med hverandre. Da får vi det andre himmellegemets tyngdekraft i forhold til jordas. For sola blir det da:
109 x (1,41/5,52) = 28
For Månen:
0,273 x (3,34/5,52) = 0,165
For Mars:
0,533 x (3,93/5,52) = 0,38
Og for Jupiter:
11 x (1,3/5,52) = 2,6
Sentrifugalkraften og flattrykningen av Jupiters raske rotasjon gjør at dette tallet bare er omtrentlig.
”Jeg synes det er merkelig at Månens masse bare er 1,2 % av Jordens masse, mens gravitasjonen på Månen er 16,5 % av Jordens gravitasjon!”
Tyngdekraften til et himmellegeme er proporsjonal med dets masse, men omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden til det. Det betyr at hvis en befant seg 1 jordradius unna Månens sentrum, ville tyngdekraften være bare 1,23% av jordas. Men siden Månens radius er bare 27,3% av jordas, vil tyngdekraften øke med en faktor 1/(0,273)² = 13,4. Da blir Månens tyngdekraft lik
0,0123 x 13,4 = 0,165
Den sterkeste tyngdekraften får en altså hvis en samler mest mulig masse på minst mulig plass. Da er det ikke rart at nøytronstjerner og sorte hull har kolossal tyngdekraft når flere solmasser er presset sammen innenfor en radius på noen få kilometer!
Håper at dette oppklarte lite grann.
Jeg er meget takknemlig for svaret, men vil si at jeg ikke er ute etter å finne feil hos vitenskapen, men jeg er ute etter å finne feil hos meg selv. Jeg har notert det du skrev og jeg ble litt klokere, så takk i gjen for et belærende svar.
Jeg må innrømme at jeg ikke er helt enig i denne utregningen din, derfor har jeg skrevet en bok om hvordan jeg ser på gravitasjon, tyngdekraft og massestørrelsee. Jeg vil ikke påstå at jeg har rett, men slik jeg ser på disse tingene så springer det ut fra en logisk tanke, ihvertfall når det gjelder gravitasjonen som vitenskapen ennå ikke vet opphavet til, men kan lett forklares hvis jeg har rett. Alt dette er utførlig forklart i denne boken ved siden av årelange ekseprimenter som styrker meg i troen på at jeg i det minste er inne på noe som kan gi en bedre forståelse av kosmos.
Ingen vil tro at det går an å kopiere strømmen fra et batteri?
I hvertfall vil ingen tro på meg når jeg sier:: « start bygging av ditt eget kraftverk»?
Selv om jeg kan legge frem fakta så tviler jeg på at noen vil tro på det.
Men jeg har greid det og oppskriften finner du i denne boken, «utopi eller virkelighet» Det er slettes ikke vanskelig for du kan gjøre det på kjøkkenbenken og det koster toppen en tusenlapp.
Og så skal ungdomsskoleelevene slutte å kjede seg!
Kopien av strømmen er like sterk som originalen, og så lenge vi har originalen har vi også kopien, og det er kopien vi skal kan bruke for den er gratis. Fremtidens viktigste energi er elektrisitet, og siden vi kan kopiere batteristrømmen, vil batteriet være fremtidens beste og billigste energikilde, fordi da vil hvert eneste sted på jorden ha tilgang på elektrisitet, og vi kan nedlegge alle kraftverk som må ha en kraft til å drive en turbin. Monstermaster og et langt ledningsnett blir overflødig, og hvis ikke myndighetene legger på store avgifter på batterier vil strømmen være gratis!
Halvmånen er formet som en sigd,men mot nymåne er den vomme Hvorfor er det slik Hilsen Haralde
går joda under i morgen?
jorda
Sden jeg er en troende kosmostilhenger med en tro som har vart hele livet, tillater jeg meg å fortelle om min tro som tross alt er noe av virkelig heten og ikke en tro som handler om en innbilt virkelighet som jeg ikke finner har noe med virkeligigheten å gjøree liv. Jeg påstår ikke at troen min er den riktige, men hvis jeg bare er inne på noe som jeg tror innehar en snevhet av sannhet så vil mange oppdage at mange uløste vitenskapelige gåter blir lettere å forstå.
Einstein innførte begrepet «romtid» og dette anskueliggjorde han ved å tenke seg materien i rommet som en bowlingkule som legges opp på en duk slik at den dannet en grop i duken. Han mente at Solen laget en lignende grop i rommet, og at planetene også hver for seg også laget sine egne groper på sin ferd rundt Solen.
Det er jo ingen tvil om at bowlingkulen vil lage en grop i en duk, men det skyldes jo en kraft som trekker bowlingkulen nedover, altså en kraft som bare virker i én retning, men ingen slik kraft trekker solen nedover i én retning, derfor får jeg ikke denne lignelsen til å stemme med virkeligheten.
Jeg greier ikke å forestille meg rommet som et elastisk medium som materien lager groper i.
Jeg vil heller tenke meg at all materie opptar et rom i rommet slik at rommet omslutter materien fra alle kanter, og da er det innlysende at rommet rundt materien er buet, og det si at rommet krummer seg rundt materien, akkurat som vannet krummer seg rundt en gjenstand som senkes ned i vannet!
Eller at atmosfæren krummer seg rundt Jorden på alle kanter.
Det forklarer at vi under en solformørkelse kan se en stjerne som i virkeligheten befinner seg bak solen, men rommet rundt solen er altså buet, og lyset fra stjernen følger rommet, slik at en buet lysstråle i virkeligheten er den rette linjen
Derfor ser det ikke ut til at materien danner groper i rommet, men snarere hull som rommet presser på for å tette igjen.
Alle tror at fast stoff er ganske tett, men i virkeligheten ligner materien mer på en svamp og inneholder mer av vannet enn av stoff. Tenker man på en svamp som dyttes ned i vann så fylles alle hullene i svampen av vann, og når den er helt fylt med vann så hjelper det ikke hvor sterkt presset rundt den er for det er ikke plass til mer og da er det presset på svampen borte,
unntatt på de faste partiklene i svampen som vannet fortsatt øver et press på.
Det er likedan med kroppen vår!
Det atmosfæriske trykket er 1 kilo pr, cm², men vi merker det ikke for kroppen er allerede fylt med nok luft som virker som en motkraft, som er like sterk som det presset fra atmosfæren over, så derfor er alt i balanse ved at vi skyver luften fra oss til alle kanter. Selv om kroppen vår består av luft og kjøtt og blod er mesteparten bare tomrom, slik at om vi kunne presse den sammen så tett som mulig, ville vi ikke være større enn en sukkerbit!
Siden vi også er materie, er tomrommene i kroppen vår fylt av rommet, og siden vi alle er elektriske, så tyder det på at rommet er istand til å skape elektrisitet.
Det vil si at det aller meste av kroppen vår inneholder den samme kraften som er i rommet, og derfor må det også være rommet som har skapt livet.
Etter min mening skyver de faste stoffet materien rommet fra seg til alle kanter, og det er med materien som med svampen, men her er det rommet som fyller alle hullene i materien, og hvis jeg har rett i at rommet skaper elektrisitet så er all materie elektrisk!
Rommet presser seg altså inn i materien fra alle kanter, slik at alt tomrom blir fylt av rommet, men de faste partiklene som materien består av gjør motstand mot presset fra rommet, og størst motstand er altså det i faste stoffer!
Derfor mener jeg at gravitasjon er en «dyttekraft» og ikke en trekkraft!
Å dytte på noe for å flytte på ting er jo noe vi ofte gjør, og denne romkraften dytter på materien fra alle kanter.
Og det betyr at dette «rompresset» er minst i stoffer som har mye tomrom, for eks flytende væsker og enda mindre i gass.
Astrofysiker Nikodem Poplawski og hans team ved universitetet i Indiana har en mulig løsning på problemet som fordrer at en nullstiller ideen om vårt univers en smule.
Han presiserer:
Vårt univers kan være innsiden av et sort hull som eksisterer i et annet univers. Akkurat dette passer så godt i det jeg har skrevet som et press på materien fra alle kanter, noe som ville skje hvis universet befinner seg inne i et svart hull!
Hvis det nå er slik jeg mener at det er presset fra rommet som er gravitasjon, det vil si at rommet presser på materien fra alle kanter og først fyller alle tomrom i materien, men kommer ikke til i de faste partiklene, da vil presset på disse vedvare hele tiden og aldri ta slutt. Derfor blir dette rompresset noe redusert ved at de faste partiklene reflekterer en del av rommet.
Hvis vi bare tenker at det er slik, så blir forholdet mellom jorden og månen slik som bildet viser.
Den del av jorda som vender mot månen skyver på månen, og denne skyvekraften forsterkes av en tiltrekkingskraft fra den delen av månen som vender bort fra jorda. Og tiltrekkingen fra månen er altså nok til at jorden buler ut på den siden som vender mot månen. Den delen av jorda som ikke vender mot månen tiltrekker månen, og denne tiltrekkingen forsterkes av en skyvekraft fra den delen av månen som vender mot jorda, og det er altså nok til at jorda også buler ut på den motsatte siden av jorda.
Skyvekraften fra jorda er markert på bildet(hvis jeg får det med)med en blå strek, mens trekkraften fra jorda er markert med en rød strek, og det vi skal merke oss er at den blå streken er kortere enn den røde streken (mindre avstand)og det betyr at skyvekraften fra jorda + tiltrekkingskraften fra månen er litt sterkere enn trekkraften fra jorda + skyvekraften fra månen, og dette forklarer hvorfor jorda buler ut på to motsatte steder, og det forklarer også hvorfor vannstanden er litt høyere på den side av jorda (noe jeg har fått bekreftelse på)som vender mot månen, og siden skyvekraften fra jorda er litt sterkere enn trekkraften, forklarer det også hvorfor månen fjerner seg med 3,8 cm. I året!
At de faste stoffer reflekterer noe at presset fra rommet kan være årsaken til at gravitasjonen er den svakeste av de fire elementære kreftene!
Hvor er motargumentene?
Det er mulig at jeg ikke forstår noen verdens ting, men jeg får det ikke til å stemme at solens masse er 333.000 ganger større enn jordens masse, men tyngdekraften på solen er «bare» 28 ganger sterkere enn jordens tyngdekraft? Jeg synes det harmonerer dårlig med at det er massen som bestemmer gravitasjonen, men hvis vi tenker oss at solen krymper og får samme tetthet som jorden, så blir omkretsen av solen akkurat 28 ganger større enn jordens omkrets. Derfor mener jeg at det er tettheten og overflatenstørrelsen som bestemmer tyngdekraften!
Gravitasjon og tyngdekraft synes jeg er interessant å fabulere om, og når HK sier at tyngdekraften blir så mye sterkere jo mer masse det er på mindre områder, så er det noe som er lett å forstå.
Men så er spørsmålet om tyngdekraften blir sterkere når området blir mindre? Uten tilførsel av mer masse har størrelsen ingen betydning, og når vi vet at trekkraften minker med kvadratet av avstanden, og når det er flere lysår mellom stjernene, så er det merkelig at en når sol som kollapser, så synes jeg det er rart at den kan trekke til seg flere av de nærmeste stjernene?