Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

Snurrer Venus saktere?

Skrevet 12. februar 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Uventede målinger gjort med den europeiske sonden Venus Express tyder på at planeten Venus roterer saktere enn for 20 år siden. Endringen er eksepsjonelt stor til å gjelde for en planet.

Kunstnerisk fremstilling av Venus Express i bane rundt Venus. Montasje: ESA

Venus er i størrelse vår søsterplanet og er vår nærmeste planetnabo der den går i bane 41 millioner kilometer nærmere Solen enn Jorden. Men klimaet på Venus er ekstremt med temperaturer på over 460 varmegrader, lufttrykk 90 ganger høyere enn på Jorden og svært tette skyer som innhyller hele planeten. Venus har en meget langsom rotasjon og snurrer dessuten motsatt vei av de andre planetene. Men nå har ESAs romsonde Venus Express oppdaget at Venus roterer litt langsommere enn tidligere. Overflatetrekkene befinner seg ikke i den forventede posisjonen.

Kjente overflatetrekk befinner seg opptil 20 km fra stedet de var forventet å befinne seg utifra rotasjonshastigheten som ble beregnet med data fra NASA Magellan-sonde tidlig på 1990-tallet.

Korte fakta om Venus

Et kjernespørsmål

De detaljerte målingene fra bane rundt Venus hjelper forskerne å finne ut om planeten har en fast eller flytende kjerne, noe som igjen forteller mye om hvordan planeten ble til og har utviklet seg.

Dersom Venus har en flytende kjerne, er massen mer konsentrert mot sentrum. I så fall reagerer rotasjonen lite på ytre krefter.

Sterke vinder i den svært tette atmosfæren er den viktigste kraften som kan påvirke rotasjonen gjennom friksjon med overflaten. På Jorden er det en tilsvarende effekt som hovedsakelig skyldes tidevann og vind. Lengden på et jordisk døgn kan endre seg med omtrent et millisekund på grunn av skiftende vindmønstre og temperaturer gjennom året.

På 1980- og 1990-tallet gjorde sondene Venera 15 og 16 og Magellan radarkartlegging av overflaten. Dermed kunne døgnet på Venus bestemmes til 243,0185 jordiske døgn.

16 år senere befinner ikke de kjente overflatestrukturene seg på rett sted. Bare dersom Venus-døgnet har blitt 6,5 minutter lenger stemmer observasjonene.

Dette stemmer også med radarmålinger som nylig ble gjort fra Jorden. Forskerne har vurdert alle mulige forklaringer, men bare en vesentlig endring i døgnlengden kan forklare uoverenstemmelsene. Modeller for atmosfæren på Venus tyder på at det er værsykluser som varer flere tiår. Disse syklusene kan medføre tilsvarende endringer i rotasjonshastigheten. Det er også mulig at rotasjonsmoment overføres mellom Jorden og Venus når planetene befinner seg relativt nær hverandre, slik som under sommerens Venus-passasje.

For å kunne planlegge fremtidige ferder er det viktig å vite hvordan rotasjonen endrer seg slik at sonder kan lande på riktig sted.

Endringen i rotasjonstid på 6,5 minutter er en relativ endring på 0,000 018 57. På Jorden er de relative endringene under en promille av dette, omtrent 0,000 000 012. Det er derfor virkelig en betydelig endring som er observert på Venus.

Topografiske kart fra Magellan og Venus Express viser tydelige endringer i overflatetrekk. På infrarøde bølgelengder var Venus Express i stand til å trenge gjennom den tette atmosfæren og kartlegge overflatetrekk som har vært observert både med jordiske radarer, med de russiske sondene Venera 15 og 16 og NASAs romsonde Magellan. Ved å sammenligne med rotasjonshastigheten til planeten som ble beregnet med Magellan-data oppdaget forskerne en endring i overflatetrekkene på opptil 20 km. Årsaken antas å være en endring i rotasjonshastigheten. Illustrasjon: NASA/JPL/Magellan/P. Ford/ESA/Venus Express/P. Drossart/G. Piccioni

Pressemelding fra ESA

Hovedside om Venus-passasjen 6. juni 2012.

Se fasene til Venus denne våren!

Publisert i Venus | 2 kommentarer

Kraftig nordlys ventes tirsdag kveld

Skrevet 23. januar 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I helgen var det flott nordlys over hele landet som følge av en utblåsning på Solen. Mandag kl. 04.59 inntraff et vesentlig kraftigere utbrudd på Solen og dette ventes å gi kraftig nordlys fra tirsdag ettermiddag. Det første utbruddet har lagt til rette for et virkelig nordlysshow når den nye gass-skyen når frem til oss.

Film av utbruddet som vil treffe Jorden tirsdag kveld. Foto: SOHO/ESA/NASA

Film av utbruddet som vil treffe Jorden tirsdag kveld. Klikk på bildet for å starte filmen dersom den ikke starter automatisk. Foto: SOHO/ESA/NASA

Aktiviteten på Solen varierer over en periode på omkring 11 år. Etter en meget rolig periode har Solen de siste to årene blitt stadig mer aktiv. Det har blitt flere solflekker og stadig hyppigere og kraftigere utbrudd. Eksplosjoner på Solen kan slynge gass-skyer ut i rommet med flere millioner km/t. Dersom disse treffer Jorden, vil magnetfeltet til planeten vår styre solgassene mot polområdene og føre til at de øverste delene av atmosfæren gløder. Sett fra bakken blir det et vakkert nordlys.

Som regel holder nordlyset seg lengst nord, men kraftigere utbrudd kan trykke nordlyset sydover slik at Sør-Norge og til og med Mellom-Europa får oppleve fenomenet.

Torsdag var det et utbrudd som traff Jorden i helgen og utløste ganske flott nordlys selv i Sør-Norge.

Det hvite blaffet oppe til høyre på solskiven er et M9-utbrudd som tirsdag kveld kan gi et virkelig flott nordlys i Norge. Foto: SDO/NASA

Et nytt og vesentlig kraftigere utbrudd fant sted mandag kl. 04.59. Det ble karakterisert som M9 og dermed nesten et X-smell – den kraftigste typen. Med hele 2200 km/s, 7,9 millioner km/t, ble en enorm sky av superhet gass slynget mot Jorden. Den ventes å treffer tirsdag 24.01 kl. 15.18 +/- 7 timer norsk tid. Den formidable hastigheten og energien til skyen ventes å kunne gi virkelig kraftig nordlys i hele Norge og muligens lenger syd tirsdag kveld.

Det kan hende at satellitter blir påvirket og kraftige geomagnetiske stormer er mulig. I natt har det vært den kraftigste strålestormen rundt Jorden på 6 år!

Nordlys observeres best fra mørkest mulig steder, langt unna kunstig belysning.

NB! Denne saken blir oppdatert etter hva som skjer det neste døgnet, se også www.bangirommet.no.

Det foregår nå også veldig mye annet spennende, se f.eks.

Se om de epokegjørende oppdagelsene av exoplaneter her.

Les om den kommende Venus-passasjen – en av de viktigste himmelbegivenhetene i vårt århundre.

Publisert i himmelfenomen | 2 kommentarer

Nordlys i helgen?

Skrevet 20. januar 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

En relativt kraftig eksplosjon på Solen torsdag kl. 17.30 norsk tid slynget ut en gass-sky som treffer Jorden søndag morgen og kan forårsake ganske flott nordlys.

Utbrudd som er rettet mot Jorden. Solen befinner seg bak den hvite sirkelen. Solen og de innerste delene av atmosfæren er dekket til slik at kameraet ikke skal bli blendet. Foto: SOHO/ESA/NASA

Klikk på bildene for å starte filmene dersom de ikke starter av seg selv.

Utbruddet ble karakterisert som et M3-utbrudd og vil nå frem søndag kl. 06.30 norsk tid +/- 7 timer. Partiklene i skyen vil bli styrt av Jordens magnetfelt og ført ned mot områdene rundt de magnetiske polene. Disse polene ligger ikke så veldig langt fra de geografiske polene.

Når partiklene treffer atmosfæren får de denne til å gløde og fra bakken ser vi dette som nordlys. Jo kraftigere utbruddet på Solen er, jo lenger sør kan nordlyset sees. Denne gangen er det mulighet for at hele landet kan oppleve fenomenet.

Størst mulighet er fra midnatt natt til søndag og frem til det lysner av dag.

Filmen viser hvordan utbruddet beveger seg ut i rommet og når de ulike planetene blir berørt. Film: SOHO/ESA/NASA

Publisert i himmelfenomen, Solen | 1 kommentar

Er Vesta den minste steinplaneten i Solsystemet?

Skrevet 18. januar 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Romsonden Dawn har gjort observasjoner av asteroiden Vesta som viser at den i struktur ligner Jorden og de andre steinplanetene. Dawn ble sendt ut for å undersøke en asteroide og fant kanskje en planet!

Med sin diameter på 530 kilometer er Vesta det nest største objektet i asteroidebeltet. Foto: Dawn/NASA

Vesta ble oppdaget for mer enn 200 år siden, men har inntil Dawn kom på besøk, kun blitt sett som en uklar flekk selv i de største teleskopene. Den har blitt betraktet som et stort eksemplar i den meget omfattende familien av asteroider som går i baner mellom Mars og Jupiter. Dawn har begynt å avsløre en meget kompleks verden med enorme fjell, daler, åser, klipper, forsenkninger, kratre i alle størrelser og sletter. Objektet har en begivenhetsrik historie.

Faktisk er historien til Vesta så innholdsrik at forskerne bak Dawn-prosjektet nå betrakter objektet som «den minste steinplaneten» i Solsystemet. De andre steinplanetene er Merkur, Venus, Jorden og Mars.

Ulike landskapstrekk på Vesta. Foto: Dawn / NASAI likhet med disse har Vesta en jernkjerne og det har skjedd en differensiering. Det vil si at de tyngste stoffene, som jern og nikkel synker inn til midten og de lette stoffene flyter opp til overflaten. For at dette skal kunne skje, må det indre av objektet være smeltet.

Det begynte for 4,57 milliarder år siden

For 4,57 milliarder år siden begynte Solsystemet å ta form fra urskyen som omgav ursolen. Jupiter samlet store mengder materie og fikk så sterk tyngdekraft at den begynte å forstyrre materialet i asteroidebeltet. Planetene som var i ferd med å dannes der kunne ikke lenger samle mer materiale og sluttet å vokse. Omtrent samtidig mottok Solsystemet en ekstra dose med radioaktivt aluminium og jern fra en supernova som hadde eksplodert i nærheten. Slike stoffer avgir varme og fikk det indre av Vesta til å smelte.

I en periode hadde Vesta trolig vulkaner og strømmer av flytende lava. Slettene på Vesta ligner på overflaten på Hawaii som er dannet av lava som har størknet på overflaten.

Det er mulig noen astronomer etter denne oppdagelsen vil argumentere for å omdefinere Vesta fra asteroide til dvergplanet.

Pressemelding fra NASA

Publisert i asteroider | 1 kommentar

Nytt syn på berømt, kosmisk fødestue

Skrevet 17. januar 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I 1995 ble Ørnetåken i stjernebildet Slangen fotografert med romteleskopet Hubble. Bildet som viser søyler med solsystemer som er i ferd med å bli til, har blitt litt av et ikon og et av de mest kjente bildene fra verdensrommet. Nye bilder tatt med andre teleskoper trenger dypere inn i fødestuen.

De berømte søylene i Ørnetåken fotografert med romteleskopet Hubble i 1995. Foto: NASA/ESA/STScI, Hester & Scowen (Arizona State University)

Ørnetåken befinner seg 6500 lysår fra Jorden i stjernebildet Serpens, Slangen. Tåken inneholder en hop av unge, hete stjerner. Strålingen fra disse lyser opp og former skyene av gass og støv og danner søyler som er flere lysår lange.

Hubble-bildet viste tegn til at nye stjerner ble dannet inne i søylene. En typisk stjernefødsel varer i 50 millioner år, så vi ser bare et øyeblikksbilde av prosessen. De karakteristiske pilarene på Hubble-bildet skyldes at gass og støv i tettere deler av skyen blir kokt bort av strålingen fra nydannede, hete stjerner. Det er nettopp i slike tette deler at solsystemer blir til.

På grunn av alt støvet i skyen var ikke Hubble i stand til å se inn i pilarene og de tette klumpene, kalt globuler, for å se etter om det faktisk blir dannet stjerner der.

ESAs romteleskop Herschel har observert skyen i infrarødt lys, varmestråling, og klart å kikke inn. ESAs røntgenteleskop XMM viser hvordan de unge, svært varme stjernene forårsaker pilarene.

Observasjonene har også blitt kombinert med resultatene fra andre teleskoper for å gi unikt innblikk i skyen og prosessene som pågår der inne.

Detaljer i Ørnetåken. De unge, hete stjernene som sees i røntgen former de ekstremt kalde gassene og støvet rundt stjernehopen. Disse superkalde områdene danner solsystemer. Foto: ESA/Herschel/PACS/SPIRE/Hill, Motte, HOBYS Key Programme Consortium, ESA/XMM-Newton/EPIC/XMM-Newton-SOC/Boulanger

Pressemelding fra ESA

Slike tåker kan danne hundrevis eller tusenvis av stjerner og planetsystemer. Helt nylig ble det bevist at planeter, også jordlignende er svært vanlige i verdensrommet, se nedenfor eller her.

Publisert i exoplaneter, romforskning, Stjerner | Kommentarer er skrudd av

Revolusjonerende planetoppdagelser

Skrevet 12. januar 2012 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Vår kunnskap om planeter rundt andre stjerner er i ferd med å bli totalt endret. To nye oppdagelser viser at planeter er svært vanlige og de fleste stjerner har et planetsystem. Den vanligste typen er jordlignende planeter. Antagelig finnes det mange steder der forholdene kan tillate livsformer å eksistere.

Milliarder av steinplaneter i Melkeveien, ny Mars funnet

Kunstnerisk fremstilling av planet I bane rundt stjernen KOI-961. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Mer enn 700 planeter er de siste 16 årene oppdaget rundt andre stjerner. Inntil nylig har letemetodene som har vært mulig å bruke gjort at hovedsakelig svært store gassplaneter har blitt oppdaget. Men romobservatoriet Kepler har de siste tre årene lett etter jordlignende planeter som går i bane rundt fjerne stjerner. En lang rekke kandidater er oppdaget.

Kepler søker etter planeter som tilfeldigvis passerer foran moderstjernen sin sett fra Jorden og dermed skygger for litt av lyset fra Solen sin.

Gravitasjonslinser avslører planetene

Men også andre søkemetoder er utviklet og i 6 år har en stor, internasjonal forskergruppe overvåket flere millioner stjerner i Melkeveien. En veldig sjelden gang kan himmellegemer, sett fra Jorden, ligge på linje i rommet slik at tyngdekreftene fra det nærmeste objektet fungerer som et brennglass. Fenomenet kalles en gravitasjonslinse og nordmannen Sjur Refsdal var blant de første som undersøkte det. Gravitasjonslinser gjør at lyset fra fjernere objekter en kort stund blir forsterket. Ved å studere egenskapene til endringene kan man regne ut størrelse og masse til objektet som lager linsen.

Resultatene av den enorme undersøkelsen er nå klare: Det er mer regelen enn unntaket at det er planeter rundt andre stjerner. Faktisk er det totalt sett flere planeter enn stjerner i Melkeveien!

I tillegg viser det seg at en av seks stjerner har planeter av Jupiter-typen, altså store gassplaneter.

Halvparten av alle stjernene har planeter som ligner Neptun i størrelse.

To tredjedeler av stjernene har såkalte super-jordkloder. Dette er planeter som er noe større enn Jorden.

Stjerneverdenen slik den egentlig er! De fleste stjernene har planeter, men vi ser de vanligvis ikke fordi de drukner i lyset fra moderstjernen sin. Illustrasjon: ESO/M. Kommesser

Undersøkelsen har vært i stand til å oppdage planeter som går i bane mellom 75 millioner og 1,5 milliarder kilometer fra stjernene sine. I vårt solsystem er avstanden fra Solen til Jorden 150 millioner kilometer, til Jupiter 780 millioner kilometer og til Saturn 1,4 milliarder kilometer. Letemetoden har funnet planeter med masse fra fem ganger Jordens og opp til 10 ganger Jupiters. Rene kopier av Jorden har altså ikke vært mulig å registrere denne gangen.

Pressemelding fra ESO

En ny Mars

Men slike planeter er Kepler i stand til å finne! I dag offentliggjøres oppdagelsen av det til nå minste solsystemet som er funnet.

Rundt den røde dvergen KOI-961 har forskerne ved hjelp av Kepler oppdaget tre planeter med diameter på henholdsvis 0,78, 073 og 0,57 ganger Jordens. Den minste planeten er omtrent på størrelse med Mars i vårt solsystem. Disse planetene består av stein, men er såpass nær den røde dvergen at de er for varme for livsformer.

Stjernen og planetene er så små at systemet ligner mer på Jupiter og dens måner enn på vårt solsystem.

Kunstnerisk fremstilling sammenligner KOI-961 og dens planeter med Jupiter og den største måner. Illustrasjon: Caltech

Fantastisk mangfold!

Til sammen viser disse oppdagelsene at det finnes ekstremt mange planeter og veldig mange av disse er steinplaneter. Da er sjansen også ganske stor for at det finnes mange slike planeter i beboelig sone der liv, slik vi kjenner det, kan oppstå og trives. Letingen etter planeter og mulige livsformer vil i 2012 gå inn i en ny fase og være mer spennende enn noen gang!

Pressemelding fra NASA

Publisert i exoplaneter | Kommentarer er skrudd av

Fyrverkeri, verdensbegivenhet og leting etter liv

Skrevet 30. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Året som kommer vil på flere måter gå inn i historien som et astronomisk vendepunkt, både når det gjelder himmelfenomener og letingen etter livsformer.

Allerede fire dager inn i nyåret får vi et ekte, kosmisk nyttårsfyrverkeri. Men høydepunktene av verdenshistorisk kaliber kommer 6. juni med den siste Venus-passasjen i vår tid og 6. august med landingen av et avansert laboratorium på Mars.

Nedenfor finner du en oversikt over noen av begivenhetene vi kan glede oss til i verdensrommet i 2012. Se også hovedsiden om Venus-passasjen.

Nyttårsfyrverkeri

Meteorer fotografert fra Italia i 1998. Foto: Lorenzo Lovato

Om morgenen den 4. januar inntreffer den årvisse meteorsvermen Kvadrantidene. Opptil 120 stjerneskudd ventes per time og med maksimum før morgengry. Ofte forsvinner mange stjerneskudd i kraftig månelys, men denne gangen går Månen ned i 5-tiden i Sør-Norge og 8-tiden i Nord-Norge. Dermed blir den kraftigste delen av svermen nesten ikke berørt av månelyset.

Forskere som varsler meteorsvermer antyder aller høyest aktivitet kl. 08.20 norsk tid. Da begynner himmelen å bli for lys i Sør-Norge, så det ideelle er å kikke etter stjerneskudd fra 6-tiden og frem til det begynner å lysne på himmelen. Meteorene ser ut til å strømme ut fra et punkt høyt på sørøst-himmelen.

Det lønner seg å finne et mørkest mulig sted langt unna kunstig belysning for å oppleve fenomenet, kle seg godt og kikke på en størst mulig del av himmelen samtidig. Du bør være tålmodig fordi nattsynet først kommer etter en stund og stjerneskuddene også kommer i rykk og napp. I snitt kan det bli to i minuttet.

Meteorene i kvadrantidene skyldes støvkorn fra som kommer inn i atmosfæren med 41 km/s, 148 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden. Vanligvis stammer støvkornene i slike svermer fra kometer som etterlater støvhaler på sin ferd gjennom Solsystemet. Men kilden til Kvadrantidene har vært vanskelig å fastslå, men asteroiden 2003 EH1 er foreslått. Den kan igjen stamme fra komet C/1490 Y1 som ble observert av kinesiske, japanske og koreanske astronomer for mer enn 500 år siden. Når kometer går tomme for støv og gasser omdannes de noen ganger til asteroider.

Kvadrantidene blir en av årets aller flotteste stjerneskuddsvermer.

Mini midnattssolformørkelse

Formørkelsen slik den vil fortone seg fra Longyearbyen. Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Natt til 21. mai inntreffer en liten midnattssolformørkelse som er synlig i Nord-Norge og på Spitsbergen. Over nordlige deler av Stillehavet blir dette en ringformet solformørkelse. På Spitsbergen blir opptil 11,5 prosent av Solen dekket av Månen.

Detaljer, tider og lokaler forhold i Norge.

Mer informasjon om formørkelsen.

Verdensbegivenhet: Venus-passasje

Planeten Venus på vei over solskiven i juni 2004. Foto: astronomi.no / Andreas Øverland

Den 6. juni inntreffer den største himmelbegivenheten i 2012 og faktisk en av de største og viktigste himmelbegivenhetene på Jorden i vårt århundre! I mer enn 6 timer sklir planeten Venus over solskiven som en sort flekk som vi alle kan se med solformørkelsesbriller. Dette blir den 7. gangen i menneskehetens historie at noe slikt er observert og den andre gangen folk flest har kunnet oppleve det merkelige og enestående skuet.

I 1769 reiste ekspedisjoner bokstavelig talt Jorden rundt for å observere en Venus-passasje. Grunnen var at passasjen gjorde det mulig å måle avstandene i verdensrommet. Og det lyktes! En av ekspedisjonene gikk for øvrig til Vardø i Norge.

Venus på vei ut av solskiven. Legg merke til atmosfæreringen rundt planeten! Foto: SST / astronomi.no

Venus-passasjer forekommer i par med åtte års mellomrom og så er det langt over 100 år til neste gang. De forrige Venus-passasjene fant sted i 1882 og 2004 og den neste igjen i desember 2117. Under passasjen passerer litt sollys gjennom de ytre delene av planetens atmosfære og får nærmest fingeravtrykk av stoffene i atmosfæren. På samme måte studeres atmosfæren på planeter rundt fjerne stjerner og dersom det skulle bli funnet større mengder fritt oksygen eller ozon i atmosfæren på en jordlignende planet i beboelig sone vil det være et sikkert bevis på livsformer!

Venus-passasjen blir derfor en levende demonstrasjon av metoden som har størst sannsynlighet for å gi oss bevis for livsformer den nærmeste tiden. Exoplanetene som studeres på denne måten blir stort sett identifisert med romobservatoriet Kepler.

Dette observatoriet kan også ventes å gjøre ekstremt interessante funn i 2012. Flere jordlignende planeter ble funnet i 2011, se for eksempel denne saken.

Her finner du den norske hovedsiden om Venus-passasjen 6. juni 2012.

Der kommer det også oppgaver for skolene, informasjon om arrangementer, webcaster osv.

Opplev denne ekstraordinære himmelbegivenheten – det kommer ingen flere muligheter i vår tid!!!

Dette er et fenomen som kommer til å bli omtalt i generasjoner fremover og som vil bli skrevet om i lærebøker, leksika og på nettet. Den 6. juni 2012 har vi muligheten til selv å oppleve denne historiske begivenheten. På nettstedet http://www.astroevents.no/venus060612.html vil det frem mot begivenheten komme masse informasjon om hvordan passasjen kan oppleves, hvorfor den er så spesiell og hva man kan gjøre og oppleve under den.

Venus på vei ut av solskiven i juni 2004. Foto: astronomi.no / Horten natursente

Leting etter liv

I 2012 kommer letingen etter liv i verdensrommet til å bli trappet opp ytterligere noen hakk. Kepler finner tusenvis av planeter for tiden og flere titalls planeter av jordlignende type. Men i høst ble grunnlaget for et annet, ekstremt spennende prosjekt. Det store forskningslaboratoriet Curiosity ble 26. november sendt mot Mars. Landingen forventes å finne sted 6. august 2012 og en uhyre spennende leting etter spor av livsformer på Den røde planet begynner.

Les mer om prosjektet her og ikke minst, se filmen av hvordan landingen vil finne sted!

Kepler-22b er en planet som befinner seg godt inne i sin beboelige sone rundt en sollignende stjerne. Den er den minste som hittil er funnet i en beboelig sone. Illustrasjon: NASA/Ames/JPL-Caltech

Stjernedryss i august

I det nattehimmelen i Sør-Norge begynner å mørkne igjen etter sommeren inntreffer en av årets kraftigste meteorsvermer, Perseidene. Det er nesten ikke måne og forholdene ligger til rette for at opptil 100 stjerneskudd kan oppleves per time i mørke deler av Sør-Norge. Svermen varier i mange dager, men maksimum inntreffer 12. august.

– og i desember!

Svermen Geminidene har generelt blitt flottere og flottere de siste årene og i 2012 forstyrres den ikke av månelys. Opptil 120 stjerneskudd i timen eller mer kan ventes fra helt mørke steder. Maksimum inntreffer på kvelden 13. desember og natt til 14. desember. Svermen kunne derfor godt omdøpes til Lucia-svermen!

Les mer om Geminidene på www.astroevents.no. (data gjelder for 2011).

Kraftig meteor fotografert av Arne Danielsen i 1998. Foto: Arne Danielsen

Ikke Jordens undergang!

I noen år har det vært mye «styr» med at noen mener at Jorden vil gå under 21. desember 2012 fordi Mayaenes kalender slutter da. Det er i hvert fall ingen astronomiske eller fysiske grunner til at noe problematisk skal skje med år planet, men denne dagen inntreffer vintersolverv kl. 12.12 norsk tid og det vil igjen snu mot lysere tider!

Publisert i exoplaneter, himmelfenomen, Mars, meteorer, romforskning | Kommentarer er skrudd av

Jordlignende planeter oppdaget

Skrevet 21. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Med romteleskopet Kepler som i over to år har blitt brukt til å lete etter jordlignende planeter rundt andre stjerner har forskere nå funnet de første planetene som er på Jordens størrelse eller mindre.

Sammenligning mellom planetene som er oppdaget og Venus og Jorden. Illustrasjon: NASA/Ames/JPL-Caltec

Planetene kalles Kepler 20e og Kepler 20f er så nær sin moderstjerne at det er sydende hett og de er langt utenfor del såkalte beboelige sonen der vann kan være i flytende form. Det er derfor svært lite sannsynlig at liv finnes på disse objektene. Men de er de minste exoplanetene som til nå er bekreftet funnet rundt en sollignende stjerne.

Oppdagelsen er en milepæl i letingen etter planeter som ligner vår egen. Antagelig består de nyoppdagede planetene av stein. Kepler 20e er litt mindre enn Venus og har en diameter som er 87 % av Jordens. Kepler 20 f er 3 prosent større enn Jorden. Planetene tilhører et system med fem planeter som er omtrent 1000 lysår unna i stjernebildet Lyren.

De to planetene bruker henholdsvis 6,1 og 19,6 døgn på et omløp rundt moderstjernen, så året er ekstremt kort der! Årsaken er at planetene er svært nær moderstjernen og temperaturen er deretter: Drøyt 400 grader og 760 grader.

Planet funnet i beboelig sone.

NASAs pressemelding om denne oppdagelsen.

Publisert i exoplaneter | 4 kommentarer

Julestjernen leder frem mot verdensbegivenhet på himmelen

Skrevet 21. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Etter solnedgang har planeten Venus begynt å bli iøynefallende på sydhimmelen, akkurat i tide til å opptre som årets «julestjerne». I ukene og månedene som kommer vil Venus bli stadig flottere på kveldshimmelen – helt til den på forsommeren forsvinner i sollyset og passerer over solskiven. Denne Venus-passasjen blir en av de viktigste himmelbegivenhetene i det 21. århundret!

Siden Venus går i en bane innenfor Jorden, har den faser akkurat slik Månen har. Når Venus står på bortsiden av Solen, er den "full", men kan da ikke sees fordi sollyset blender oss. Når Venus står lengst mulig unna Solen, på høyre eller venstre side, er den omtrent halv og mest lyssterk. Illustrasjonen viser også at jo større Venusfasen er, jo lenger unna er Venus og jo mindre er den i utstrekning på himmelen. Når Venus er nærmest Jorden, ser vi bare dens mørke bakside. Dette skjer blant annet 6. juni 2012 når Venus passerer over solskiven. Illustrasjon: Torbjørn Urke

I Solsystemet er Jorden den tredje planeten utenfor Solen. Merkur og Venus går i baner innenfor oss. Det kan merkes på flere måter: De kan aldri stå særlig langt fra Solen på himmelen og er synlige enten før soloppgang eller etter solnedgang – dersom de er synlige i det hele tatt. Med teleskoper kan man se at disse planetene har faser som minner som månefasene. Årsaken er at vi ser deler av nattsiden på planetene.

Fasene til Venus det kommende året. Øverst til venstre 20. desember 2011, øverst til høyre 20. mars 2012, midten til venstre 29. mai 2012, midten til høyre 17. juni 2012, nederst til venstre 20. september 2012 og nederst til høyre 20. desember 2012. Illustrasjon: www.astroevents.no / Knut Jørgen Røed Ødegaard

En sjelden gang kan Merkur og Venus passere rett over solskiven sett fra Jorden. Med Venus skjer dette ytterst sjelden og Venus-passasjen 6. juni 2012 blir bare den 7. som er observert noen gang.

På www.astroevents.no kan du lese mer om Venus-passasjen og her kan du se en film som viser hvordan Venus endrer seg det kommende året.

Filmen viser hvordan fasene til Venus endrer seg fra nå og ut 2012. Midt i filmen ser vi bare nattsiden til planeten og da passerer den over solskiven. Legg merke til at planeten er størst når den har minst fase. Årsaken er at Venus da er nærmest oss. Animasjon: www.astroevents.no / Knut Jørgen Røed Ødegaard

Før helgen hadde kometen Lovejoy et ytterst dramatisk stevnemøte med Solen. Mot alle odds overlevde kometen og den er nå et flott syn fra sydlige breddegrader. Du kan se de helt unike filmene av nærpasseringen av Solen er.

Publisert i himmelfenomen, Venus | Kommentarer er skrudd av

Kometen overlevde!

Skrevet 16. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Det ser ut til at komet Lovejoy som i natt stupte inn mot et ekstremt nærbesøk hos Solen mot alle odds overlevde den enorme heten! Ihvertfall viser bilder at kometen forsvinner vekk fra Solen igjen.

Kometen har passert. Den blender kameraet (derfor streker) til høyre for Solen. Ned til venstre for Solen ser vi restene av halen som oppstod da kometen nærmet seg Solen. Foto: SOHO/ESA/NASA

Komet Lovejoy på vei inn mot Solen. Vi ser den enorme halen av stoffer fra kometkjernen. Hodet og kjernen til kometen er allerede bak skiven som beskytter kameraet mot den intense solstrålingen. Den hvite sirkelen viser hvor Solen befinner seg. Foto: SOHO/ESA/NASA

Bildet viser kometen rett før den kommer inn mot Solen.

I flere dager har astronomer over hele verden med forbløffelse og fascinasjon fulgt kometen på dens ferd inn mot det som var ventet å være en sikker undergang. Årsaken er at kometer i praksis er skitne snøballer, fulle av is, frosne gasser, støv og steiner. Den intense heten fra Solen fordampet vekk is og gasser i et forrykende tempo og gjorde at kometen i går, på vei inn mot Solen, var ekstremt lyssterk og vokste i utstrekning til å bli Solsystemets nest største himmellegeme, etter Solen.

Filmer av stupet og turen vekk fra Solen finnes på www.bangirommet.no.

Dette er den største og mest lyssterke kometen på minst 32 år som er observert på vei inn mot Solen.

Publisert i komet, Solen | 9 kommentarer

Snurrer Venus saktere?

Kraftig nordlys ventes tirsdag kveld

Nordlys i helgen?

Er Vesta den minste steinplaneten i Solsystemet?

Nytt syn på berømt, kosmisk fødestue

Revolusjonerende planetoppdagelser

Fyrverkeri, verdensbegivenhet og leting etter liv

Jordlignende planeter oppdaget

Julestjernen leder frem mot verdensbegivenhet på himmelen

Kometen overlevde!

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta