Nordsjørittet

   
Jeg har ikke trent på en uke. Først ble jeg syk, så reiste jeg til Tyskland. Og det lå ikke helt til rette for å ta med joggesko i kofferten, for å si det sånn. Jeg er en godværsjogger, og slapsete snøføre i Berlin frister lite. Les videre →

Hver uke får jeg mail fra spinningtreneren min. Det er ganske inspirerende, men også litt skremmende. For akkurat den mailen viser at dette er seriøse saker, vi leker ikke syklister, liksom. I ukens mail gjorde instruktør Kjetil meg og alle de andre ivrige hobbysyklistene oppmerksomme på hvor liten tid vi egentlig har igjen før rittet. Les videre →

Jeg har krasja. I sengen. Og per definisjon gått fra å være halvsjuk til helsjuk. Ingenting er mer irriterende enn å bli sjuk når det minst passer. Så de hadde vel rett da, smartingene på jobben som sa at man skulle ta det rolig når kroppen ikke er helt seg selv. Men det er for sent nå. Les videre →

Les videre →

Jeg har begynt å hangle, rent helsemessig, før jeg er skikkelig igang! Jeg kan ikke si at jeg er syk, bare sånn passe puslete. Og nå som jeg var så innstilt på å trene masse! Les videre →

Mitt lokale treningssenter har startet med egne spinningtimer for oss som skal sykle Nordsjørittet. For mange handler det jo om å komme fortest mulig til mål, så jeg var klar for en skikkelig tempo-time. Men dengang ei.
– Styrke i hvert tråkk. Saaaakte! Tuuuuungt! Det er her dere legger grunnlaget. Instruktør Helmer lærer villig vekk sykkelteknikk.
Jøss, tenker jeg. Her er det virkelig mye å lære. Å kunne sykle er åpenbart ikke nok. Derfor sitter vi der, da. En god gjeng som skal lære å sykle på nytt. Med masse motstand mens vi tråkker saaaakte og tuuuungt rundt. Det er slitsomt!
Og jammen oppdager jeg ikke noen ukjente muskler i leggen også.
– Det dere setter inn på konto nå, kan dere ta ut igjen under Nordsjørittet, sier Helmer oppmuntrende.
Jeg håper han har rett.

Bare så det er sagt: jeg har faktisk trent en del i det siste. Spinning, styrke og en joggetur i ny og ne. Jeg er definitivt ikke i toppform, men jeg har nok selvtillit til å tro at jeg er i tålig god form. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Selvtilliten har fått seg en knekk, og her er årsaken: Jeg skal altså sykle Nordsjørittet, og du kan følge meg på veien dit. Vi tenker at dette kan bli både morsom og informativ radio og nettsider for deg også – enten du skal sykle ritt selv, eller ønsker å komme i bedre form. Vel, det startet ikke så veldig morsomt for meg. For vi er nemlig testet. Formen skal dokumenteres slik at fremgang kan måles. Og testene er nådeløse. Melkesyretesten var et mareritt. Det var rett før jeg ropte på mamma. Kondistesten var lang og vond, men jeg slo i allefall Morten, og det er mitt lille lyspunkt. Kroppsanalysetesten var bunnløst ærlig. Jeg er for mye av alt. Og mer er det ikke å si om den saken. Men sånn er det vel med alle som skal mestre noe – de brytes ned før de bygges opp.
Jeg bretter opp ermene: herfra kan det bare gå en vei!