Slitne sykkelkamerater

Mange synes det er pyton å trene spinning inne. Jeg synes det er genialt. Det krever minimalt med utstyr, du slipper å bekymre deg for vær og vind – og ingen merker om du har en dårlig dag og egentlig ikke henger med. Vi kommer jo samtidig i mål, uansett. Men det beste av alt er at man blir kjent med mange hyggelige mennesker med samme mål og interesse. Anders, for eksempel, sitter alltid på min venstre side på onsdagene. Først var vi forsiktig på hils. Nå er vi dus, som de sa i gamle dager. Utveksler morsomheter før timen er i gang og har det riktig trivelig! Men når timen starter er det alvor. For når vi sykler for harde livet kjenner jeg konkurranseinnstinktet slå inn. Ikke søren om Anders skal slå meg! Øker han tempoet, følger jeg etter. Bare så synd at Anders ikke har fått plass i Nordsjørittet. Jeg hadde trengt ham foran meg!