Det var ikke slik presidentvalget skulle ende, i hvert fall ikke slik de som startet det hele for snart halvannet år hadde tenkt seg det. De kjempet med livet som innsats for å få lov til å velge, men endte opp mot en kandidat som i et tiår tjente avsatte president Hosni Mubarak lojalt og en annen som tilhører ledersjiktet i Det muslimske brorskapet. Men det er der Egypt er: Ahmed Shafik på den ene siden og Muhammed Morsi på den andre. I midten står flertallet av egypterne som til helgen må velge mellom kandidater de ikke stemte på i den første runden.
Islamisttrusselen
Valgkampen i sluttspurten har vært moderne, den har vært negativ: Ahmed Shafik har viftet med islamisttrusselen, konstant. Han har sagt at det ikke går an å stole på Det muslimske brorskapet, at Egypt trenger en president som har Kairo som sin viktigste by, ikke Jerusalem og han har sagt at ved å stemme på Mursi, velger man ikke en person, men en organisasjon. Hvem vil da egentlig lede landet: Vil det være Mursi eller vil det være Khairat al-Shater som er den mektigste mannen i Brorskapet og hva med Mohammed Badie som formelt sett har den høyeste posisjonen? Hos mange egyptere er dette en retorikk som går hjem. Brorskapet klarte bare å samle sine kjernevelgere i første runde og har mistet mesteparten av godviljen de hadde i etterkant av oppstanden på Tahrir. I parlementsvalget fikk de nesten 50 prosent av stemmene, i presidentvalget bare rundt 25 prosent.
Det gamle regimet
Problemet er at avsenderen av dette budskapet ikke er særlig troverdig i manges øyne. Han klarte riktignok å samle rundt 24 prosent av stemmene, nærmere 5 millioner stemmer, dersom valget gikk riktig for seg, men resten av velgermassen valgte en kandidat som på en eller annen måte var knyttet til oppstanden mot Mubarak. Derfor har Mursi og Det muslimske brorskapet effektivt fokusert på Shafiks bånd til det gamle regimet, og snakket mindre om seg selv og hva de vil gjøre med Egypt. De fleste som har vært involvert i oppstanden, og det gjelder absolutt ikke bare folk knyttet til Brorskapet, frykter at med Shafik som president vil restene av Mubarak-staten ikke bare vil overleve, men slå tilbake med frie hender.
Den dype staten
Jeg følte selv på kroppen en ørliten flik av det som det har blitt populært å kalle den dype staten her i Egypt, altså alle de forskjellige sikkerhetsorganisasjonene og etterretningsorganisasjonene som har blitt skapt av Mubarak og hans forgjengere. Under en demonstrasjon på flyplassen mot Shafik mandag dukket de opp. Jeg forsøkte å intervjue en flyplassansatt som klaget på korrupsjon – Shafik var luftfartsminister i nesten ti år, fra 2002 til 2011 – men det tok ikke mange minuttene før en kraftig sivilkledd kar i rosa skjorte tok meg i armene og geleidet meg unna mens en annen, også han tilforlatelig kledd, skulle slette opptakene mine. Det var som et gufs fra revolusjonsdagene da det var tilnærmet umulig å jobbe noe annet sted enn inne på Tahrir-plassen.
Mistenksomhet mot Brorskapet
Hva så med Brorskapet? Selv om de surfer på en bølge av motstand mot det gamle regimet, har de ikke klart å overbevise på egen hånd. Siden Tahrir-dagene har de brutt flere løfter, de sa for eksempel at de ikke skulle stille med en presidentkandidat, og budskapet tidlig i valgkampen har vært konsentrert rundt islamske slagord og løfter om å innføre sharia, islamsk lov. Det gjør at de aller fleste kristne kopterne, i underkant av 10 prosent av befolkningen, kommer til å stemme på Shafik. Organisasjonen framstår også som maktsulten, og mange egyptere er mistenksomme til deres egentlig motiver.
Hvem vinner?
Etter fadesen i forkant av første runde, har Egypts meningsmålingsinstitutter klokelig holdt seg unna denne gangen. I motsetning til gjennomanalyserte valg i Europa, er det alltid overraskelser i Egypt. De fleste antar at Mursi har best muligheter, men det kan ikke utelukkes at Shafiks skremselsargumenter og Brorskapets linje har hatt effekt, på de kristne, på muslimer med et annet syn på religion enn brorskapet. Egypts sufi-muslimer har for eksempel tatt til orde for å stemme på Shafik. Et viktig spørsmål blir også hvor mange som kommer til å stemme, det har vært tatt til orde for boikott fordi valget mangler legitimitet og fordi de to kandidatene ikke speiler det egentlig Egypt, samt frykten for valgfusk.
Ingen grunnlov på plass
Men når alt kommer til alt: Kanskje er ikke presidentvalget er det viktigste valget. For samtidig som Egypt forbereder seg på å velge en president, har det også vært en intens kamp rundt den nye grunnloven. De sekulære og liberale partiene beskylder Brorskapet for å ville dominere komiteen som skal skrive den. Et kompromiss ble nådd, men det er fortsatt strid om hvem som skal sitte der, og bak vifter det fortsatt regjerende militærrådet med å gjeninnføre grunnloven fra 1971.
Og som ikke det skulle være nok, torsdag 14. juni, to dager før valget begynner, skal en rettsinstans avgjøre om Shafik har rett til å stille som kandidat. Det islamist-dominerte parlamentet vedtok nemlig en lov i april om at de som har hatt viktige posisjoner de ti siste årene under Mubarak, ikke kan stille til valgte embeter. Det var en lov direkte rettet mot Shafik
Forvirret?
Vel, du er ikke alene. En tegning i den uavhengig avisen Shourok med tittelen ”Egypts tilstand” viste en masse sammenhengende krusseduller. Forandringene som skjer i Egypt er dype, omveltningene voldsomme og vil prege landet og regionen i lang tid framover. Det er bare å holde seg fast.
