Så starter vi med semifinale 2, men før jeg dro til hallen var jeg innom en tilstelning for åpningen av Euro Fan Cafe og for å feire den Østerriske klubbens 20-års jubileum. Og da traff jeg denne damen:
Litauen gir andre semifinale en fargerik, fartsfylt og sjarmerende start. Dette søte paret øser ut gode vibber til meg og jeg blir i godt humør ut av det. Dessverre gjør regissøren maksimalt lite ut av opptredene på scenen og den gode stemningen kommer heller dårlig frem på TV. Skjerpings regissør.
Irland tar oss med på en virtuell skogstur. Veldig lite å utsette på dette i grunn, men jeg synes låten er ganske så kjedelig. Men, hun skaper en fin stemning ut av det hele og den litt særegne stemmen gjør det hele til i bunn og grunn en helstøpt fremføring. Men, det er tissepausepotensiale her også.
San Marino ber oss tenne lys og til tross for en søt låt og sjarmerende vokalister sliter de mye med å produsere nok kjemi mellom dem. Og måten de blir TV-produsert på gjør ikke saken noe bedre. Andre gang i dag TV-regissøren gjør en dårlig jobb. Heldigvis er dette en prøve så mye kan forberedes. Stemmemessig er det vel også noen hakk forbedringspotensiale også.
Montenegro skuffer ikke. Låten er megabra i utgangspunktet og her er alt utrolig bra gjennomført og det tar seg veldig bra ut på TV. Denne låten vil komme høyt opp på min liste og dette er akkurat slik en balkan-ballade skal fremføres. Sterk, tøff og følelesladet på en gang.