Fire land igjen og først våre naboer en smule øst for oss.
Finland skal ha for at de kommer med noe helt nytt i denne settingen. Men, til tross for en likandes pønk-låt, er det noe med fremføringen som blir stakkarslig. Absolutt ingen kontakt med kamera og absolutt på frysenivå når det gjelder sjarme. Og jeg kjenner folk med Downs og med Asbergers og de er sjarmerende til tusen.
Hellas ror oss tilbake til stor ballade-landet. Og det gjør hun med imponerende stemme og med litt av en splitt i kjolen hun også. Skal dette være årets trend blant syngedamene i år? Nydelig låt okkesom, som vokser hos meg. Og for ett deilig avbrekk etter Finland.
Estland er en av årets favoritter og det er totalt uforståelig for meg. Denne låten er håpløst kjedelig og de fremstår som totalt sjarmløse på scenen. Det siste vil de forhåpentligvis få til etterhvert, men sangen er uansett tissepauseverdig.
Makedonia prøver å være veldig hippe, men får det liksom ikke helt til. Sangen er grei nok, men fremføringen flyter ikke riktig bra enda, så noen må hjem på hotellrommet og øve samkjøring av bevegelser som skal flyte riktig. Vi ønsker dem lykke til.
Og med ett bilde at vår greske venninne avslutter vi dagens arbeid. Først programmet i morgen er en båttur.
