Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

Da skal de 5 siste låtene skal øve for siste gang før generalprøvene starter på mandag. Akkurat nå ser avstemmingen over hvilke ti låter fra denne semifinalen som går videre slik ut:

Russlands stødighet i fremføringen er på høyde med landets størrelse. Gigantisk med andre ord. Hadde det ikke vært for dagens politiske situasjon hadde dette vært seierkandidat de luxe, jeg tror de gjør det bra, men det er vel mange nok som ikke liker dem godt nok til å vinne. Sjelden har vi sett og hørt en slik stemmeprakt i Eurovision.

Danmark stiller med en litt gammeldags gladlåt, vi får håpe de sprer sine gladvibber godt, ingen av dem treffer hardt nok til å ramme meg. Jeg synes dette er slitsomt og anmasende og når de i tillegg er rimelig sjarmløs på scenen føles det i grunn best når låten er over. Men, låten er fartfylt nok til at de ganske sikkert når finalen.

Albania måtte endre låt da den komponisten av låten som vant den lokale finale plutselig ikke fant Eurovision som en verdig arena for sin låt. De valgte en vokalvanskelig låt i stede, og bra vokalprestasjon til tross, dette blir mye skrik og lite musikalsk ull dette. Jeg vil neste påstå at dette blir litt slitsomt i lengden.

Romania pøser på med melankolske undertoner i sin låt. Og selv om det for det meste synges på rumensk forstår man at det er mye smerte innvolvert her. Dette griper meg veldig og dette er en meget sterk fremføring. Denne tror jeg vil gjøre det veldig bra og komme høyt opp på resultatlisten.

Georgia avslutter og er den siste ingrediensen i andre semifinales fruktkompott. Denne frukttypen er ikke helt moden enda og er i grunn litt for lite moden til å spises. Hun klarer ikke å eie scenen alene der hun står. Riktignok hører vi at hun har korister, men de er gjemt i kulissene. Dette er tøft og sterkt, men hele fremføringen skriker høyt etter mere action på scenen. Nå er det bare mørkt, dystert og bråkete.

En ny runde med låter og den billedsettes med det eneste av gratis mat som er sunt her:

Estland er en av de store favorittene og dette er jo en småtrivlig låt, men artistene ser ut som om de er sendt på scenen med tvang og at dette er noe av det mest utrivelige de har gjort noen gang. Hvis de skjerper seg på det området kan dette bli bra, men dette fenger uansett ikke meg så de får gjøre sceneflørten sin uten min begeistring knyttet til den.

Makedonia er forsåvidt en kul og moderne låt, dessverre for dem får de ikke helt til å få flyten inn i låten sin. De virrer rundt på scenen og den tre amerikanske koristene de har brakt inn bringer lite ekstra verdi både til låten og fremføringen. Det skal sies at stemmemessig er dette absolutt akseptabelt og innenfor.

Serbia går for more is even more beautiful. Og det funker som bare juling og med oppsatt hår ble også helhetsinntrykket så mye bedre. Etter en rolig start tar dette helt av og fansen kommer til å gå berserk foran scenen er jeg helt sikker på. Og stor stemme på damen gjør dette til en stor opplevelse på alle måter.

Ungarn gir oss en enkel og grei og nydelig sang. Og for meg fungerer denne som bare juling. Det er så deilig å høre en rolig, rett fram sang som ikke trenger masse spesialeffekter for å fungere. Jeg vet at mange synes dette er drit kjedelig og jeg er vel redd at begeistring ikke holder til å få dem til å skifte mening.

Hviterussland sin låt er vel forsåvidt fengende nok den, men den klarer ikke å fenge meg spesielt mye er jeg redd. Fiolinspillere fra dette landet har gjort det skarpt i Eurovision før, disse skal nok få slite til å få spillejobb neste lørdag er jeg redd. Fremføringsmessig er dette tamme greier fra dette landet i grunn, mange som har tonet ned ting i år.

Vi har snudd semifinale-bunken og starter på nytt med første land ut i år Moldova.

Men først, en blomst til årets arrangørland Østerrike, dette gjør de på en utmerket måte.

Moldova starter ballet og dette er en fartsfylt åpning. Jeg liker dette, men det spørs om det europeiske publikummet på en allminnelig tirsdagskveld synes dette er like stas. Og litt T-skjorte-avrivings-trøbbel til tross, dette funker bra på scenen.

Armenia fremfører låten sin med bravur, men det blir for skrikete og svulstig for meg. Dette skal liksom ikke være politisk og så er det noe av det mHest politiske noengang fremført på en Grand Prix-scene. Sa jeg at kostymene var nitriste også?

Belgia har en veldig kul låt og en veldig kul fremføring. Muligens bitte litt stillestående og veldig sort/hvitt, likevel veldig gjennomført. Er vel en smule redd for at dette kanskje er litt for moderne for den alminnelige Grand Prix-seer.

Nederland har skiftet kostyme til noe mye mere tekkelig og mye kjedeligere. Låten er fortsatt fin den, hun synger stødig og bra, men den blir passe repetitiv og kjedelig utover låtens gang. Det er noe uforløst over hele sangen liksom.

Finland er noe helt for seg selv. Låten er grei nok den, ikke plagsomt pønkete spør der meg. Men, resten blir bare litt snålt. Jeg lurer veldig hva seerene fra de landene som kan stemme på tirsdag kveld synes om dette. Tror de fleste  vil stå over.

Hellas blir en dark horse i år. Fremragende fremføring trekker veldig opp her, utrolig bra stemme på damen og flott kjole. Her er det ikke mye å trekke for i helthetsvurderingen. Har våre venner fra Hellas råd til å arrangere en ny finale 10 år etter sin første seier?

Så skal andre semifinales 5 siste sanger og opptredener avsløres. Velger å bildelegge dette med en kjole som vil konkurrere med Debrah om fineste kjole i år:

Årets Latviske artist stiller med dete mesterverket. Over til låtene.

Sverige kjører sin låt nesten lik den ble fremført i svensk finale og ikke uventet er dette bunnsolid på alle punkter. Riktignok har strekmannen lagt litt på seg, men det må til når man kopierer andre. Men, personlig synes jeg dette er en kjedelig og intetsigende låt og ingenting her gjør inntrykk på meg. Men, den vil kjempe i toppen nok en gang til tross for min manglende entusiasme.

Sveits prøver til en forandring med noe som er en smule eksotisk. Jeg liker det, men er ikke like sikker det vil gå like bra hjem i den tusenvis av hjem rundt omkring i Europa. Stemmemessig er hun litt ute å kjøre av og til, men redder seg greit de ho inn. Bruk av kjolen som effekt er heller ikke nytt i denne sammenhengen heller. Liker denne eksotiske powerballeden jeg med mye trommer jeg.

Kypros roer det hele ned ganske så mange hakk. Og dette er usannsynlig behagelig og vakkert å høre på. Deilig å høre en enkel og rett frem fin sang. Stødig vokal trekker veldig opp, han har fortsatt litt å gå på med kameraflørten, men det satset vi på at sitter neste torsdag. Og av årets artister som har valgt å ta en Conchita (være helt alene på scenen) så klarer han dette best.

Slovenia, hva er det med disse hodetelefonene? En av årets mest moderne og kuleste låter, men hodetelefonenen de har på seg ser passe teite ut på en Grand Prix-scene. Ser vi bort fra dette er det veldig lite å utsette på fremføringen og den kvinnelige vokalisten har en herlig særegen  stemme og man blir i godt humør av låten. Skal vi satse på Slovenia´s beste plassering noensinne?

Polen avslutter andre semifinale og for en avslutning. En ganske så typisk emosjonalle ballade, men her er det høy kvalitet på fremføringen. At hun sitter i rullestol gjør absolutt ingenting og hun har en av de lekreste kjolene i år. Jeg er jo veldig svak for melankolske ballader og denne kommer til å ende langt opp på min liste.  Håper mange er enige med meg.

Siste bunch med semifinale-sanger skal vi igjennom i dag og siden noen av dagens sangere er av det unge kjekke slaget får vi billedsette det med denne karen fra kulturhistorisk museum.

Israel gir oss en fartsfylt start på dagen. Litt utrolig at denne «voksne» karen bare er 16 år gammel. Mulig det er litt for tidlig på dagen for han de han ikke stråler like mye som sangen krever. Men, det tror jeg han får til når det blir alvor og med hopper rundt med sine 5 danseglade venner på scenen.

Latvia har nok en av årets mest sære låter og da er jeg straks ombord. For en stemme, for en kjole, for en dame og for en kule back-drop. Her stemmer bare absolutt alt og en låt hoppet plutselig veldig mange hopp opp på min liste. Jeg bare elsker når noen gjør noe så anderledes.

Aserbadsjan stiller med en på alle måter storslagen låt, skrevet av svensker, men den klarer dessverre ikke å fenge meg. Sangeren ser litt shabby ut og blir en rar kontrast til de stramme ballettdanserene han har med seg på scenen. Fjorårets dårlige plassering blir nok likevel ikke repetert, fint for dem.

Island stiller med en sterk låt, artisten synger bra og stiller barfotet. Det trekker en del ned at hun har en veldig barnslig kjole på seg. Og flott vokal-presentasjon til tross og bra innsats på scenen, dette blir kjedelig og langtekkelig på meg og dette ble i grunn tre lange minutter for meg.

Før jeg dro til hallen så stakk jeg innom kulturhistorisk museum på veien. Masse malerier av kjente malere fra 1600 og 1700-tallet + mange ting fra romersk og egyptisk tid. Her er noen eksempler:

Alexander Rybak har bursdag, det er 20 år siden vi vant vår andre seier i Eurovision Song Contest og Norges har har sitt beste første øvelse på mange år.

Alt satt som et skudd og på pressekonferansen gjorde de også en veldig god figur og den var også veldig godt besøkt. Og naturligvis var de omsvermet når det var tid for selfie med dem:

Og for å toppe det hele så vant Norge presseavstemning på dagens låter. Kan det bli bedre.

Må feire at det i dag er 20 år siden Norge fikk sin andre seier i Melodi Grand Prix. Min tredje internasjonale finale og min første seier tilstedeværende i hallen:

Men, over til låtene.

Malta viser med all tydelighet at den østerriske vinneroppskriften tydeligvis falt i smak. Stor stemme og helt alene på scenen håper man funker der i gården, eller der på øya burde jeg vel si. Og dette er slettes ikke verst dette, lite å utsette vokalmessig og hun løfter en ikke altfor spennende låt ganske mange hakk.

Norge har øvd og dette var bærre lekkert. Jeg har så mye frysninger nedover ryggen at jeg muligens må rekvirere ett varmeteppe for å få kroppstemp eraturen opp på normalt nivå. Dette er så gjennomført, men samtidig også med det lille geniale inntrykket av at de rusler litt tilfeldig rundt på scenen. Ganske enkelt genialt dette. Og kostymene, jeg vurderer å innføre ekstra terningskast for dette mesterverket.

Portugal skal ha takk for at de valgte denne låten. Den gjør den norske låten enda ett hakk bedre. De skal ha kreditt for å synge på sitt eget språk, men låten er så håpløst intetsigende at jeg blir litt trist på deres vegne. Fremføringsmessig er det absolutt akseptabelt, men man gjør ikke gull ut av gråstein uansett.

Tjekkia avslutter dagens bunch av låter. Og for en avslutning det ble. To fantastiske stemmer som passer perfekt sammen og de finner sammen til slutt. På første prøve hang skoene seg fast i slepet på kjolen og da tok hun resolutt av seg skoene midt under sangen. Uansett dette uhellet, en flott musikalsk opplevelse og de fortjener sin første finaleplass.

Så starter vi med semifinale 2, men før jeg dro til hallen var jeg innom en tilstelning for åpningen av Euro Fan Cafe og for å feire den Østerriske klubbens 20-års jubileum. Og da traff jeg denne damen:

Litauen gir andre semifinale en fargerik, fartsfylt og sjarmerende start. Dette søte paret øser ut gode vibber til meg og jeg blir i godt humør ut av det. Dessverre gjør regissøren maksimalt lite ut av opptredene på scenen og den gode stemningen kommer heller dårlig frem på TV. Skjerpings regissør.

Irland tar oss med på en virtuell skogstur. Veldig lite å utsette på dette i grunn, men jeg synes låten er ganske så kjedelig. Men, hun skaper en fin stemning ut av det hele og den litt særegne stemmen gjør det hele til i bunn og grunn en helstøpt fremføring. Men, det er tissepausepotensiale her også.

San Marino ber oss tenne lys og til tross for en søt låt og sjarmerende vokalister sliter de mye med å produsere nok kjemi mellom dem. Og måten de blir TV-produsert på gjør ikke saken noe bedre. Andre gang i dag TV-regissøren gjør en dårlig jobb. Heldigvis er dette en prøve så mye kan forberedes. Stemmemessig er det vel også noen hakk forbedringspotensiale også.

Montenegro skuffer ikke. Låten er megabra i utgangspunktet og her er alt utrolig bra gjennomført og det tar seg veldig bra ut på TV. Denne låten vil komme høyt opp på min liste og dette er akkurat slik en balkan-ballade skal fremføres. Sterk, tøff og følelesladet på en gang.

Først av alt må vi gratulere Alexander Rybak med dagen. Han bad meg hilse alle medlemmene i Grand Prix-klubben og ønske dem lykke til med årets Eurovision.

Og i retur gir vi han denne statuen:

Den må riktignok demonteres og sendes, det har vi ikke tid til nå.

Dagens andre høydepunkt er at Norge skal øve for første gang. Alle land som deltar planlegger og øver i timesvis foran dette øyeblikket. Men, det er ikke før man har øvd på scenen her i Wien at man vet om det virker eller ikke. Det som så bra ut på papiret kan bli veldig feil live på scenen. Og siden dette er TV er det også veldig viktig at vedkommende som regissør har skjønt hvilket budskap man vil gi med akkurat sin sang. Nå har Norge og NRK flinke folk i delegasjonen som kommer til å si i fra hvis ting ikke er som det skal, så artistene våre er i de beste og tryggeste hender. Og de trenger bare å konsentrere seg om sine arbeidsoppgaver. Med, andre ord dette tror jeg blir en fin dag.