Mandag 21. juni er årets lyseste dag. Kl. 13.28 «snur» Solen. Da er det sommersolverv og Solen står så langt mot nord på himmelen som den kan gjøre. Selv om det i ukene og månedene som kommer blir kortere dager, kommer gjerne den beste sommervarmen en stund etter sommersolverv.
Solen er nesten uten flekker i dag. Foto: SOHO/MDI
Skrå jordakse
Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er for tiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt med en periode på 41 000 år. For tiden retter aksen seg opp slik at polarsirkelen flytter seg litt nordover fra år til år. Jorden roterer rundt sin akse og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg en gang rundt Solen. I et visst punkt i banen skrår Jordens nordlige halvkule maksimalt mot Solen. Sett fra nordlige bredder står Solen da høyest mulig på himmelen – dette inntreffer torsdag kveld. På sørlige bredder står Solen samtidig så lavt på himmelen som mulig og der er det da vintersolverv.
Ved sommersolverv er det midnattssol så langt sør som det kan bli – det vil si til polarsirkelen. Siden polarsirkelen flytter seg noen meter nordover hvert år, ligger forresten polarsirkelsenteret og merkene for polarsirkelen i Nordland litt sør for den egentlige polarsirkelen.
Det spesielle i år er at sommersolverv inntreffer bare noen minutter etter at Solen står i sør (kl. 13.19 i Oslo) og dermed er høyest på himmelen. Det betyr at Solen i år står ekstra høyt på himmelen. Men forskjellene er så små at man måtte hatt meget nøyaktige måleinstrumenter for å merke effekten.
Avlang bane påvirker årstidene
Jordens bane rundt Solen er ikke helt sirkulær og Jordens avstand fra Solen varierer litt. Jorden er nærmest Solen i begynnelsen av januar. Dette gjør vintrene på nordlige bredder mildere og vintrene på sørlige bredder kaldere enn de ellers ville vært. Til gjengjeld får den nordlige halvkule mindre varme somre. Jorden er lengst unna Solen torsdag 6. juli kl. 13. Både tidspunktet da vi er lengst unna Solen og tidspunktet for solsnu varierer litt fra år til år.
Siden det tar lang tid for land, luft og hav å varmes opp, er den varmeste perioden som regel en stund etter sommersolverv. Av tilsvarende årsak har vi oftest kaldest vintervær en stund etter vintersolverv.
Umerkelig endring
Den første tiden etter sommersolverv endrer døgnet sin lengde ganske lite.
I Oslo avtar f.eks. dagen med 7 minutter frem til månedsskiftet. I Trondheim
avtar dagen 11 minutter.
Det er først et stykke ut i juli at vi for alvor vil merke at det blir mørkere himmel om natten og gradvis litt kortere dager. Deretter vil daglengden avta raskere og først kl. 00.38 natt til 22. desember vil dagen være på sitt korteste. Men noen timer før det tidspunktet får vi innledningen på en periode med fantastiske himmelfenomener her i Norge. Les mer om dette her.
På våre breddegrader er sommernettene lyse. Selv i Sør-Norge er Solen så få grader under horisonten at himmelen er helt lys, slik som i tussmørket kveld og morgen ellers i året. Først når Solen står minst 18 grader under horisonten er det slutt på det siste tussmørket. Ved sommersolverv er det derfor tussmørke og spor av «lyse» sommernetter helt ned til 49,5 grader nord, det vil si ned til Nord-Frankrike og midt-Tyskland. Hele Storbritannia har lys nattehimmel i den lyseste perioden.
For tiden kan man i perioder også se såkalte lysende nattskyer fra de sydlige delene av landet midt på natten. Årsaken til disse ekstremt høytliggende skyene er ikke klarlagt, men de opptrer i større mengder for hvert år som går og kan derfor ha en forbindelse med forurensning og menneskeskapt drivhuseffekt. I tillegg ser det ut til at solaktivitet som vi har hatt de siste årene, også er gunstig for dannelsen av slike skyer.
Takk for en meget interresant artikkel. Kjempebra!
Hei,
Du skriver at
«Jorden er lengst unna Solen torsdag 6. juli kl. 13.»
Skjer dette på samme dato hvert år?
Hvilken fagbetegnelse har dette fenomenet?
Det var skremmende bra!!!!!! Jeg lærte mye, Takk
Røed Ødegaard bør kunne svare på de få spørsmålene som kommer i kommentarfeltet. Det er vanlig blogg-skikk å gjøre det. Se for eksempel under «Løpsk superstjerne».
Tilbaketråkk: Tweets that mention Årets lyseste dag – Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg – NRK-blogger -- Topsy.com
Sommersolverv er det riktignok, men jeg har mangengang opplevd årets lyseste dag ikke på sommersolverv, men opptil to uker før eller etter pga. værforhold.
Jordaksen heller 23,4° for tiden, den helningen blir mindre etter hvert, men det skjer svært langsomt: Om en god del tusen år vil ikke Bodø f.eks. lenger ha midnattssol.
Takker også for interessant artikkel!!!
Men dog så trist, at sola snur betyr jo bare at vi vet det kommer en høst og vinter………………
Polarsirkellen, definert der du kan sjå midnattsola, er berekna utan å ta omsyn til at me har atmosfære som avbøyer lyset frå sola. Midnattsola kan ein derfor sjå langt sørafor sørafor polarsirkelen! Avøyninga er omlag slik at sola blir «løfta» lik soldiameteren!
Mvh
Johs. Tveita
Tror det er en liten feil i artikkelen: Det står (copy-paste): «For tiden retter aksen seg opp slik at polarsirkelen flytter seg litt nordover fra år til år»: Det må vel være sørover som er riktig?
Her var det mye mix,en blanding årlig hellingsakse og de langsiktige Milancovihc syklene. Den årlige hellingsakse endres jo langt raskere en den langsiktige 41000års syklen Ødegår peker på,
Polarsirkelen vandrer nordover og snur sørover i området ved Steigen om flere tusen år, ca 20000.
jorden er nærmest solen i jannuar dette forskyves frem ca.2 dager pr. hundre år til den er lengst vekk fra jorden mittsommer,ja her er det bare å regne i vei. Ødegår peker på den kortvarige endringen her.
Men så har vi en tredje langt mindre helling med den nordlige mer vendt mot solen denne har en 18.6årig sykel og kan ha påvirket klimaet i denne perioden med oppvarming. hellingen mot solen var størst i 2006 og kloden er nå iferd med å rettes opp og solstrålene faller gradvis inn i nord i lavere vinkel,noe som gjør att det kjøles ned nå. Så spørs det hva de andre komponentene i klimasystemet som vil ha et ord med i laget
http://no.wikipedia.org/wiki/Sommersolverv har kl 11:28, men det betyr kanskje GMT? Eller kan det utenkelige tenkes at WP kan ta feil?
….
Tidspunktet i WP er oppgitt som UTC-tid og ligger 2 timer etter norsk sommertid (normalt 1 time etter i likhet med GMT). Så 13.28 er riktig.
Hej. Jätte intressant artikel! Kul att lära sig lite om naturens fenomen.
hei takk det var interesangt det…….not 😛
Hva er forklaringen på at den lengste dagen iflg Almanakken er 19.6. (Oslo kl 3.53-22.44) mens solvervsdagen er 21.6. og ett minutt kortere?
Interessant!
Og hvordan kan det ha seg at årets (offisielt) korteste natt først er to dager etter den lengste daggen????
Pussig med den der akslingen som snurrer og skifter retning over så lang tid. Polarsentret ligger faktisk langt syd for den egentlig polarsirkelen. Regnet ut at den flytter nordover grovt regnet 15 m i året, men det betyr at mitt bosted stadig kommer lenger syd uten at jeg har merket noen tropiske tendenser i været de siste årene. I gamle dager derimot …..
Hei. Innlegget ditt ser interessant ut. Selv har jeg kun lest overskriftene og sett bildet av solskiven, samt lest teksten over bildet hittil.
Folk snakker om at det blir mørkere tider. Det er jo som du skriver, ofte likevel slik at det blir varmere i en måned eller to etter sommersolverv.
Noe annet som opptar meg for tida er den lave solaktiviteten. Fører den til at det nå blir kaldere i et par tiår til tross for mer CO2 og andre drivhusgasser, så får vel Fredrik Hauge, FN`s klimapanel, deltakere i Nator Og Ungdom, samt andre personer og organisasjoner et problem når de snakker om farer og uheldige konsekvenser av drivhusgasser. I alle fall når de henvender seg til næringsliv og til enkelte politiske partier.
Spennende, skummelt og kanskje litt irriterende. Mye kan skje.
Kult at dere liker emnet astronomi.
Det er mange merklige ting som vitenskapen ikke har noe skikklige svar på enda.
Vintersolverv er også en kuriositet, sola ligger nede 3 dager.
Tommy SAF
Dere har vel ikke Hørt om midtdags måne, tilsvarende middnatsolen.
Månen går ikke under horisonten mitt på dag,dette skjer faktisk vært
18.6 år. bor du slik til at du ser horisonten vil du kunne se dette.
Dette kan altså ha gitt oss en form for klimatisk månemidtdags sommer. 😉
Hei, her kommer et spørsmål: Jeg har hørt at det blir raskere «lyst» om våre enn det blir «mørkt» om høsten.. Det høres kanskje ulogisk ut, men er det ikke to uike deler av jordbanen vi snakker om?
Når kommer den neste istiden? For den kommer. Og hvor er vi i syklusen nå. Og hva er det som forårsaker det? Det blir jo et problem for våre etterkommere. Hvor skal de gjøre av seg? De blir jo «fryst vekk» Tidligere bodde det jo nesten ikke folk her.
OMG!!!! GEGEGEGEGEGEGEGEGE I <3 PORTUGAAAAAAAL!!! <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 =) =) =9 🙂 🙂
Ifølge Nautisk Almanakk var solens declinasjon på sitt nordligste kl.1400 GMT den 22. juni. Kl.1700 GMT hadde den blit 1/10 dels minutt sydligere. Altså «snudde» solen kl. 2100 norsk tid og ikke den 21. som det her blir påstått.
Forhenværende Navigatør
Rettelse: Solens nord declinasjon begynte å avta kl 0100 den 22/6, norsk tid. Har alltid regnet at solen da «snur».
Er datoen den 21/6 må det vel være posisjonen i jordbanen som er avgjørende da declinasjonen er konstant fra kl. 0100 til 2200 GMT den 21/6. Beklager i så fall feiltagelsen.
Jeg trodde sommersolverv var da jorda «snudde» og gikk mot solen igjen..
men det skjer jo ikke før 6. Juli så da har sommeren nettopp blitt en uke lenger i min verden.. Takk !
I følge Keplers lover beveger planetene seg i elipseformede baner med sola i det en brennpunktet. Jorda beveger seg saktest i banen når den er langst fra sola, altså i juli. Vil det da si at sommeren på den norlige halvkule er lenger enn på den sørlige? Hvor mye? Har dette noe å si for temperaturen?