Selv i en liten kikkert kan vi se brunrøde striper tvers over Jupiter. Årsaken er skybelter i spesielle høyder og med bestemte sammensetninger. En av de to største stripene har nådd mistet fargen sin og dette er en av de aller største endringene som er registrert i Solsystemet de siste årene.
Jupiter fotografert i fjor høst og nå i mai. Det brede beltet sør for ekvator har blitt borte. Foto: Anthony wesley
Denne stripen kalles Jupiters Sørlig Ekvatorbelte (SEB) og er vanligvis dobbelt så bred som Jorden og mer enn 20 ganger så lang. Det siste året har aastronomene registrert at SEB har blitt gradvis mer utydelig, men nå er den rett og slett borte – det ser ut som om noen har brukt et gigantisk viskelær på Jupiter! Planetforskere mistenker at stripen ikke har forsvunnet, men at den blir skjult av høyereliggende skyer. Muligens har det oppstått cirrus-skyer av ammoniakk over SEB. Tilsvarende skyer på Jorden består av iskrystaller fra vann (H2O), men de lave temperaturene på Jupiter tillater ammoniakk (NH3) å danne slike krystaller.
Men hva kan ha forårsaket cirrus-skyene på SEB? En hypotese er at endringer i de globale vindsystemene har brakt ammoniakkrikt stoff opp i den klare og kalde atmosfæren over beltet. Til tross for årelang forskning forstår vi fortsatt ikke hva som skjer i Jupiters enorme atmosfære. Hvorfor eksisterer for eksempel Den store røde flekken? Dette er en orkan som har rast i minst 350 år og som er stor nok til å inneholde to jordkloder.
Uten SEB er Jupiters store røde flekk omgitt av hvite skyer og blir svært fremtredende. Foto: Anthony Wesley
Dette er forøvrig ikke første gang SEB forsvinner. Det skjer av og til, blant annet i 1973-75, 1989-90, 1993, 2007 og altså i 2010. I 2007 kom beltet raskt tilbake igjen, men de andre gangene var forsvinning mer langvarig.
Til sutt vil SEB komme tilbake og dette skjer ofte på en ganske spektakulær måte. Det begynner med et kraftig utbrudd av stormer og virvler i et område. Forstyrrelsen sprer seg raskt til resten av beltet. Denne prosessen kan være meget synlig selv i små teleskoper og kan inntreffe når som helst de kommende to årene.
Jupiter er ikke særlig fremtredende på himmelen hos oss for tiden, men den kan sees som en klar, stjernelignende flekk på østhimmelen grytidlig om morgenen, før det blir for lyst.
JUPITER VAR IKKE ENGANG SYNLIG MED ØYET
da jeg så den i prismekikkerten kl. 04 i dag morges, noe sør for øst. Så vi må vente til utti juni før Juppe blir observérbar fra sørligste Norge, nordlendingene må vente atskillig lengre, hvis vi ikke kan finne den på dagtid, da tidlig på dagen.
Det viser oss at det er mye som vi ikke vet om det. Vi trenger å bruke mer resurser på forsning av verdensrommet.
Det var interesant, takk
Lesja,1.11.2010.I går kveld,søndag var jeg utendørs kl.10 30. Som vanlig vendes bliikket opp mot Jupiter.Da fikkk jeg se noe som fikk meg til å tenke følgende: Nå mister Jupiter en av månene sine. En lysende flekk koom til syne.Den dalte sakte,nesten lodreett,men så skiftet den i vinkel til vannrett. Jeg ble ståernde ute og følge med. Etter en liten stund ble den usynlig.Jeg vil også opplyse at «haloen» rundt månen som kan sees med det blotte øye er månene somm går i bane rundt planeten.Jeg måtte lese mer om dette på nettet,fordi det er så interresant.Haloen rundt planeten som kan sees med det blotte øye er månene som går i bane.Vil dere sende meg et tilbakesvar via e-mailadressa mi? På forhånd tusen takk..
Jeg må korrigere mitt første innlegg,da min mening var at haloen rundt planeten var synlig med det blotte øye.Likevel tenkte jeg at det kunne være en av månene som går i bane.Men månene har vel sin faste bane. Som sagt var jeg ute kl.10.30 og fikk se det lysende objektet som kom fra Jupiter.Først dalte den langsomt loddrett,deretter dreide den i vinkel mot vannrett. Jeg så det med mitt blotte øye,og idag måtte jeg lese mer om det på netttet. Det jeg så var altså ingen måne, men asteroide eller komet utifra det jeg leste på netett. Interresant. Egentlig var det min opplevelse i går kveld jeg ville nevne for dere.