I 1995 ble Ørnetåken i stjernebildet Slangen fotografert med romteleskopet Hubble. Bildet som viser søyler med solsystemer som er i ferd med å bli til, har blitt litt av et ikon og et av de mest kjente bildene fra verdensrommet. Nye bilder tatt med andre teleskoper trenger dypere inn i fødestuen.
De berømte søylene i Ørnetåken fotografert med romteleskopet Hubble i 1995. Foto: NASA/ESA/STScI, Hester & Scowen (Arizona State University)
Ørnetåken befinner seg 6500 lysår fra Jorden i stjernebildet Serpens, Slangen. Tåken inneholder en hop av unge, hete stjerner. Strålingen fra disse lyser opp og former skyene av gass og støv og danner søyler som er flere lysår lange.
Hubble-bildet viste tegn til at nye stjerner ble dannet inne i søylene. En typisk stjernefødsel varer i 50 millioner år, så vi ser bare et øyeblikksbilde av prosessen. De karakteristiske pilarene på Hubble-bildet skyldes at gass og støv i tettere deler av skyen blir kokt bort av strålingen fra nydannede, hete stjerner. Det er nettopp i slike tette deler at solsystemer blir til.
På grunn av alt støvet i skyen var ikke Hubble i stand til å se inn i pilarene og de tette klumpene, kalt globuler, for å se etter om det faktisk blir dannet stjerner der.
ESAs romteleskop Herschel har observert skyen i infrarødt lys, varmestråling, og klart å kikke inn. ESAs røntgenteleskop XMM viser hvordan de unge, svært varme stjernene forårsaker pilarene.
Observasjonene har også blitt kombinert med resultatene fra andre teleskoper for å gi unikt innblikk i skyen og prosessene som pågår der inne.
Detaljer i Ørnetåken. De unge, hete stjernene som sees i røntgen former de ekstremt kalde gassene og støvet rundt stjernehopen. Disse superkalde områdene danner solsystemer. Foto: ESA/Herschel/PACS/SPIRE/Hill, Motte, HOBYS Key Programme Consortium, ESA/XMM-Newton/EPIC/XMM-Newton-SOC/Boulanger
Slike tåker kan danne hundrevis eller tusenvis av stjerner og planetsystemer. Helt nylig ble det bevist at planeter, også jordlignende er svært vanlige i verdensrommet, se nedenfor eller her.