At evolusjon kun er en tilfeldig prosess, synes å være en utbredt oppfatning. Naturlig nok setter derfor mange spørsmålstegn ved hvordan det er mulig at komplekse strukturer som øyne og hjerne kan ha utviklet seg gjennom evolusjon. Men er det virkelig slik at evolusjon ikke er annet enn et sjansespill?
Svaret er definitivt nei. Likevel er det riktig at tilfeldigheter spiller en viktig rolle i evolusjonsprosessen. Evolusjon gjennom naturlig utvalg er nemlig en to-trinns prosess, og i det første trinnet er det tilfeldighetene som råder.
Trinn en – variasjon
Variasjon er en essensiell ingrediens for at evolusjon kan finne sted. Utgangspunktet for evolusjon gjennom naturlig utvalg er nemlig at individer i varierende grad er tilpasset det miljøet de lever i. Uten variasjon vil alle individer være like godt tilpasset og ingen evolusjon vil kunne skje. Men variasjon er sjelden mangelvare.
I hver eneste generasjon dannes det nemlig ny variasjon ved at det oppstår endringer i arvematerialet i form av f.eks. mutasjoner. Hver generasjon er sånn sett en ny kilde til variasjon. Men er det mulig å forutsi hvor i arvematerialet nye endringer vil skje?
Nei. Å gjette hvor neste endring i arvemateriale oppstår er umulig. Den variasjonsproduserende delen av evolusjon er derfor en helt tilfeldig prosess.
Trinn to – naturlig seleksjon
Variasjon innad i en populasjon (dvs. forskjeller mellom individer) oppstår altså tilfeldig. Derimot er det langt i fra tilfeldig hvilke av disse individene som overlever og får barn.
Naturlig utvalg fungerer nemlig som en filtreringsprosess: fordelaktige endringer i arvematerialet tas vare på, mens endringer som er ufordelaktige lukes ut. Individer bedre tilpasset sitt levemiljø vil altså i større grad overleve og få barn enn individer som er dårligere tilpasset sine omgivelser.
Evolusjon er derfor langt i fra kun en tilfeldig prosess, men kan heller sies å være en ikke-tilfeldig sortering (dvs. naturlig utvalg) av tilfeldig oppstått variasjon (f.eks. mutasjoner). Innflytelsen av denne ikke-tilfeldige sorteringen på evolusjonsprosessen er enorm og kan ikke neglisjeres.
Konvergent evolusjon
At evolusjon ikke er en tilfeldig prosess, kan blant annet observeres ved at forskjellige arter utvikler seg i samme retning uavhengig av hverandre. La oss bruke som eksempel akvatiske dyr som trenger å være raske svømmere, enten det er for å skaffe seg mat eller for å unngå å bli mat selv.
Tilfeldig oppstått variasjon i generasjon på generasjon har ført til at ulike kroppsformer har oppstått og blitt testet ut hos disse organismene. Og i samtlige av disse generasjonene har naturlig utvalg valgt ut de kroppsformene som har fungert best (de som var best til å svømme fikk flere barn enn de som var mindre gode til å svømme).
Resultatet er at forskjellige organsimegrupper som delfiner (pattedyr), haier (bruskfisk) og mange fisk, alle har mer eller mindre den samme kroppsfasongen; en strømlinjeformet kropp, som gjør at de kan bevege seg raskt i vannet på en energimessig gunstig måte.
At evolusjon kommer opp med mer eller mindre samme ”løsning” på et ”problem” felles for mange ulike arter, kalles konvergent evolusjon. I naturen finnes tallrike eksempler på dette fenomenet. Dette har fått enkelte forskere til å fundere på hvorvidt livet på jorda ville utviklet seg ganske likt dersom evolusjonsprosessen hadde kunnet blitt startet helt på nytt igjen.
Hva tror du?
Vi kjører i gang et tankeeksperiment.
La oss si vi hadde kunnet gå 500 millioner år tilbake i tid og «restartet» evolusjonsprosessen, dvs. latt livet utvikle seg på nytt fra de livsformene som eksisterte da (for 500 millioner år siden fantes det antakeligvis kun liv i havet, ikke på land). Tror du dyr liknende oss mennesker hadde utviklet seg de påfølgende millioner av år?
Neppe! Mennesket er en helt usannsynlig art, uten paraleller i evolusjonshistorien på jorda etter det vi vet. Derimot er det sannsynlig at vi ville ha sett mange andre konvergente løsninger. Tilnærmet torpedoformet kropp hos vannlevende organismer er ett av flere sannsynlige eksempler siden denne løsningen har evolvert uavhengig i mange dyregrupper, f. eks. (tiarmet blekksprut, hvithai, makrell, fiskeøgle, delfin, keiserpingvin). Rett og slett en meget god løsning på problemet hvordan bevege seg fort i vann som det naturlige utvalg uttallige ganger har meislet ut med ulikt utgangspunkt og sikkert ville gjort igjen i en uavhengig «re-take» av evolusjonshistorien. Mennesket derimot – vi er rare vi!
Enig med Glenn. Dessuten må vi forutsette at Jorda gjennomgikk de samme katastrofene som den har gjennomgått: istider, supervulkaner, asteroidenedslag, kontinentsamling. Vi vet jo ikke engang om det i neste omgang ville være virveldyra som overtok landjorda. Mulig at de av en eller annen grunn aldri utvikla seg forbi haistadiet, og at havet ville bli befolket av mer og mer komplekse haier. Sjøskorpioner eller blekkspruter med «lunger» kunne ha utvikla seg til avanserte landdyr. De har egentlig potensiale begge. Insektene kunne ha forblitt vingeløse organismer på strandberg. Uten insekter, ingen fargerike blomster. Landplantene kunne like godt ha oppstått fra rødalgene. Da ville verden vært lillarød til fiolett. Intelligent liv er absolutt ingen nødvendighet. Jeg tror det var Harald Sverdrup som engang sa: «En planet uten mennesker er ingen katastrofe.» – Men nå er vi jo her av en eller annen grunn.